Fortsatt framover!

Jeg fryktet litt hvordan det ville gå i dag. Jeg skeia nemlig ut i helga, både på lørdag og i går. Ikke sånn kjempemye, men litt. Det var derfor med bange anelser jeg tok steget opp på vekta. Heldigvis viste frykten seg å være grunnløs! Vekta viste 119,2 kg. Det er ned 0,1 kg fra forrige uke, og stabil vekt. Jeg ligger fortsatt foran skjema for denne 3-månedersperioden, så jeg har god grunn til å være fornøyd. Jeg må bare fortsette med å få trent tre ganger i uka og med å holde kaloritellinga i hevd, så går det nok bra, skal du se! (Redigert 23.03 04.03: Skrivefeil. - Jeg trener tre, ikke to ganger i uka!)

En stor dag!

I dag har jeg nådd et av de viktigste og største delmålene mine: Jeg har kommet meg under 120 kg. Dette er symbolsk veldig viktig for meg. I militæret veide jeg 120, og jeg er rimelig sikker på at det er det laveste jeg har vært i voksen alder. Da vekta i dag viste 119,3 kg var det altså grunn til jubel! Siden det verste har jeg nå gått ned 32,7 kg - siden Slankekorpset begynte 14. mars har jeg gått ned 24,6 kg.

Takk til alle dere som har støttet meg så langt! Det har vært veldig motiverende med all den positive oppmerksomheten - det har bidratt til å holde motet oppe i perioder hvor det har vært fristende å gi seg!

Det er fortsatt mye som gjenstår, og jeg kan ennå bare handle begrenset med klær i en vanlig klesbutikk. Første mål nå er å komme meg under 116 - når jeg har klart det, så vil jeg ha lavere BMI enn jeg har hatt noen gang etter at jeg ble utvokst! Jeg håper du fortsatt er med på seilasen!

On the road again

...to success? Dagens innveiing var oppløftende. Jeg hadde fryktet at et helgeseminar på hotell (Hurdalsjøen hotell har bra mat) skulle gå hardt utover vektprosjektet. Den gang ei! Vekta i dag viste 120,1 kg - 0,3 ned fra forrige uke. I tillegg målte jeg magemålet, som jeg skal gjøre hver 4. uke, og det viste også en nedgang på 1 cm fra forrige gang til 134 cm. Det er altså merkbart at jeg nå er på sporet igjen! Hurra!

Den perfekte mann?

For et par uker siden gikk jeg til legen for å sjekke status etter nesten et år med Slankekorpset. Jeg hadde fastet og følte at jeg ble tappet for et par liter blod, så mange blodprøver skulle vi ta. Her var det hele batteriet som gjaldt!

I dag fikk jeg fasiten, og det var ganske artig. Jeg har D-vitaminmangel (men tok en ny prøve i dag for å få det bekreftet), noe som er ganske vanlig i Norge om vinteren. Verdien min var 18, mens normalverdien skal være mellom 50 og 150 nmol/L, så jeg gikk på apoteket og kjøpte D-vitamintilskudd. Om en måned skal jeg tilbake og ta ny prøve og se om jeg har fått retta opp dette ved å ta dobbel dagsdose (dvs. totalt 800 IE/dag) en periode. D-vitaminmangel kan medføre slapphet, så kanskje jeg også får mer energi de kommende ukene?

Bortsett fra D-vitamin, så var altså prøvene mine helt fine. Ikke bare det - i følge legen var det ikke mange som hadde så bra prøver! Det kan godt være han sa dette for å oppmuntre meg, men jeg fikk en utskrift av prøveresultatene mine som viser at jeg er godt innafor normalverdiene generelt. Når jeg i tillegg har perfekt blodtrykk (jeg spurte ikke om verdien) og en hvilepuls på rundt 50, så er jeg altså i strålende form!

