Så er det jul igjen!

Nå er juletida her, og med den følger jo tradisjoner. Jeg er tradisjonsrikt forkjølet, jeg har drukket tradisjonsrik venneøl på Sara på lørdag, og jeg har tradisjonsrikt gått opp litt fra forrige uke. Vekta står nå på 142,8 - opp én kg. Mest sannsynlig pga kombinasjonen øl og lite trening, samt julesjokolade. Jeg tar det ikke så veldig tungt, fordi jeg vet at jeg klør etter å komme i gang med trening igjen. Det er bare fryktelig ubehagelig å trene til tørrhosten har gitt seg.

Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.

Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!

Endelig!

Hurra! I dag klarte jeg det endelig: Jeg har gått ned over 10 kg! Vekta viste 141,8 kg i dag, og det kom overraskende på meg. Jeg har ikke vært helt i form og har jobbet mye, så det har blitt en del usunn mat, lite trening og litt trøstespising av snop. Likevel har det gått bra - det hjelper visst å ikke være helt på topp.

Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.

Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.

Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!

Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!

Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.

Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.

Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!

Jeg har fortsatt tro!

Siste uka har jeg holdt fortet - opp 0,1 kg til 146,5. Det er ikke så verst! Jeg har bare trent én gang forrige uke pga forkjølelse. Det er ikke så gøy å svømme med surklende bryst!

Så i dag skal jeg prøve å sykle litt, tenker jeg!

Å, kom igjen! Bare litt til!

Dagens innveiing ga gode nyheter! 142,5 kg - ned 1,8 kg fra forrige uke, og ned 0,4 kg fra uka før det igjen. Jeg nådde ikke målet jeg satte for 3-månedersperioden, men jeg er bare 0,3 kg unna målet jeg egentlig har hatt for perioden august-februar (ned 10 kg). Så jeg er egentlig veldig fornøyd! Nå må jeg bare klare å holde motivasjonen oppe denne uka (og evt også neste), så kan jeg feire at jeg har klart å nå 10-kilosmerket! Det føles så vanvittig deilig!

En viss framgang

Beklager at jeg ikke har blogget før nå, sent i uka! Det var et par hektiske dager i starten av uka, så det gikk litt i glemmeboka!

Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.

Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.

Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.

Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.

Vektros og blåmandag

"Du kler mørke farger!" "Er det greit om jeg sier at du ser bra ut?" "Du ser så frisk ut!" Dette er sånne ting som jeg har hørt den siste uka. Det betyr at andre ser at det har skjedd noe med vekta mi, og det er jo veldig hyggelig! Så ja, det er helt greit å si at jeg ser bra ut! Jeg har ikke følt meg 100% siste uka, med litt ryggvondt (som heldigvis begynner å gi seg nå) og stølhet etter trening, men det er veldig godt å få slik oppmuntring. Jeg føler meg friskere bare av å høre det!

Dagen i går var litt av en blåmandag - jeg veide 144,3 kg - opp 1,4 fra forrige uke. Antakeligvis bare litt tilfeldig, men det hadde vært god mat og drikke i helga, så det kan jo være en sammenheng. Så etter en dag som begynte med det, at hunden hadde gjort fra seg ved å snike seg ned i kjellerstua og løse mageutfordringer etter nytt fôr, at jeg knuste en smørbolle fra kjøleskapet og kom én time for seint på jobb på grunn av buss for tog på Drammensbanen, så var det deilig å dra og trene etter jobb. Nå er jeg på plass og venter på at kontoret mitt skal laste inn på macen etter å ha stått opp kvart på fem for å rekke fram til jobb i tide. Jeg tror resten av uka ikke blir så verst!

Et magisk tall nærmer seg!

I dag klokket jeg inn til 142,9 kg! Det er ned 0,6 kg fra forrige gang - men det er også bare 700 gram fra å ha gått ned 10 kg! Jeg er stolt!

Nå begynner jeg å få rutine på svømminga - jeg kjenner at teknikken og utholdenheten bedrer seg, og da er det mye morsommere å svømme også. Jeg crawler litt, og det har jeg jo aldri lært ordentlig, så det er en teknisk utfordring. Samtidig er det gøy å variere litt, og det føles som jeg får til noe sånn halvveis. Jeg må bare late som ingen av de som kan det rundt omkring ser meg.

Det er egentlig noe av det deiligste med å bli eldre. Jeg har blitt veldig flink til å overstyre mitt behov for å bry meg om hva andre mener om kropp og utseende og sånn. Det betyr ikke at jeg ikke tenker over det, men jeg har et helt annet forhold til det enn før.

Det å være utilpass i kroppen

Den siste uka har jeg tenkt litt over hva det er som er verst med å være tung. Og jeg tror vel det koker ned til to ting for meg:

For det første, så er det kjipt å kjenne at jeg er utilpass i egen kropp. Jeg dunker borti ting jeg normalt ikke ville dunket borti, jeg kan ikke legge det ene beinet over det andre uten å ta opp mye plass, og jeg blir (fortsatt) fortere andpusten, sliten og støl. Nå sammenligner jeg med da jeg veide ca 30 kg mindre enn jeg gjør i dag. I dag veide jeg 143,5 kg (ned 0,5 kg fra forrige uke - hurra!) og er nå 0,4 kg lettere enn da jeg begynte å slanke meg forrige gang. Etter et par måneder med slanking og trening - jeg har gått ned nesten 9 kg - så er jeg selvfølgelig i litt bedre form enn jeg var da Slankekorpset begynte. Men jeg er fortsatt omfangsrik og tung, og det merkes. Heldigvis så er det også lett å merke forandringene i hverdagen, og det motiverer.

