Heftig tilbakeslag

Tallene lyver ikke, og deres tale er klar: Jeg er satt mange måneder tilbake. I dag veide jeg 119,2 kg, og midjen målte 132 cm. Det er sommerferiens dystre arv på den siste feriedagen. Det meste har kommet i løpet av de siste par ukene, så jeg har et lønnlig håp om at det skal være mulig å nedkjempe i hvert fall en del av det raskt, men jeg må nok innse at dette vil ta tid. Jeg har latt meg friste altfor mye, og jeg tar for lett på at kaloritellingen må foregå hver dag, ved hvert måltid. Kombinert med at rutinene har gått i oppløsning de siste ukene, så er det ikke rart det har gått galt.

Det kommer til å smerte å snu om på dette her, men jeg må bare prøve, selv om det innebærer at jeg kommer til å være kjipere å ha med å gjøre de neste ukene.

Til Plazas topp!

Foto: Sven E. Thorsen

I dag var det på tide med den første av årets sommerutfordringer, nemlig turen til toppen av Oslo Plaza.  Da vi ankom lå Plaza der høy og truende, og de fleste av oss var fylt av ærefrykt for hva vi skulle legge ut på. I fjor (da jeg endte med ikke å få gjort dette), så gikk jeg eplekjekt ut og antok at jeg kunne klare turen på 10 minutter. De fleste nå tenkte at dette nok ville ta i hvert fall tjue minutter. Jeg hadde vært oppe i heisen og talt noen trappetrinn, og jeg tror det var minst 555 trappetrinn vi skulle forsere. Folkene på hotellet hadde vært veldig elskverdige i å tilrettelegge, og jeg fikk god omvisning av sikkerhetsvakten på hotellet i toppetasjene på forhånd.

Foto: Den greie sikkerhetsvakta på Plaza
Fra venstre: Sebastian, Lena, Ida, Helle, Adine, Kyrre, Sven, meg, Bjarne og Camilla

Før-bildet over avslører jo ikke så mye av dette, men det var litt nervøs stemning. Derfor tok jeg en liten pep-talk for gjengen i bunnen av trappa (ok, ikke så mye pep, mest praktisk informasjon), men vi tok i det minste et lite "er vi klare? Ja!" før vi gikk!

Foto: Sven E. Thorsen

Foto: Sven E. Thorsen

Vi tok ingen sjanser, så vi førte et bedagelig tempo opp og tok jevnlige pauser, sånn at alle skulle få være med, som du kan se over. Det var likevel mulig å prate hele veien opp, og stemningen var generelt god, som bildene under viser:

Foto: Sven E. Thorsen

Foto: Sven E. Thorsen

Etter hvert kom svettedråpene piplende, i hvert fall hos undertegnede, men motet var på topp, selv om de nedenstående bildene kanskje kunnetyder på noe annet!
 

Foto: Sven E. Thorsen

Foto: Sven E. Thorsen

Etter hvert var vi kommet ganske høyt opp, og det var nesten litt skummelt å se ned mellom gelendrene i trappa - det var nesten umulig å se bunnen: 

Foto: Sven E. Thorsen

 

Til slutt var vi kommet helt opp på toppen. Klokka viste ti minutter for de raskeste, og 13 minutter for resten. Vi kunne nyte utsikten fra treningsrommet i 37. etasje:

Foto: Sven E. Thorsen

Jeg synes "etter"-bildet vi tok viser en gjeng som ikke var så veldig herja av å ha gått 110 meter rett opp:

Foto: Sven E. Thorsen

Deretter gikk vi ned tre etasjer, til en vinduspost hvor hotellet hadde utplassert cava, vann og Farris som vi hadde bestilt på forhånd:

Foto: Sven E. Thorsen

 Utsikten herfra var heller ikke så verst, så vi ble stående og drikke opp og nyte den:

Foto: Sven E. Thorsen

Oppsummeringen til de fleste var nok at dette var en ganske så grei tur, og at den ikke var så krevende som vi nok hadde trodd. Vi ble alle gode og varme og kunne kjenne det i kroppen, men det er altså ingen grunn til at du ikke skal bli med på denne utfordringen neste år!

Neste sommerutfordring: Nordmarka på langs! Dette er den store og heftige, og jeg har flyttet den til lørdag 4. august for å være sikker på at jeg er i stand til å gå når jeg skal på jobb på mandagen etter! Vi tar toget fra Grefsen 0914 til Harestua. Mer informasjon og påmelding finner du på facebook-eventen.

