118,8 kg viste vekta i dag morges, og livvidden var 132 cm. Det er opp 2,7 kg fra forrige uke, det...
I uka som har gått har jeg trent skikkelig fire ganger, og det kan hende at det har gjort at jeg har slappet litt for mye av med kostholdet. Det har blitt for mange store burgermenyer på Mix-kiosken, for mye soft-is, en kveld med snop med venner, et par kvelder med øl og en litt for stor vennemiddag. Jeg har hatt god samvittighet og følt meg sulten etter treningene. Jeg har hatt en del ting å feire, og jeg har feiret. Forhåpentligvis, og antakeligvis, så er mye av dette kortvarig og vil forsvinne igjen etter en uke på rett kjøl. Samtidig vet jeg at dette også kan bli en krevende uke - men er ikke egentlig hver uke krevende på sitt vis? Det er fortsatt mange - inkludert meg selv - som sier at det jo ikke gjør noe å feire litt eller slappe av litt innimellom. Og det er sant, det gjør ikke noe innimellom, men det blir veldig mange ganger når det bare er litt innimellom at man ser de fleste mennesker eller når det er mange nok "sjeldne" anledninger. Jeg kan ikke slappe av - hver kalori må telles, og hver kalori over skjema må tjenes inn på trening - hvis jeg skal ha noe håp om å fortsette å gå ned i vekt. Og det er viktig for meg, og for helsa mi at jeg får til det nå. Sommeren er ugjenkallelig over.
Indre motivasjon har ikke gjort meg varig tynnere før. Ytre motivasjon trengs. Derfor Slankekorpset! Denne bloggen tvinger meg til å holde koken, og innrullerer deg i Slankekorpset, enten du leser, kommenterer eller kjenner meg og hjelper meg å mestre korstoget. Men: La velmente råd om slankekurer, quick fixes eller mentale teknikker være. Kom med oppmuntring til å holde det gående. Jeg vet hvordan jeg går ned i vekt. Jeg er ikke like flink til å komme i mål.
mandag 27. august 2012
Igjen et skikkelig tilbakeslag...
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
ferie,
jojo-slanking,
motivasjon,
skam,
tid,
trening,
vekt,
venner
mandag 20. august 2012
Det løsner?
Hui, hvor det går! 1,6 kg ned fra forrige uke - nå er det 116,1 som er dagens vekt. Det er bare 1,5 kg over det laveste jeg har kommet så langt med Slankekorpset, og det betyr at jeg er tilbake på sporet på ordentlig. Jeg føler ikke at jeg har vært så flink med maten, men økte mengder fysisk aktivitet har tydeligvis kompensert for de verste utskeielsene. Jeg driver og selger leiligheten min, og med vasking for fotografering og visning så har de siste par ukene medført en del krevende avvik fra vante rutiner. Jeg er stolt av at det likevel har gått fremover!
Nå er det verste sommerfettet borte, så de kommende ukene kommer nok til å bli mer krevende; særlig fordi jeg også bytter jobb om to uker. Men jeg får bare krysse fingrene, bite tenna sammen og satse! Noe annet duger ikke!
Nå er det verste sommerfettet borte, så de kommende ukene kommer nok til å bli mer krevende; særlig fordi jeg også bytter jobb om to uker. Men jeg får bare krysse fingrene, bite tenna sammen og satse! Noe annet duger ikke!
mandag 13. august 2012
Det går rette veien igjen - om enn litt treigt
Jeg gikk jo som kjent opp mye i ferien, og nå er jeg på innstramning igjen. Vel, i hvert fall store deler av tida - jeg har klart å gjennomføre en hel uke nå med treningsopplegget mitt, men samtidig gikk jeg ut på fredag og var i heftig familiemiddag på søndag. Mens jeg midt i uka lå veldig godt an, så har jeg svingt opp igjen i løpet av helga. Heldigvis var det ikke for mye, så totalt er jeg ned 0,6 kg fra forrige uke til 117,7. Det er jeg sånn passe fornøyd med!
Jeg vet jeg har glemt å skrive om Nordmarka på langs, men jeg har hatt mye å gjøre med salg av leiligheten min. Jeg lover på tro og ære at en artikkel kommer i løpet av denne uka!
Jeg vet jeg har glemt å skrive om Nordmarka på langs, men jeg har hatt mye å gjøre med salg av leiligheten min. Jeg lover på tro og ære at en artikkel kommer i løpet av denne uka!
mandag 6. august 2012
En slags start
Mandag er veiedag, og jeg veide 118,3 kg i dag. Det er 0,9 kg ned fra forrige uke, men noe mer enn jeg hadde håpet på. Forrige mandag var liksom dagen etter jeg hadde vært ute, så jeg tenkte at i hvert fall en kilo var ren væskeopphopning i kroppen. Men dette har vært en stressende uke - jeg har stått på hodet for å klargjøre leiligheten min for takstmann og fotograf, og har knapt hatt tid til å slappe av; langt mindre vanlig trening. Jeg gikk også Nordmarka på langs på lørdag (mer om det om en dag eller to), og det krevde også sitt. Jeg bør altså egentlig være fornøyd med å ha klart å få vekta i riktig vei, men jeg håper den kommende uka blir mindre utfordrende!
Etiketter:
dagbok,
planlegging,
tid,
trening,
vekt
Abonner på:
Innlegg (Atom)