For det andre, så er det kjipt å kjenne at det er vanskelig å få klær som sitter behagelig og ser pene ut. Jeg bruker energi i løpet av dagen på å dytte ting på plass, justere, kjenne at det strammer eller er for løst og på å være veldig selvbevisst på hvordan jeg ser ut. Selv om du er tjukk, så har du jo lyst til å ta deg best mulig ut. Kanskje til og med fordi du er tjukk, har du lyst til å ta deg best mulig ut. Du blir jo paranoid av å være tjukk også, fordi du vet at folk der ute har fordommer og snakker om deg. Kanskje mest fremmede, men likevel, selv om du er mentalt godt rusta, så ligger det en liten stemme der og gnager innimellom.

Heldigvis kjenner jeg nå at klærne begynner å "vokse" - eller at jeg krymper. Det skjer gradvis, men jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan ta fram klærne fra sist jeg følte meg slank fra klesskapet igjen!

Framgang i hektiske tider

Som dere skjønner, så hadde jeg litt å gjøre i går, så jeg rakk ikke blogge. Men nyhetene er gode! Jeg gikk ned 0,7 kg forrige uke, og veide 144 kg i går!

0,1 kg til, så er jeg der jeg startet med Slankekorpset.

Jeg er i god gang med svømmingen - to ganger i uka tar jeg mål av meg til med litt intervalltrening. Jeg sliter litt med teknikken, så jeg har lyst til å få meg et kurs etter hvert, men det er utrolig deilig uansett. De siste månedene har jeg hatt mye "vondter" i nakke og skuldre, og de er nesten forduftet som dugg for solen - etter første trening!

Livet er herlig!

Bevegelsesglede

Den siste uka har jeg vært flink til å bevege meg. Jeg har gått i hvert fall 150 minutter i til dels raskt tempo, og det merkes. Jeg har nok ikke vært like flittig på "ikke-spise-dumme-ting"-sida, men jeg har ikke tatt den helt ut heller.

Resultatet er at jeg har gått litt ned fra forrige uke. I dag viste vekta 144,7 kg, 1 kg mindre enn forrige uke. Nå skal jeg bare ned mer enn 200 gram til neste uke, så er jeg back on track på vektsida. I tillegg var det måletid, og her er de vesentlige målene denne uka:
Midjemål: 150 cm (på stedet hvil siden sist)
Overarm: 39 cm (også på stedet hvil)
Hoftemål: 125 cm (ned 3 cm fra sist, men fortsatt 1 cm opp fra starten)
Lårmål: 75 cm (opp 2 cm fra sist, og opp 1 cm fra starten)
Brystmål: 124 cm (ned 2 cm fra sist)

Jeg synes ikke dette er så verst, tatt i betraktning at siste måned har stått stille.

Men det viktigste har vært at jeg virkelig har kjent på gleden ved å bevege meg siste uka. Det har sjelden vært et ork å traske rundt, og nå har jeg også kjøpt årskort på Drammensbadet. Jeg sitter på toget til Drammen nå, og gleder meg til å svømme en stund - og å belønne meg selv med sauna og boblebad!

Stabilt, men nåvel!

I dag viste vekta 145,7 kg. Det er nøyaktig det samme som i forrige uke. Tatt i betraktning at også denne uka har hatt litt høyere inntak av søtsaker og chips enn jeg burde hatt, så er ikke det så verst. Jeg har stabilisert meg på litt lavere nivå enn jeg lå da jeg begynte, og det er en seier. Samtidig er jeg jo ikke fornøyd med det! Jeg vil gjerne ha litt bedre framgang. Det eneste som hjelper er nok å holde fokus, og denne uka blir det lettere. Det er lite utenom rutine denne uka, og da er det nok enklere.

En annen god nyhet, er at jeg satte ny pers (tror jeg) på gangturen til toget i dag tidlig. Jeg hadde dårlig tid, så jeg gikk ganske fort. Det viste seg da jeg kom fram at jeg gikk med en hastighet på 9.42 per km, eller 6,19 km/t. Det er jeg fornøyd med - og jeg opplevde det ikke som super-anstrengende heller!

Nå som høsten setter inn, så kommer jeg til å "belønne" meg selv litt med å kjøpe årskort på Drammensbadet som inkluderer svømmehall, trening og velvære. Det koster nesten 200,- ekstra i måneden i forhold til bare trening og bad, men når det butter som verst i motivasjonen er det viktig for meg å kunne ha den velværebiten i andre enden. Jeg satser på å trene litt mer kondisbasert et par ganger i uka når jeg har skaffet meg kortet.

Så følg med - det kommer til å gå nedover framover også!

