I godt driv igjen?

Jeg er optimist i dag. Vekta viste 121,3 kg, noe som er ned 0,5 kg siden forrige uke. I dag var slutten på 3-månedersprogrammet, og jeg nådde ikke målet. Likevel - på ti og en halv måned har jeg gått ned 22,6 kg, noe jeg bør være fornøyd med. Nå er målet å gå ned til 116,3 (altså 5 kg) på de neste 13 ukene, eller innen 1. mai. Da skal jeg også være ferdig med doktoravhandlingen min etter planen, så det er en fin måldato på flere vis. Da er jeg enda finere i formen hvis jeg skal begynne i ny jobb! (Jeg søker jobber, så har du noen tips, send meg en e-post!)

Så har jeg et supplement når det gjelder hvilepuls, som jeg skrev om i forrige uke. En god venn tipset meg om en pulsmålerapp, som sjekker pulsen ved hjelp av kamera og blitz-funksjonen på iPhone - Azumios Instant Heart Rate Monitor. Etter et par kontrollmålinger på gamlemåten må jeg konstatere at den faktisk er ganske nøyaktig, og dermed har jeg lett og greit kunnet måle hvilepulsen min uten pulsklokke eller stoppeklokke i et par dager. Og det har vært en positiv overraskelse!

I forrige uke skrev jeg at hvilepulsen min var 69, som i følge DN Aktiv var snittet for aktive menn. Vel, det viser seg at det var altfor høyt. Målingene jeg har gjort viser at hvilepulsen min svinger mellom 51 og 59 - da jeg våkna i dag var den mellom 51 og 53. Det er visstnok kjempebra! I tillegg var jeg en tur hos legen i forrige uke og tok litt blodprøver og sånn for å se om det har vært en positiv utvikling - det får jeg svar på i neste uke. Men han tok også blodtrykket mitt, og kunne fortelle meg at det var perfekt! Jeg spurte ikke om verdien; så fornøyd var jeg.

Med andre ord - selv om vekta har stått stille i nesten to måneder - så kan jeg være stolt av at jeg allerede har fått en veldig positiv helsegevinst av slanking og trening. Det kommer til å være tøft å holde ut framover - marginen mellom det daglige kalorimålet i vektklubb.no (2500) og anslaget over mitt daglige kaloribehov (drøye 3100) krymper stadig, og er nå nede på drøye 600 kcal. Det betyr at behovet for disiplin øker for hver kilo jeg går ned. Slankekorpset: Jeg trenger deres årvåkne blikk!

Hvilepuls det står respekt av!

I dag morges sjekket jeg hvilepulsen min. Jeg vet ikke helt hva den har ligget på før, men jeg tror det var rundt 80. Derfor var gleden stor da jeg landa på ca 69 i dag! Etter alt å dømme har altså hvilepulsen min sunket med opp mot 10 slag i minuttet. Etter et lite google-søk, så ser det ut som hvilepulsen min nå ligger på snittet for aktive menn (i følge DN Aktiv). Vanligvis ligger hvilepulsen mellom 60-80 slag i minuttet, og over 85 (som det er godt mulig jeg har hatt i perioder) medfører betydelig økt risiko for hjerteproblemer senere. Selv om vekta står akk så stille for tida, så er det altså andre ting å glede seg over!

Pokker!

Jada - opp igjen. 121,8 kg denne gangen - 0,8 opp. Jeg tror jeg bare må innse at jeg må bli enda strengere med meg selv. Det er noen (u)vaner som er for behagelige, og jeg merker at mat er litt "belønning" igjen - jeg klarer ikke helt begrense meg. Jeg har liksom tenkt at å ta ett kakestykke på møte ikke er så farlig - helt til jeg sitter der og har gafla i meg tre-fire (ikke veldig store, altså). Det samme med pizza og enkelte andre ting. Det er rett og slett vanskelig å stoppe. Dermed blir sosiale anledninger en større fare også, fordi det er der jeg får ting som det er vanskelig å begrense inntaket av.