Strandliv

Selv om sommeren har vært ganske så kjip værmessig, så har jeg fått utnytta de få soldagene vi har hatt ganske godt til å kose meg med strandliv sammen med gode venner. Samtidig er det få arenaer hvor kropp er så synlig og i fokus som på stranda, og jeg har derfor fått anledning til å kjenne litt ekstra på hvordan kroppsfølelsen min er om dagen.

Som tjukkas har du jo i utgangspunktet lite kroppslig kapital å bringe til torgs, og jeg har snakket mye om hvordan det oppleves ved tidligere anledninger. Nå har jeg gått ned ganske mye, og selv om jeg fortsatt er tjukk, så er forskjellene tydelige og blir hyppig kommentert. Jeg har altså grunn til å være ganske fornøyd med meg selv. Likevel kommer jeg ikke unna sammenligningene med andres kropper og tanken på at andre på et eller annet nivå vurderer det de ser. Og jeg merker at jeg kjenner på at jeg fortsatt har mange kilo for mye, og at jeg i tillegg ikke er så komfortabel med den løsere huden jeg får på magen, under armene og på innsiden av lårene.

Dette gir meg et valg: Skal jeg fokusere på det som ikke er 100%? Eller skal jeg fokusere på det som går veien og som er positivt? Skal jeg se lytene og skavankene mine og glemme at alle har sine mangler? Eller skal jeg omfavne kvalitetene ved kroppen min og min egen deilige menneskelighet?

Med en så ledende spørsmålsstilling er svaret ganske åpenbart: Jeg må velge å glede meg over hvem og hva jeg er, og utnytte det til min fordel.

Som sagt så gjort - jeg gir dere sommerens Adonis og Herkules i skjønn forening - ut og nyt sola du også!

Kanotur i Østmarka

Kvelden mandag 9. juli dro Egil meg ut på kanotur i Østmarka. Han var inspirert av bloggen min til å gi meg en skikkelig utfordring. Jeg hadde aldri padla kano før, og jeg har jo heller aldri vært noe aktivt friluftsmenneske, så dette var en utfordring jeg måtte ta. Været var ikke det aller beste da vi dro ut - det høljeregna mot bilruta:

Heldigvis ga regnet seg i det vi gikk ut av bilen, og det var mulig for meg å se blid, glad og tørr ut ved siden av kanoen før vi begynte å trille den av gårde.

Da vi kom ned til Mosjøen, hvor vi skulle padle, så skulle jeg også ta på meg redningsvest. Det er noe jeg alltid har vært skeptisk til, fordi jeg har tenkt at de ikke finnes i mine størrelser. Heldigvis gikk det greit, og jeg var trygg på vannet.

Etter vi hadde padlet i en times tid var jeg helt stiv. Vi måtte nemlig sitte på knærne, med bare en liten benk til støtte, og jeg klarte knapt å reise meg opp. Til slutt klarte jeg likevel å komme meg opp, slik at vi kunne klatre opp til toppen av et utsiktspunkt. Likevel klarte jeg å tråkke over og vrikke den ene ankelen min etter kort tid, noe som gjorde meg litt forbanna, siden jeg har trent mye ankler og knær for å unngå nettopp dette det siste halvåret. Som du kan se av bildet under ble jeg litt mer forsiktig og varsom på resten av turen opp:

Da det verste av stivheten og ankelvondten hadde gitt seg, var jeg ganske fornøyd med turen. Det var forfriskende vått og kjølig, og det var mye fint å se i naturen. Jeg måtte selvfølgelig posere litt for fotografen:

Da vi kom opp hadde Egil ordnet en treretters grillmiddag med marinerte maiskolber til forrett, laks med grønnsaker til hovedrett og en nydelig banan med blåbær og sjokolade til dessert. Det er sistnevnte jeg nyter under:

Utsikten fra åskammen vi klatret opp på fikk vi ikke sett så mye til, før plutselig tåka klarna, og vi kunne se ned på vannene i den sørlige delen av Østmarka. Det var verdt anstrengelsene:

Turen ned var litt krevende, fordi det var mye sleipe steiner og røtter, og jeg ville ikke pådra meg en runde til med ankelproblemer, men humøret var fortsatt på topp:

Turen tok nok litt lenger tid enn Egil hadde regnet med, siden jeg måtte ta det litt forsiktig. Belønningen var likevel stor, i form av trolsk og mystisk stemning over Mosjøen da vi padla tilbake i 23-tida: 

Alle foto: Egil Engen. Gjengitt med tillatelse.

Det går til helvete! (Eller toppen av Oslo Plaza)

Ferie er jo veldig deilig, særlig når jeg tilbringer den med gode venner på Sørlandet. Samtidig gir jo ferie noen utfordringer, som jeg tror jeg har snakket om noen ganger nå. Det har vært rikelig med god mat - i seg selv ikke nødvendigvis noe stort problem - men den har vært fulgt av godt drikke og også av slapphet når det gjelder snop.