Spor av høstferie

Nå har jeg vært gjennom en uke med mye god mat og litt mer snop enn vanlig - og litt mindre fysisk aktivitet. Det har satt sine spor, og i dag veide jeg 145,7 kg. Litt av oppgangen er sikkert fordi jeg har veid meg senere på dagen forrige gang, men det forklarer neppe alt.

Det er ikke mye annet å gjøre med det, enn å sørge for at jeg opprettholder de gode vanene hver dag denne uka, med å gå til toget, registrere kalorier og holde meg under 2500 kcal per dag. Så skal jeg nok fint klare å komme meg tilbake i sporet igjen!

Inn i høstferien på rett kurs!

Da er det måledag igjen! Jeg skal innrømme at jeg ikke har telt veldig nøye hver dag i uka som har gått, men jeg er ganske sikker på at jeg har truffet stort sett hver dag. Resultatet er at jeg har gått ned ytterligere 0,4 kg, til 144,5 kg. Det betyr at jeg ligger akkurat på banen for å gå ned 5 kg på tre måneder.

I tillegg har jeg målt noen andre ting i dag:
Midje (2 cm over navlen): 152 cm - ned 2 cm fra sist.
Overarm: 39 cm - ned 2 cm fra sist.
Hofte: 128 cm - opp 4 cm fra sist (antakeligvis litt målefeil).
Lår: 73 cm - ned 1 cm fra sist.
Bryst: 126 cm - ned 7,5 cm fra sist.

Med unntak av midje målte jeg alt det andre 28.07. Midjen målte jeg 28.07 og 25.08, og jeg har nå totalt gått ned 5 cm rundt midjen. Det er storveis!

Jeg gikk også en lang tur rundt Nøklevann sammen med en god venn denne uka. Det var deilig å gå litt lengre og holde koken oppe et par timer - det er lenge siden sist. Jeg betalte for det ved å få blemmer og bli sår under føttene, så det tok et par dager før jeg klarte å gå til toget igjen. Likevel - det ga mersmak!

Jeg tror jeg får lagt inn litt fysisk aktivitet i høstferien også, selv om jeg trenger å ha det litt sløvere - litt lavere tempo denne uka.

Vi skal legge ut bilen jeg har hatt på Eidsvoll Verk til salgs i dag, og jeg håper jeg får solgt den relativt raskt, slik at jeg kan kjøpe ny (og billigere) bil til å ha der. Så lenge jeg ikke har bil der, må jeg kjøre tur-retur Drammen selv, og det blir det mindre fysisk fostring av.

Endelig under 145 igjen!

I dag viste vekta 144,9 kg. Jeg veide meg nok litt seint på dagen i forhold til tidligere, og det spiller nok inn på variasjonen. Men det er deilig med litt selvbedrag innimellom!

Jeg tror nok ikke dette er noen grunn til å hvile på mine laurbær. Dette er i beste fall ned 0,5 kg på to uker, og det er litt snauere enn jeg foretrekker. Jeg har skeia ut nok den uka som har gått - med god frokost og lunsj på konferanse på fredag og fest på lørdag med etterdønninger av sjokolade og chips på søndag. Denne uka her må jeg holde telling med kaloriene og være flink til å være fysisk aktiv. I morgen har Egil invitert meg på tur rundt Nøklevann, og det blir deilig (og slitsomt). Det er lenge siden jeg gikk over mila nå, men jeg håper og tror at de siste par månedenes turer har gjort meg bedre rustet til en lengre gåtur. Det blir bra!

Jeg har også fått tilbakemelding fra legen på batteriet mitt med blodprøver og lignende som jeg tok for å sjekke helsa. Tilbakemeldingen var at blodprøvene mine var "slett ikke verst", at jeg hadde normal EKG og at jeg hadde litt høyt blodtrykk. Jeg er fornøyd med at jeg med andre ord bare har én risikofaktor å forholde meg til og jobbe med å få ned!

Vektvariasjonens uutholdelige uforutsigbarhet

I dag gikk jeg på vekta med godt mot. Jeg følte at jeg hadde vært flink gjennom uka og i liten grad spist for mye. Jeg kan ikke garantere at jeg har klart å holde meg innenfor 2500 kcal hver dag, men jeg tror jeg har ligget ganske nær rent gjennomsnittlig, mosjon tatt i betraktning. Jeg håpet at i dag var dagen da jeg skulle bikke under 145 kg.

Jeg gikk på vekta med sitrende forventning, og så at den sto på... 146,8 kg! Jeg hadde gått opp 1,4 kg fra forrige uke.

Det var litt som et knyttneveslag i magen. Det er ganske interessant at en av mine første tanker var at jeg like godt kunne gi opp, hvis det var sånn det skulle være. Den ga seg heldigvis fort - rasjonelle meg overstyrte ungen i meg og sa at det er sånn det er. Og jeg vet det godt.

For hvis du tenker etter, så skal det godt gjøres å gå opp 1,4 kg på en uke i reell vektøkning. 1,4 kg tilsvarer 9800 kcal - eller 1400 kcal per dag. Hvis du i tillegg tar med at jeg på 2500 kcal spiser et sted mellom 500 og 700 kcal mindre enn det jeg trenger for å holde vekta, så måtte jeg altså i utgangspunktet spist ca 2000 kcal ekstra per dag for å gå opp så mye. Det er for eksempel 10 halvlitere øl eller 400 gram sjokolade eller en grandiosa, en quarter pounder fra mcdonalds og en cheeseburger. I tillegg til et normalt dagskosthold! Hver dag!