Det er bare en ting å gjøre - jeg må igjen bli flinkere til å si nei takk til gode ting hvis jeg skal ha noe håp om å fortsette å gå ned i vekt. Jeg står stille - mye takket være trening, sikkert - men jeg vil noe mer enn det.

Morgentreningens forbannelser

Dette smilet er ment å være anstrengt.

Du hører lett mange varme ord om det å trene på morgenen. Det setter i gang forbrenningen, det gir energi utover dagen, det er så deilig. Alle disse menneskene kan brenne i helvete.

Å trene om morgenen er noe jeg gjør veldig ugjerne; det at jeg faktisk likevel til tider er å finne på treningssenteret før jeg går på jobb sier noe om hvor iherdig jeg er, og hvor mye ros og panegyrisk tilbedelse jeg fortjener for likevel å trene, selv om ettermiddagen/kvelden min ikke tillater det. For det er fint lite deilig ved å trene om morgenen.

For det første - og dette gjelder særlig om vinteren - så er det kaldt om morgenen. Også om sommeren, men da er det sånn forfriskende kjølig, i det minste. Nå - not so much. Når gradestokken i løpet av dagen kun har tenkt å krype opp mot minus 5-6, så sier det seg selv at å gå ut om morgenen er å be om å fryse av seg enkelte edlere kroppsdeler som jeg for sarte lesere skal unngå å nevne ved navn. Dermed ender jeg opp med å ta bilen - det er ikke noe fristende ved å sitte 40 minutter på t-banen og så hutre seg fra t-banen til treningssenteret.

For det andre, så feilberegner jeg nesten alltid et eller annet. Jeg forsover meg, jeg bruker for lang tid på å spise frokost (det må man jo), og undervurderer hvor mye tid jeg sparer på at jeg ikke dusjer før etter treninga. Biltrafikken er komplett uforutsigbar, og plutselig er det noen som vil skravle med meg på treningsstudioet. Konsekvensen er at jeg så å si aldri har klart å trene på morgenen uten at det medfører at jeg kommer seinere på jobb enn jeg burde - noe som igjen medfører at jeg må ta igjen det tapte på et annet, minst like upassende tidspunkt.

For det tredje, så er jeg trøtt på morgenen. Jeg har aldri vært noen solstråle før lunsj (annet enn når jeg er på konferanser eller sånt og finner ut at jeg av pur faenskap må framstå som glitrende opplagt), og kroppen skriker av fornektelse når jeg ikke bare vekker den tidlig, men i tillegg pålegger den å bevege seg fort og/eller tungt. Det er feil, feil, feil, og virker ikke akkurat motiverende.

For det fjerde, så fører trening til ettersvetting. Samme hva jeg gjør, så kan du banne på at jeg føler meg klam en stund etterpå. Hadde jeg kunnet sitte stille og rolig og labbe av sted i et tempo som ville fått et dovendyr til å bli utålmodig, så hadde det kanskje vært mulig å unngå det. Men nei, jeg må jo på jobb, og dermed ender jeg opp med å måtte bevege meg litt småhurtig. Kanskje jeg tar heisen for å minimalisere utsondringene - men da ender jeg jo igjen (sammen med bilen) opp med å bevege meg mindre.

OK, treningssenteret er litt tommere og jeg kan smile stolt av at jeg har unnagjort dagens trening allerede før dagen har begynt skikkelig. Men det hjelper ikke. For det femte, så har jeg nemlig en måltidsrutine som innebærer at jeg bygger meg opp til treningsøkta med frokost, lunsj og mellommåltid(er), for deretter å spise en solid middag etterpå. I dag måtte jeg pakke en del av energien inn i frokosten, med den konsekvensen at jeg får en ettermiddag hvor det blir krevende å holde sulten unna mens jeg venter på middag - særlig fordi grunnen til at jeg har trent på morgenen i dag, er at jeg har et møte som varer fra 16 til 20 i bydelen i dag.

