mandag 26. desember 2011
O jul, med din fedme!
Et noe forsinket god jul til alle trofaste lesere av Slankekorpset! Mandag er veiedag, selv om dagen heter 2. juledag i kalenderen. En verre veiedag kan man vel knapt tenke seg! For egen del lot jeg slanking være slanking både julaften og 1. dag, og det syns jo selvfølgelig på vekta dagen etter det igjen. Vi hadde en fantastisk god julemiddag, og i går hadde vi en julebrunsj som varte helt til kvelden. Småspising av restemat, nydelig lun leverpostei, litt snop (jeg spiste tre-fire biter sjokolade for første gang siden 14. mars) og godt drikke gjorde jo selvfølgelig sitt til at vekta i dag stoppa på 122,5 kg. Det er opp 1,3 kg siden forrige uke, og nuller ut over en måneds arbeid (jeg har jo stått stille i en måned på grunn av alle julebordene). Men egentlig kunne det jo vært verre, og i dag teller jeg kalorier igjen. God romjul!
mandag 19. desember 2011
Skuffa!
På lørdag var jeg på det fantastiske julebordet til Fantasiforbundet og Laivfabrikken. Det var kjempegøy, men jeg tok kanskje litt hardt i. Gårsdagen (søndag, altså), tilbrakte jeg på sofaen med å lese pensum til dagens eksamen i Sjørett - og til å okke og ajje meg og ikke klare å holde på næring før langt ut på kvelden. Jeg tror ikke jeg har hatt slik en dagen derpå på ti år - eller vært så dårlig i noen sammenheng på sju-åtte år. Og det verste var at jeg ikke drakk uanstendig mye heller. Det kan rett og slett være at jeg tåler mindre fordi jeg er blitt eldre, slankere og det er desember og kroppen kanskje er litt syk.
Uansett - i dag er formen fin igjen, og jeg er klar for eksamen. I dag er også veiedag, og jeg veide 121,2 kg nå. Det er det samme som for en uke siden, og det syns jeg er litt skuffende. Ja, jeg hadde jo regna med at vekta kom til å stå stille "at best" denne uka også, men det var før jeg hadde dagen derpå fra helvete. Jeg synes at som belønning burde jeg fått litt nedgang, i hvert fall! Midjemålet er for øvrig 136 cm, noe som er det samme som for fire uker siden.
Vel, jeg skal vel ikke overdrive hvor skuffende det egentlig var å holde vekta - det er jo et godt utgangspunkt for at denne uka - som bringer julaften og annen moro - skal gå sånn tålelig greit. Og det kunne jo vært verre, etter tre uker med julebordstid!
Uansett - i dag er formen fin igjen, og jeg er klar for eksamen. I dag er også veiedag, og jeg veide 121,2 kg nå. Det er det samme som for en uke siden, og det syns jeg er litt skuffende. Ja, jeg hadde jo regna med at vekta kom til å stå stille "at best" denne uka også, men det var før jeg hadde dagen derpå fra helvete. Jeg synes at som belønning burde jeg fått litt nedgang, i hvert fall! Midjemålet er for øvrig 136 cm, noe som er det samme som for fire uker siden.
Vel, jeg skal vel ikke overdrive hvor skuffende det egentlig var å holde vekta - det er jo et godt utgangspunkt for at denne uka - som bringer julaften og annen moro - skal gå sånn tålelig greit. Og det kunne jo vært verre, etter tre uker med julebordstid!
mandag 12. desember 2011
Julebordsvekt?
Uke 2 med julebord er over. Denne gangen var det to stykker, samt 60-årslaget til moren min. Kan dette ha gått bra da?
Vel, alt er relativt. Jeg har faktisk gått ned i vekt, men bare 0,1 kg. Det betyr i praksis at jeg står ganske stille for andre uke på rad - men det er veldig motiverende å se at jeg står stille på "rett" side av vekta fra forrige uke! Og med tanke på at jeg har rukket over 5 julebord/lag på to uker, så skal jeg være veldig, veldig fornøyd med at det er sånn det ligger an. Jeg ligger fortsatt (akkurat) innafor den planlagte vektbanen, så det er ingen krise på mellomlang sikt heller.