Så jeg tror dette - i hvert fall mesteparten - havner i kategorien for kroppens naturlige variasjoner. Jeg merker meg at jeg på mandager hvor jeg har stått opp tidligere enn de andre mandagene jeg har veid meg har veid mer. Det kan være noe med væskebalansen. Uansett er det ergelig, men jeg må bare bite tenna sammen og satse på at det går bedre neste uke!

Fremad!

Jeg forberedte meg på at denne uka måtte jeg skrive nok en trist post om at det ikke hadde gått bra. Jeg gikk ned så mye i forrige uke, at en brems ville være naturlig, og i tillegg har jeg vært litt uvøren med mat, drikke og telling i helga. Vi fikk masse gode epler av naboen, og da lagde Ingrid masse deilig apple crumble.

Stor var derfor overraskelsen da jeg gikk på vekta i dag, og den viste 145,4 kg. Det er nemlig ned 0,5 kg fra forrige uke!

Faksimile: vektklubb.no

Som du kan se av diagrammet over, så har det gått rette veien ganske raskt, og det kjennes deilig! Ingrid mener hun kan se det på meg, og jeg synes jeg ser det selv også. Det gir mer motivasjon til å følge opp tett også framover. Jeg vet at det vil bli tøffere, men samtidig er det ganske fint at det er en viss balanse i det hele: Lett når vekta er som verst, tøft når vekta begynner å bli bra.

Svisj! Nesten 2 kg ned.

Kroppen er en sånn passelig uforutsigbar ting. Etter at jeg i forrige uke gikk opp 0,4 kg, har jeg denne uka gått ned 1,9 kg. I snitt har jeg da gått ned 750 gram i uka de siste to ukene, og det er innafor, syns jeg - selv om det altså har blitt et kraftig rykk nedover denne uka.

Dermed veier jeg i dag 145,9 kg. Jeg har dermed allerede nådd målet jeg planla for månedsskiftet oktober/november - med veldig god margin. Det føles utrolig deilig og motiverende.

Jeg har stort sett vært flink til å passe på den siste uka. Når jeg ikke har kunnet/orket å måle/veie/telle, så har jeg heller prøvd å spise fornuftige mengder. Jeg har ikke klart det hele veien - taco på fredag var en prøvelse. Men stort sett har det gått greit, og nå har jeg fått uttellingen. Jeg hadde ikke klart det uten å ha en fantastisk partner, motivator og kjæreste i Ingrid.

Svimmelheten har også nesten gitt seg. Jeg kjenner bare en liten ørhet når jeg er veldig sliten og stressa, og ikke har spist noe særlig. Til gjengjeld fikk jeg skikkelig vondt i venstrefoten igjen i går etter å ha støvsugd og vaska noen timer på lørdag. Nå er det nesten over, takket være litt medisin, og jeg regner med å kunne gå til toget i morgen som vanlig.

Mitt neste mål er å komme under 141 kg innen 01.12. Med dette utgangspunktet bør det absolutt være mulig! Jeg tror det er viktig å sette seg moderate mål, fordi risikoen for skuffelse da blir mindre. Jeg kan heller la meg positivt overraske!

Motivasjon og statistikk

Denne uka gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet - opp 0,4 kg til 147,8 kg fra forrige uke. Ja, jeg har skeia ut litt - jeg drakk totalt 4 øl og ett glass hvitvin i helga, og spiste kanskje litt mer kjøtt på lørdag enn jeg burde. Samtidig har jeg gått til toget flere dager i uka, og totalt hver dag vil jeg normalt få i meg mellom 700 og 1100 kcal mindre enn jeg trenger for å holde vekta stabil. Jeg burde altså bare ha gått ned mindre enn normalt hvis jeg hadde skeia ut litt, så lenge det ikke var mye.

Dette kan være utfordrende for motivasjonen, fordi du må se på hver enkelt dag som et eget prosjekt som må fullføres. Da er det viktig å kunne ha noen ting å se fram til hver uke. Samtidig vet jeg logisk at det kan være gode grunner til at jeg gikk litt opp akkurat denne uka, selv om jeg var flink. Noen mulige forklaringer:

• Det handler om statistikk. Vektmålinger hver uke vil også være utsatt for tilfeldige variasjoner. Det bør være den langsiktige trenden som går nedover. 
• Det handler om hva jeg spiste og drakk kvelden før. I går spiste jeg pizza, og det er ofte mer salt - og binder væske. 
• Det handler om at kroppen kanskje omstiller seg i rykk og napp. Jeg har gått ned nesten 5 kg på fire uker, og da har kroppen kanskje behov for å holde på det verdifulle fettet. 

Heldigvis målte jeg også livvidde denne uka, og den var ned 3 cm siden forrige måling for 4 uker siden!