Det er altså rikelig med grunner til å være skeptisk til menneskene som med smilet plastret fra øre til øre gledesstrålende forteller deg at du må begynne å trene på morgenen, fordi det er bare sååååååååå deilig, altså! De er antakeligvis spioner fra en annen planet, her for å forberede menneskehetens kommende slavetilværelse.

Samling i bånn!

Siste uke har vært litt "samling i bånn" for meg. Jeg har måttet knipe noen spirende uvaner i fødselen etter jula. Det er ikke store ting - jeg har måttet kjøre gjennom hele treningsopplegget mitt på fredag; jeg har passet på å registrere kalorier litt mer nøyaktig (selv om jeg ikke er fanatisk); og jeg har klart å holde meg unna småfristelser. Det har hjulpet! Nå er jeg mer i nærheten av sporet jeg skal være på igjen. Jeg ligger langt etter skjema for 1. februar, men det får ikke hjelpe. I dag veide jeg nemlig mindre enn jeg har gjort noen gang siden Slankekorpset startet 14. mars 2011, og det er jeg stolt av - selv om det er med en margin på 0,1 kg. Og det beste er kanskje at midjemålet har gått ned 1 cm også!

Dagens vekt var nemlig 121,1 kg, og midjemålet 135 cm. Hurra!

Oops! Verre enn fryktet...

I helga som var har jeg vært på Ustedalen hotell på Geilo sammen med en gjeng gode venner og spilt et av verdens beste brettspill - The Republic of Rome. Det kalles Republic of Rome Invitational, og er noe vi gjør en gang i året. Av erfaring vet jeg at denne helga tar på vekta. Selv om jeg tok meg fullstendig fri denne helga, og både spiste og drakk godt, så trente jeg på hotellet på fredag, og tenkte at det ikke var så farlig, siden vi hadde relativt små måltider og jeg stort sett holdt meg unna snop og snacks (med noen hederlige unntak).

Faksimile: Vektklubb.no

Men neida. I dag gikk jeg på vekta, og marerittet var et faktum: 123,4 kg. Det er opp 1,9 kg fra forrige uke, og nesten en annullering av all innsatsen fra begynnelsen av november. Dette demonstrerer også veldig godt at selv om jeg var ganske så flink den første delen av uka, så kan to-tre dagers utskeielse gjøre alvorlig "skade" på slankeopplegget. Jeg vet at dette antakeligvis bare vil være et blaff, så lenge jeg klarer å holde meg i skinnet framover. Men det blir tungt, og nå merker jeg at det er ekstremt viktig å holde fokus.

Noen som blir med på spinning i dag?

Alkoholrefleksjoner

Desember er vel tilbakelagt, og det nye året er foreløpig godt i gang uten for mange viderverdigheter. Jeg har kommet i gang med treninga igjen, og selv om jeg nå skal på den årlige helgeturen med Riksforeningen for strategiske brettspill (som erfaringsmessig blir krevende vektmessig), så er jeg ved godt mot og inspirert. Det har ikke vært så tungt som jeg fryktet å vende tilbake til de gode vanene - det har heller vært en glede.

Men med julebordstid og romjul i bakspeilet, så har jeg gjort meg noen refleksjoner over de erfaringene en måned med noe høyere alkoholinntak enn vanlig har gitt meg, som jeg føler for å dele.

Jeg har aldri vært noen stordranker, og jeg tror heller ikke drikkemønsteret mitt i desember var usunt eller uvanlig. Men Slankekorpset har gjort at jeg i liten grad har kunnet drikke særlig ofte - det er mye kalorier i øl, vin og sprit, og én kveld på byen eller pub kan være nok til å annullere en hel ukes iherdig innsats. Derfor har jeg prøvd å holde alkoholinntaket lavere enn jeg gjorde før. Desember var på mange måter en retur til den mer sosiale tilstanden fra før Slankekorpset - det var noe hver uke, hvor det var naturlig å ta seg noen glass.