"Men hva er hemmeligheten din, du superslanker som jeg er veldig misunnelig på og ser på som et forbilde?" spør du kanskje nå. "Jo, takk, hvor vil du ha autografen hen?" svarer jeg kanskje da, før jeg fortsetter å si at det jeg tror gjør at dette har fungert så langt, er at jeg har passet på å kjøre opplegget mitt så mye som mulig, til tross for "forstyrrelsene". Det vil si at jeg fortsatt har trent en del, og at jeg teller kalorier ellers. Det er lett å tenke at om man skeier ut litt uansett, så kan man like så godt skeie ut fullstendig. Da går det jo galt! Tvert i mot - for å kunne kose seg ordentlig på julebord m.m. så må man være ekstra flink de andre dagene. Og da smaker jo kosen desto bedre. Uansett så er det faktisk ikke like fristende å fråtse når jeg koser meg heller. Jeg orker ikke like mye mat som før, selv om jeg fortsatt nok kan ha større porsjoner enn mange. Det føles rett og slett kvalmende å spise mer når man er nesten mett - og da tar jeg heller en ekstra flaske med noe godt øl, enn en tredje runde med dessert!
Vel, alt er relativt. Jeg har faktisk gått ned i vekt, men bare 0,1 kg. Det betyr i praksis at jeg står ganske stille for andre uke på rad - men det er veldig motiverende å se at jeg står stille på "rett" side av vekta fra forrige uke! Og med tanke på at jeg har rukket over 5 julebord/lag på to uker, så skal jeg være veldig, veldig fornøyd med at det er sånn det ligger an. Jeg ligger fortsatt (akkurat) innafor den planlagte vektbanen, så det er ingen krise på mellomlang sikt heller.
"Men hva er hemmeligheten din, du superslanker som jeg er veldig misunnelig på og ser på som et forbilde?" spør du kanskje nå. "Jo, takk, hvor vil du ha autografen hen?" svarer jeg kanskje da, før jeg fortsetter å si at det jeg tror gjør at dette har fungert så langt, er at jeg har passet på å kjøre opplegget mitt så mye som mulig, til tross for "forstyrrelsene". Det vil si at jeg fortsatt har trent en del, og at jeg teller kalorier ellers. Det er lett å tenke at om man skeier ut litt uansett, så kan man like så godt skeie ut fullstendig. Da går det jo galt! Tvert i mot - for å kunne kose seg ordentlig på julebord m.m. så må man være ekstra flink de andre dagene. Og da smaker jo kosen desto bedre. Uansett så er det faktisk ikke like fristende å fråtse når jeg koser meg heller. Jeg orker ikke like mye mat som før, selv om jeg fortsatt nok kan ha større porsjoner enn mange. Det føles rett og slett kvalmende å spise mer når man er nesten mett - og da tar jeg heller en ekstra flaske med noe godt øl, enn en tredje runde med dessert!
mandag 5. desember 2011
Julebordstid...
...burde jo innebære at det går til helvete med høye kneløft. Og ja, førjulstida er ennå ung, så jeg har en viss ærefrykt overfor de to ukene som er foran oss. Men foreløpig har mine bange anelser måttet vike for at alle hjerter i stedet kan glede seg!
Dagens vekt viste nemlig 121,3 kg - det er 0,1 kg mindre enn i forrige uke, og definitivt et tegn på at jeg har klart å holde en stabil vekt gjennom en krevende uke med to julebord. Jeg er fortsatt innafor banen for 3-månedersmålet, så jeg er veldig fornøyd nå. Så får vi se hva denne uka vil bringe - 2 julebord og noe attåt kan bli hardt det også. Enda godt jeg skal på spinning nå.
Dagens vekt viste nemlig 121,3 kg - det er 0,1 kg mindre enn i forrige uke, og definitivt et tegn på at jeg har klart å holde en stabil vekt gjennom en krevende uke med to julebord. Jeg er fortsatt innafor banen for 3-månedersmålet, så jeg er veldig fornøyd nå. Så får vi se hva denne uka vil bringe - 2 julebord og noe attåt kan bli hardt det også. Enda godt jeg skal på spinning nå.
torsdag 1. desember 2011
Når er jeg feit?