Full fart og sjøgang

3 uker er tilbakelagt, og det går for full fart nedover. Jeg veier nå 147,4 kg, og har da gått ned 4,8 kg siden starten. 1,4 kg den siste uka. Det er i meste laget, egentlig, men jeg føler ikke at jeg har sultet meg eller overdrevet. Når utgangspunktet er over 150 kg, så er det kanskje heller ikke så rart at det er mye i starten - sånn har det vært hver gang jeg har slanket meg, og så har tempoet gradvis avtatt.

Samtidig har jeg blitt litt eldre, og kroppen har det tungt med å være tung. I uke nr 2 sleit jeg med føttene mine, som ble bra på et blunk med litt medisin. Denne uka har jeg hatt noen svimmelhetsanfall - det har kjentes som skikkelig sjøgang. På fredag hadde jeg et som varte og rakk, så jeg dro på legevakta. De sjekket blodtrykket (fint, selv om det var litt høyt), blodsukker (normalt), og puls. De mistenkte altså ikke noe alvorlig, men hadde en rekke hypoteser om hva det kunne være. Øreinfeksjon, krystallsyke, lavt energinivå pga slanking, stress, m.m. Beskjeden jeg fikk var å ta det med ro, og gå til fastlegen - som jeg alt hadde bestilt time hos.

Etter et døgn mer eller mindre rett ut på sofaen, så var svimmelheten nesten borte. Vi gikk en rolig, fin tur her i går og så på kunstutstilling på hver side av elva. Kjente noe innimellom, men ellers var det helt fint.

Jeg er glad for at jeg tar det ganske med ro og trapper opp fysisk aktivitet litt gradvis. En halvtimes halvrask gange om dagen 3-4 dager i uka mener jeg bør gå helt fint, så det kommer jeg til å fortsette med, men jeg passer på å lytte til beina og føttene mine. Heldigvis blir det lettere for hver uke som går, siden musklene og leddene mine etter hvert venner seg til det og belastningen blir mindre og mindre. Sånn sett håper jeg at jeg kan fortsette å gå ned med litt tempo en måned eller to til - det er deilig å kaste av seg det som tilsvarer en tyngre og tyngre tursekk!

Reboot av rebooten, uke 2 fullført!

Jeg er fornøyd med meg selv! I dag viste vekta 148,8 kg. Det betyr at jeg har gått ned til sammen 3,4 kg på de første to ukene. Egentlig er det jo litt raskt, men det er ganske normalt å gå ned mye i starten, mens kroppen driver og tilpasser seg.

Jeg synes det har gått lettere enn jeg fryktet. Selv med en del sosiale hendinger de siste to ukene og vond fot store deler av siste uka, så har jeg klart å opprettholde vektnedgangen. Det har egentlig vært sjelden jeg har følt meg innestengt av diettrestriksjoner. Jeg må bruke litt mer tid på å planlegge og tilrettelegge de enkelte måltidene, og på å tenke over at jeg ikke skal spise meg supermett hele tiden. Jeg har hatt begrenset med søtsug, selv om det kan melde seg litt sånn akutt innimellom. Det er verst å passere smågodthyllene i butikken, egentlig.

Jeg var i bryllupet til de fantastiske menneskene Sigurd og Carine på lørdag, og de hadde smågodt-bord. Da tillot jeg meg å spise litt, og klarte (nesten) å ha full kontroll på det. Det var verre med følelsen i går - da måtte jeg virkelig jobbe for ikke å kjøpe snop. Det er litt rart at det skal være sånn - at kroppen er så hekta på fett- og sukker-kombinasjonen, at du får abstinenser dagen etterpå etter å ha spist litt av det.

Foten min er bra igjen, så jeg håper på å gå til toget igjen i morgen - det blir deilig etter en hel uke hvor jeg har tatt det med ro. Det skal hølje ned, så jeg håper jeg finner regntøyet mitt etter flyttinga!

Selv om jeg vet at den raske nedgangen nå ikke vil vare, så er det likevel litt motiverende, fordi jeg kjenner godt på det at veien til en vekt jeg kan trives med er lang. Horisonten min er ett til to år, og da er det deilig å kjenne at jeg har "spart" et par måneder - selv om jeg vet at det kommer treigere perioder.

God framgang!

Da har jeg forsøkt å være flink i én uke, og så langt har jeg fått det til!

Jeg har gått en del til og fra toget, har stort sett klart å holde kaloritaket mitt, og har ikke spist snop (med unntak av 2 biter ostepop, av alle ting). Det har egentlig gått ganske bra. Det vanskeligste har vært at jeg fra torsdag til lørdag var borte hos venner og på fest, og måtte prøve å overleve på øyemål og tommerfingerregler. Til gjengjeld har det vært veldig deilig å få mosjonert litt igjen!

Statistikker per i dag:

Vekt: 150,2 kg (ned 2 kg fra forrige mandag) Forrige mandag var opp 10 kg fra måling i januar.
Midjemål: 155 cm (2 cm over navlen). Dette er første måling denne gangen, og opp 1 cm fra forrige måling i januar.
Overarmmål: 41 cm. Samme som i januar.
Hoftemål: 124 cm. Faktisk ned 2 cm fra januar - men det kan jo være målefeil en av gangene.
Lår: 74 cm. Opp 6 cm fra januar.
Brystmål: 133,5 cm. Opp 2,5 cm fra januar.