Hva testet jeg? Vel, lista er jo kaudervelsk for meg, men den medisinsk interesserte kan sikkert lese noe ut av at alle disse, med unntak altså av fS-vitamin D, var innafor normalen:

• - Vitamin D3
• FS-glukose fastende
• fS-Vitamin D
• Hb
• HbA1c
• P-Glukose
• S-ALAT
• S-ALP (Alkaliste fosfataser)
• S-ASAT
• S-bilirubin
• S-ferritin
• S-Gamma Gt
• S-HDL-kolesterol
• S-kolesterol
• S-kreatinin
• S-LDL-kolesterol
• S-Triglyserider
• S-TSH
• S-Vitamin B12
• Ustix

Tidligere vet jeg at totalkolesterolet mitt har vært over 5,0 (tror det var noe sånt som 5,8 eller deromkring). Det var nå 4,8. Selv om normalverdien er 3,3-6,9, så bør det være under 5. Alle de andre tallene har jeg ikke oversikt over, men det er vel primært kolesterolet legen har påpekt som det eneste tidligere. Jeg ser at jeg kanskje fortsatt har litt lavt HDL-kolesterol (det gode) på 0,9, mens normalverdien er 0,8-2,1, og muligens noe høyt LDL-kolesterol (det dårlige) på 3,5, mens normalverdien er 1,4-4,7. Likevel er dette antakeligvis ikke noe å bekymre seg for.

Jeg er nok ikke perfekt, men til tross for en vekt på ca 120 kg så har jeg en ganske strålende helse akkurat nå, og det er det viktigste! Jeg står fram som jeg stevner!

Makspulstest

I går var dagen opprunnen - jeg skulle ta makspulstest på Centrum Athletica. Etter at jeg først hadde misforstått oppmøtetidspunktet litt og dermed kom tre kvarter for tidlig, så ble vi samlet i resepsjonen og tatt inn på et rom hvor instruktøren ga en liten presentasjon av hva vi nå skulle gjennom. Makspuls er en av de tingene man må kjenne hvis man skal trene med pulsklokke, og fordi de vanlige formlene for å regne ut makspuls bare treffer 6 av 10, så er det en fordel å teste den. Pluss til Studentidretten som sørger for at du får en gjennomgang av hva makspulsen egentlig er før du tar testen!

Så bar det ned i sykkelrommet, hvor vi skulle gjennom en løype med lang oppvarming, så tre drag med progressivt høyere intensitet med solide pauser i mellom. I slutten av det tredje draget skulle vi peise på alt vi hadde og gi maksimalt. Det var fryktelig tungt, selvfølgelig, og jeg måtte gi meg når det begynte å brenne i lungene og halsen. Pulsen stanga i 184, og kom ikke noe høyere samme hva jeg gjorde. Jeg følte ikke beina stivne, men det var altså helt umulig å gi på mer. Jeg var ikke helt fornøyd med det, siden jeg trodde beina skulle si klarere fra, men når jeg tenker over det tror jeg det var helt greit. Det hadde tross alt begynt å prikke i beina rundt 170 i dragene før. Tommelfingerformelen på 220-alder skulle gi en makspuls på 188, mens denne Wikipedia-artikkelen siterer en studie som indikerer at formelen 205,8-(0,685xalder) er mer presis. Og vet du hva? Den formelen tilsier at jeg skulle ha en makspuls på 184. Så selv om det kan være snakk om noen slag feilmargin i den ene eller andre retningen, så er jeg ganske trygg på at jeg har funnet min makspuls - for spinning.

Makspulsen er nemlig idrettsspesifikk, fordi ulike idretter stiller ulike krav til kroppen. Løping innebærer visstnok en høyere makspuls, mens svømming en lavere. Nå er jeg uansett klar for å anskaffe meg en pulsklokke snart. Nå kjenner jeg makspulsen (184), og jeg kjenner hvilepulsen (ca 50). Det er et godt utgangspunkt for mer pulsbasert trening!

Endelig!

I to måneder nå - desember og januar - har jeg dunka hodet mot 121 kg-barrieren. Det har tidvis virket helt håpløst å komme under den, selv om jeg hele tiden har hatt en god anelse om hvor skoen har trykket. Men nå, endelig, har jeg klart det. I dag viste vekta 120,4 kg. En uke med varsomhet og iherdighet har gitt uttelling. Men en svale gjør heller ingen sommer, særlig ikke en snørik februardag. Framover blir det svært viktig at jeg klarer å holde stand. Jeg kjemper nå mot kilo som har ligget rundt magen min siden jeg var i tenåra. Dette er en fiende som er mer ukjent for meg. Vil kroppen holde hardere fast på dette fettet, eller vil det også kunne bekjempes like "enkelt" som de foregående? Etter hvert som jeg blir mindre, så vil jo også kostholdet etter hvert antakeligvis måtte krympes noe mer også for å gå ned. Foreløpig ligger jeg fortsatt på 2500 kcal per dag i vektklubb.no, men marginene mellom basisforbrenningen min og dette blir stadig lavere.

Jeg går altså en spennende tid i møte, og nå er det tid for å fryde seg over dagens seier!