Som den trofaste og oppmerksomme leser kanskje har fått med seg, så går det ganske strykende med disse slankegreiene. Jeg har det helt topp etter å ha gått ned over 20 kg siden mars. Vanene mine er langt bedre, energinivået er relativt høyt, og jeg har generelt en følelse av sånn passelig velvære - november til tross!
Samtidig gir den situasjonen jeg er i nå opphav til noen refleksjoner rundt vårt kroppslige selvbilde, og hva slags konsekvenser det har for oss. Jeg veier nå, gi og ta et par kilo, omtrent det samme som jeg sist gjorde for 10-12 år siden, da jeg var i begynnelsen av tjueåra. I dag føler jeg meg egentlig ganske slank og sprek. Jeg er klar over, når jeg ser meg i speilet eller sjekker vekta mot høyden, at jeg etter både objektive og andres subjektive kriterier fortsatt er en tjukkas. Men inni meg føler jeg meg ikke sånn - særlig når det jeg kjenner utapå er at klærne blir mindre og speilbildet blir mindre og jeg mestrer så masse som var vanskelig før! Det hender at jeg da tenker litt på hvordan jeg følte meg da jeg var i begynnelsen av tjueåra - hva slags selvbilde hadde jeg den gangen, da jeg veide det samme som nå?
Jeg innser at jeg følte meg som en keitete og teit tjukkas, som var pinglete og ikke klarte så mye. Jeg var nok definitivt ikke like sprek da som jeg er nå, fordi jeg ikke trente regelmessig, men på noen plan var jeg i relativt god form i forhold til kroppsvekta likevel. Jeg følte meg bare ikke sånn. Jeg hadde en skamfølelse over egen kropp som jeg i dag stort sett er kvitt. Det hemmet meg i sosiale sammenhenger, og påvirket selvtilliten min.
Dette forteller meg mye om hvordan det å være tjukk i veldig stor grad er noe som sitter i hodet. Selv om kroppen min fortsatt er stor og det er mange kilo som ennå skal vekk, så behøver det ikke være noen stor begrensning på meg. Det viktigste er at jeg føler meg vel - og nå ligger motivasjonen min kanskje mest i å vite at jeg kommer til å føle meg enda sprekere og enda mer vel når vekta krymper enda litt lenger ned mot en vekt som ikke er helseskadelig på sikt.
Samtidig gir den situasjonen jeg er i nå opphav til noen refleksjoner rundt vårt kroppslige selvbilde, og hva slags konsekvenser det har for oss. Jeg veier nå, gi og ta et par kilo, omtrent det samme som jeg sist gjorde for 10-12 år siden, da jeg var i begynnelsen av tjueåra. I dag føler jeg meg egentlig ganske slank og sprek. Jeg er klar over, når jeg ser meg i speilet eller sjekker vekta mot høyden, at jeg etter både objektive og andres subjektive kriterier fortsatt er en tjukkas. Men inni meg føler jeg meg ikke sånn - særlig når det jeg kjenner utapå er at klærne blir mindre og speilbildet blir mindre og jeg mestrer så masse som var vanskelig før! Det hender at jeg da tenker litt på hvordan jeg følte meg da jeg var i begynnelsen av tjueåra - hva slags selvbilde hadde jeg den gangen, da jeg veide det samme som nå?
Jeg innser at jeg følte meg som en keitete og teit tjukkas, som var pinglete og ikke klarte så mye. Jeg var nok definitivt ikke like sprek da som jeg er nå, fordi jeg ikke trente regelmessig, men på noen plan var jeg i relativt god form i forhold til kroppsvekta likevel. Jeg følte meg bare ikke sånn. Jeg hadde en skamfølelse over egen kropp som jeg i dag stort sett er kvitt. Det hemmet meg i sosiale sammenhenger, og påvirket selvtilliten min.
Dette forteller meg mye om hvordan det å være tjukk i veldig stor grad er noe som sitter i hodet. Selv om kroppen min fortsatt er stor og det er mange kilo som ennå skal vekk, så behøver det ikke være noen stor begrensning på meg. Det viktigste er at jeg føler meg vel - og nå ligger motivasjonen min kanskje mest i å vite at jeg kommer til å føle meg enda sprekere og enda mer vel når vekta krymper enda litt lenger ned mot en vekt som ikke er helseskadelig på sikt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)