Starten nå er altså god! Jeg synes også det er interessant å se hvordan vektøkningen ser ut til å ha fordelt seg på kroppen:

Vektøkning januar-juli: 7%
Økning midje: 0,6%
Økning overarm: 0%
Reduksjon hofte: -1,6%
Økning lår: 8,8%
Økning bryst: 1,9%

Jeg synes det ser ut som det meste har kommet på lårene mine og brystet. Det er mulig det rett og slett er et resultat av at magen er "full" og ikke har så mye mer den vil ta til seg, men jeg er jo ingen lege. Kanskje dette også er en indikasjon på at magen vil være den som endrer seg sist?

Jeg har fått en ny utfordring denne uken som ikke er så veldig velkommen, men jeg er mer mentalt forberedt på det enn før. Da jeg våknet i går, var venstrefoten min vond, og i dag er den minst like ille. Jeg vet ikke helt hva det kan være, og foten er verken spesielt hoven eller varm. Hvis ikke det er bedre til i morgen tidlig, så går jeg til legen og ser om de kan hjelpe meg. Det er mulig det bare er en forsinket reaksjon på at jeg plutselig har begynt å gå mye mer, men jeg synes det er rart at det skal komme ett døgn etter sist jeg var i særlig aktivitet. Uansett: Hvis det betyr at jeg blir litt mindre mobil en stund, så medfører det bare at jeg må passe ekstra godt på hva jeg putter i meg - selv om fristelsen til trøst er større når du har vondt flere dager på rad. Det er lettere å unngå søppelmat og snop også fordi jeg har Ingrid, som synes det er gøy å finne mat som både er god og mager til middag. Uten henne ville dette vært mye, mye vanskeligere.

Så - jeg er ved godt mot, og ser fram til de kommende ukene!

På'an igjen!

I dag er sommerferien over, og de store prosjektene våre fra i vår har stort sett landet - jeg er en gift mann, og vi har flyttet inn i det nye, fine rekkehuset vårt. Vi har fortsatt igjen å selge leiligheten vår på Trosterud, men det er overkommelig. Jeg pendler nå mellom Drammen og Hurdal, men selv om det er lenger vei til jobb enn før, så er det en mer behagelig reise, stort sett. Jeg går eller sykler til Gulskogen stasjon, som er ca 3 km unna, tar toget til Eidsvoll verk, og kjører derfra. Med hjemmekontor én dag i uka, så går det an.

Siden det nå har roet seg litt, og jeg får litt naturlig trim på jobb-veien, så har jeg tenkt at det er fornuftig å ta grep. Da jeg gikk på vekta i dag, så fikk jeg bekreftet at det var på tide. Er du klar?

152,2 kg! Så mye har jeg nesten aldri veid. Jeg tror jeg har vært på 152 og 153,9 ved starten av tidligere prosjekter før, men dette er altså ikke bra. Jeg har tapt alt jeg gikk ned sist, og mer til. Det kjennes ikke noe greit.

For å hjelpe meg selv med motivasjonen, så har jeg tenkt litt på hva det er jeg nå opplever med kroppen min som jeg ikke opplevde for to år siden, da jeg var på det smaleste og mest veltrente:

• Jeg har dårligere lungekapasitet, fordi det er trangere i kroppen min. Jeg foretrekker å sove på magen, fordi jeg da føler jeg får nok luft. Jeg kjenner at jeg også blir kortpustet når jeg er veldig mett. 
• Jeg har problemer med å bøye meg ned for å plukke opp ting og med å legge beina i kors, fordi magen er i veien. 
• Jeg begynner å silsvette veldig lett. 
• Jeg er stiv i kroppen - det å endre stilling etter å ha vært i ro en stund kan være ubehagelig. Etter å ha vært i aktivitet en dag, som med flytting, vasking eller bassenglek med stedatteren min, så er jeg fryktelig stiv og støl. 
• Jeg har dårligere søvnkvalitet, antakeligvis fordi jeg snorker mer. 
• Jeg får vondt øverst i ryggen av å gå selv korte turer, fordi jeg har så mye å bære på. 
• Jeg opplever at beltet gnager på undersiden av magen, og kan derfor ikke ha t-skjorter eller skjorter utenfor buksa uten å ha noe annet under som beskytter. Og dessuten ser jeg ut som et telt når jeg gjør det. 
• Folk - særlig små barn - stirrer mer. 
• Det er vanskeligere enn før å finne OK klær, og det kostet en formue å gifte seg i dress. 
• Jeg får lettere hodepine av å gå sulten, fordi jeg trenger mye mer kalorier enn før (anslagsvis 3600-3700 kcal per døgn). 

Lista kan sikkert gjøres lengre, men dette er ting jeg kommer på nå. 