Det var en merksnodig opplevelse. Jeg merket definitivt at jeg tålte mindre enn før. Og sånn var det gjennom hele desember. Ikke bare tålte jeg mindre enn før, men jeg ble også merkbart dårligere i formen dagen derpå enn før de få gangene jeg drakk på "festnivå". Nå kan det selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg i større grad valgte de mørke juleølene, som jo gjør deg lettere sjaber på grunn av alle de artige tingene som er i dem, men det var uansett ikke mange glassene som skulle til før jeg merket effekten. Hva kan være årsaken?

Jeg tror det er en kombinasjon av minst tre ting: For det første har jeg drukket mye sjeldnere i de 9-10 månedene som har gått siden Slankekorpset startet. Dermed er det mer uvant å drikke. For det andre tror jeg at effekten er litt subjektiv - jeg har kanskje en overdreven erindring om hva jeg kunne drikke før, og jeg blir jo gradvis eldre jeg også. Og for det tredje veier jeg mindre. Promillekalkulatoren på promillekalkulator.no indikerer at én halvliter øl gir meg 0,03 mer i promille nå enn da Slankekorpset begynte. Siden sterkølen er sterkere (sjokk!), så vil en halvliter sterkøl gi mellom 0,04 og 0,06 mer i promille for meg - og tre slike vil jo da gi 0,12-0,18 mer i promille. Det begynner å bli en merkbar forskjell.

Dette er en av de effektene av slanking som man kanskje ikke tenker så mye over - at slanking påvirker hva du tåler å drikke. Faren min var alkoholiker, og derfor er jeg veldig opptatt av å ha et ansvarlig drikkemønster og ikke havne i samme situasjon. Hvis det er sånn at kroppen min reagerer lettere på alkohol nå enn før, så blir det enda viktigere å passe på - og med enda lavere vekt framover, så vil jo ikke faren bli noe mindre. Men kanskje viktigst av alt - det er fascinerende og pussig å oppdage hvordan kroppen er i forandring!

Ingen nyttårsforsetter!

Da jeg klatra opp på badevekta i dag viste den 121,5 kg. Det er 1 kg ned fra 2. juledag, og bare 0,2-0,3 kg opp i løpet av hele desember. Med tanke på den harde julebordssesongen og påfølgende romjula, så er jeg strålende fornøyd med det! Selvfølgelig betyr det at jeg nå ligger omtrent en hel kilo bak skjema for hva jeg skal veie 1. februar, men med tanke på hva andre strever med etter juletida, så har jeg ingenting å klage på. Dessuten har jeg skeia ut masse i romjula, så jeg har egentlig nesten hatt flaks.

Med et sånt utgangspunkt så har jeg lite behov for nyttårsforsetter. 1. januar 2012 endrer ikke på mine planer, og 2012 er uansett et år som inneholder store endringer for min del. I løpet av året så skal jeg etter planen avslutte doktorgraden min med disputas i løpet av høsten og mastergraden i rettsvitenskap med innlevering av masteroppgave innen neste jul. Når det gjelder vekt, så er min overordna plan grovt sett å gå ned ca 20 kg per år. Siden 14. mars 2011, da Slankekorpset ble født, så har jeg gått ned drøye 22 kg, så jeg ligger jo sånn sett litt foran skjema. Uansett er det målet jeg har satt meg for 2012 å gå ned 20 kg, og det betyr at jeg til neste jul kommer til å nærme meg 100 kilosmerket. Det kommer til å bli hardt, men jeg kjenner allerede nå at kroppen verker etter å komme i gang med trening og gode rutiner igjen. I dag blir det 4x4-trening på spinning - jeg sikter på en time 1615 på Centrum Athletica, så det er bare å slenge seg med for den som føler for å brenne litt ribbefett! (Hoi, for en friskus jeg har blitt!)