Så vet jeg etter hvert ganske mye om hvilke risikofaktorer som kan avspore meg, og som jeg bør tenke på hvordan jeg skal overvinne:

• Stress: Når jeg har mye å gjøre på jobb eller privat (eller begge deler), så bruker jeg energien min på å prestere på de arenaene, og selvkontrollen min forsvinner lett i sluket.
• Godt selskap og kos: "Du kan unne deg noe bare denne ene gangen"-fella er skummel, enten det kommer fra andre, eller fra meg selv. Fordi det er bare denne ene gangen nesten hver uke, og det kan ødelegge en ukes hardt arbeid.
• Når det står stille: Det vil være perioder hvor jeg opplever at det ikke skjer så mye, eller at jeg får utvikling feil vei, selv om jeg gjør det samme. Det er sånn kroppen virker. 
• Når det går (for) bra: Det vil også være perioder hvor jeg opplever at jeg har lyktes veldig godt, og da får en følelse av at jeg kan "belønne" meg selv med å skeie ut litt. Problemet er jo at når du er litt avhengig av fett og sukker og gode smaker, så havner du så lett ut på galeien igjen. Samtidig må man klare å finne en balanse hvor man også kan kose seg.
• Tacos, tapas og lunsjbuffeter: Når det ikke er en bestemt porsjon på tallerkenen, så kan man jo bare forsyne seg igjen, og igjen, og igjen og... Og så plutselig sitter jeg der og har overspist, og kanskje også fått noen blikk fra andre som faktisk får med seg hva jeg spiser - eller som opplever at jeg har spist så mye at de ikke får spist seg mette. 
• Å ikke kunne telle kalorier: Jeg er helt avhengig av å kunne telle kalorier for å kunne sikre at jeg ikke spiser for mye. Samtidig er det en del situasjoner hvor dette blir vanskelig - hovedsakelig når jeg ikke lager maten selv, for eksempel i vennemiddager, på fest, hotell, restaurant osv. Noen ting kan man gjøre på øyemål, men det er lett å spise mer fordi man mister oversikten. 
• Forandring og uforutsigbarhet: Det er lettest å holde kontrollen når ting er ved det vante og jeg bare har meg selv å tenke på. Men i hverdagen skjer det ting jeg ikke kan ha kontroll på, og som del av en familie er det mer krevende å få det til, fordi det er flere som må koordinere seg og tilpasse seg. 
• Sykdom og skader: Er du tung, så er også sannsynligheten for at du får slitasjesykdommer større, og for at du får verre skader enn andre når du faller eller tråkker over større. Skader og sykdom har satt meg ut før når jeg har vært på stø kurs, og jeg må ta med i beregningen at jeg kan komme i slike situasjoner igjen. 

Jeg tror jeg har skrevet om alle disse tingene og mestringsstrategier før, men i hovedsak handler det jo om å følge noen få, enkle regler:

1. Hva vil jeg egentlig? Vil jeg egentlig spise denne ekstra porsjonen, for eksempel, eller vil jeg ha en lettere hverdag og leve lengre?
2. Hvis jeg er i tvil, vær defensiv - ta mindre porsjoner og spise mer av det som metter med lav kaloritetthet. 
3. Be andre om hjelp og vær åpen og tydelig om hvorfor jeg må ha kontroll.
4. Husk at det er en lang vei, og at ett feilskjær ikke betyr at jeg bare kan gi opp. 

Det er lett å si det, men vanskelig å følge alt dette, fordi jeg må mobilisere vanvittig med selvkontroll når det står på som verst. Jeg slåss mot naturen, mot meg selv, mot min egen kropp, mot inngrodde vaner og oppvekst, mot et samfunn som vil at du skal bade i fett og sukker (og heller fylle på med grønnsaker på toppen) og mot en virkelighet som ikke er skjematisk og lett å kontrollere. Derfor tror jeg det er viktig at jeg fortsetter med små, realistiske mål, og så ser vi om jeg får det til. 

Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å komme ned i 80 kg og ha en ideal-BMI. Det er ikke sikkert jeg egentlig da ville være sunn. Jeg tror det er realistisk å komme dit jeg var for to år siden - ned til 115 kg eller deromkring. Det håper jeg at jeg kan få til med tid og stunder. Nå er målet mitt å klare fem kg på 13 uker - eller tre måneder. 

Jeg trenger din støtte i form av at du heier på meg og ser det jeg gjør, og hjelper meg med å gjøre det lettere når vi møtes. Som før: Fordi jeg vet det meste etter å ha gjort dette noen ganger før, så vil gode og velmente råd bare irritere og ikke hjelpe. 

To infinity and beyond!

Hipp hurra!

Puh!

I dag viste vekta 141,4 kg. Det er 3 kg ned fra forrige uke, og 1,9 kg ned fra uka før det igjen (jeg gikk jo opp i forrige uke). Jeg trodde ikke jeg skulle gå ned så mye denne uka heller, fordi vi har kost oss skikkelig i helga. På lørdag hadde Ingrid booket meg til overraskelsestur. Vi utforsket Tjuvholmen og Aker Brygge - spiste lunsj på Meatmarket, middag på Onda, frokost på The Thief og is på Paradis - og i tillegg middag hos moren til Ingrid på søndag. Jeg har ikke spist overveldende porsjoner noen steder, men ingenting har jo vært direkte slankemat.

Ikke har jeg fått gått tur hver dag de siste to ukene heller. Jeg syns ikke akkurat jeg er et dårlig menneske av den grunn - jeg har vel gått 3 eller 4 ganger i uka - men det er så forbanna kjipt å gå tur nå, selv med gode klær. Det er kaldt som f, og jeg tror jeg har en eller annen slumrende halsbetennelse eller noe, som bestemmer seg for å melde sin ankomst etter to kveldsturer på rad i 7 minus. Et par dager innenfor husets fire vegger er alt som skal til for at jeg er bra igjen. Da blir jeg ikke akkurat topp motivert. I tillegg er det alltid noe som gjør at det er vanskelig å få tida hver dag, uten at det blir altfor seint - det er viktig å ha litt tid med sine nære og kjære også. Men: jeg har likevel et bedre treningsvolum enn før, og middels rask gange forbrenner sine kalorier det også.

Så alt i alt: Jeg er fornøyd, og ting går rette veien!

Vanskelig å lykkes, lett å feile!

I dag viste vekta 144,4 kg. Det er opp 1,1 kg siden forrige uke, men det er ikke vanskelig å forstå hva som har skjedd. Jeg har gått "bare" tre turer denne uka, dels på grunn av tid, og dels fordi jeg har hatt vondt i halsen som har blitt verre når jeg har gått ute. Etter noen dager med litt lavere tempo, så er jeg mye bedre i halsen, så i går gikk jeg en rolig timestur som en ny start. Likevel har jeg klart å være flink med mat på hverdagene, men fredag, lørdag og søndag tok det av litt. Kanskje aller mest på fredag, hvor jeg spiste litt mye pizza på en familiemiddag. Så var det et julebord på lørdag, og i går spiste vi middag ute. Da er det vanskelig å holde telling med kaloriene, og lett å la tvilen komme mine egne lyster til gode.

Likevel - jeg er fortsatt optimist, og må bare stå på hardere denne uka her!

Pangstart!

Da er den første (og letteste) uka over, og jeg har gått ned 1,9 kg til 143,3. Det er en pangstart! Jeg har gått minst 5 km tur 5 av 7 dager, og de to resterende dagene har jeg henholdsvis jobbet meg god og svett på jobben og svømt i 45 minutter. Jeg har spist normalt, men holdt meg til 2500 kcal. Jeg har ikke følt meg sulten eller tom for energi, men har tvert i mot klart å spise meg mett. Det mest utfordrende er søtsuget, og ennå er det litt utfordrende å presse seg selv ut på tur. Samtidig har jeg fått meg ny app - mapmywalk - som enkelt og greit sporer turen min og gir meg relevant statistikk tilbake. Det er litt motiverende når du ser hvor fort du går gjennom løypa, hvor du har gått, hvor mye stigning du har hatt til sammen og så videre.

I tillegg har jeg oppdaget at en ny blogg som viser hva du kan oppnå med god motivasjon: Carine, ei venninne av meg, brakk nakken i fjor sommer, og har nå begynt å blogge om sine erfaringer på plutseligrullestol.blogg.no. Anbefales virkelig!

Godt i gang!

Da har tre dager passert med strammere regime, og det går godt! Både mandag og tirsdag gikk jeg/vi tur én time. I går var det offisiell åpning av Hurdal skole og kultursenter, så da gikk jeg nok rundt der i forbindelse med rigging og lignende til at jeg kunne droppe turen. Jeg ble omtrent like svett!

Jeg har også klart å holde kaloritaket mitt med god margin. Jeg har ikke spist mer enn 2500 kcal noen av dagene, selv om jeg tok et lite stykke bløtkake i går. Jeg teller ikke kalorier for gåturene i forhold til kosthold, men vet at jeg forbrenner opp mot 800 kcal per tur. Likevel har jeg spist meg god og mett. En stor del av grunnen til det, er selvfølgelig at Ingrid har lagt seg i selen for å lage smarte middager som metter uten å være kaloririke. For første gang i livet har jeg også tatt med meg middagsrester til lunsj på jobb!

Jeg vet godt at den første uka ikke er den vanskeligste, men det er egentlig sånn at hver dag er vanskelig når du skal ha kontroll på kosten. Det er derfor jeg gikk opp igjen. Jeg er spent på hva vekta viser på mandag, men jeg er ganske sikker på at utviklingen har gått rett vei!

Godt nytt år!

Jeg har ikke noe nyttårsforsett, men rent praktisk er det fint å vente til etter jule- og nyttårstida med å gå ned i vekt.

Jeg har derfor bestemt at dagen i dag er starten på Den Nye Tida, hvor jeg igjen vil registrere kalorier og drive med regelmessig fysisk aktivitet.

Vitale data i dag:

Vekt: 145,2 kg
Midjemål: 154 cm (ca)
Overarmsmål: 41 cm
Lår: 68 cm

Til min store overraskelse har vekta faktisk vært stabil gjennom jula - jeg veide rundt 146 kg da den tok til, og har altså heller gått litt ned enn opp. Likevel: Jula har bestått i alt for mye fråtsing, og lite fysisk aktivitet.

For å få til nok fysisk aktivitet vil jeg heller prøve å gå raskt 30-60 minutter daglig, enn å prioritere hardtrening noen ganger i uka. Jeg tenker at hardtrening får være en bonusaktivitet, fordi det er gøy.

Jeg står ikke alene i dette - samboeren min og jeg er et lag. Dette skal vi klare!