I dag fikk jeg veid meg, og jeg regna med at det hadde gått oppover. Jeg må ta forbehold om at dette er en annen vekt enn den jeg pleier å bruke, men jeg tror ikke slingringsmonnet er så fryktelig stort. Jeg ble imidlertid litt sjokkert da jeg så hva den viste: 118 kg. Det betyr at jeg har gått opp over 3 kg til sammen i sommer. Nå er det bare en uke igjen av ferien, så det er på tide å begynne å stramme inn litt på de verste utskeielsene og å komme seg opp på treningsvogna igjen (det er 8 dager siden sist treningsøkt i dag).

Jeg lovte at jeg for en uke siden skulle blogge med datoer for sommerutfordringer og en oppsummering av kanoturen for et par uker siden, men jeg fikk jo ikke ut fingeren på det. Det tar jeg igjen nå, i hvert fall delvis (kanoturen kommer i morgen):

På søndag førstkommende (dvs. 29. juli) tar jeg trappene til toppen av Oslo Plaza kl 14. Det er 37 etasjer opp, og på toppen ordner vi væskeinntak i et treningsrom de har der oppe (Skybaren er dessverre stengt). Hvis du vil være med, så er det greit for planleggingens skyld at du melder deg på her: http://www.facebook.com/events/422846344424662/.

I tillegg er det jo selvfølgelig på tide å gå Nordmarka på langs igjen, og det gjør vi neste søndag, altså 5. august. Det er en tur på 38 km, hvor vi tar toget til Harestua tidlig på morgenen, og går til Sognsvann. I fjor tok turen 12 timer, og jeg håper det er mulig å gjennomføre den på 11 i år. Meld deg på her: http://www.facebook.com/events/220937268029304/.

Med disse utfordringene og litt innstramninger i kosthold og treningsregime, så håper jeg at jeg skal kunne komme meg tilbake på rett kjøl igjen. Blir du med og tar utfordringen?

Den vanskelige ferien slår til

Jada, 116,2 veide jeg i dag - opp 0,3 kg fra forrige uke. Det betyr at jeg har gått opp i vekt 2 uker på rad, og veier nå 1,6 kg mer enn jeg gjorde i begynnelsen av juni. Jeg innser at 3-månedersmålet mitt er fullstendig urealistisk nå - det var ca 111 kg til 1. august. I stedet må jeg forsøke å klare å holde en stabil vekt rundt 115 kg gjennom ferien, og så kan jeg begynne på ny frisk i august. Dette er den samme strategien som fungerte sånn tålelig greit rundt juletider.

Det er rett og slett både vanskeligere å holde igjen og å telle kalorier. Jeg har funnet ut at det viktigste er å få bedrevet fysisk aktivitet, så i dag skal jeg på en times spinning intervall-time på Domus Athletica kl 16. Hvis du har lyst til å være med, så ring meg ;-)

I morgen skal jeg skrive litt om kanoturen jeg var på i forrige uke - det er jo strengt tatt på tide. I tillegg skal jeg da lansere timeplanen for sommerutfordringene, så du kan slenge deg med!

Den harde sommertida

Det er kanskje litt uvant at jeg ikke oppdaterer denne bloggen før en tirsdag i 15-tida, men jeg har altså hatt litt ferie. Jeg var på en fantastisk hyttetur på Sørlandet i helga, og var ikke hjemme før mandag ettermiddag - og da bar det rett ut på en fabelaktig kanotur i Østmarka som jeg skal skrive mer om senere. Resultatet var dermed at det ikke var mulig å føre inn noen ny vekt før jeg var i sirkulasjon i dag. Jeg fryktet det verste etter mye god mat og drikke, men jeg landa på 115,9 - opp 0,4 kg fra forrige uke. Det er nok litt lavt, med tanke på at jeg ikke veide meg før rundt kl 13 i dag, men det er likevel mye hyggeligere enn jeg hadde frykta. Nå skal jeg prøve å være fornuftig resten av denne uka, så får vi se hvordan det går!

Sommerutfordringene 2012

Sommeren er over oss (i hvert fall på kalenderen), og da er det tid for sommerutfordringer igjen! I fjor ga jeg dere som lesere av bloggen mulighet til å foreslå og stemme over ulike sommerutfordringer. Jeg klarte å gjennomføre den tyngste, nemlig Nordmarka på langs, men de tre andre ble det ikke noe av. Jeg har derfor tenkt å gjennomføre alle fire sommerutfordringene i år, inkludert en reprise av Nordmarka på langs! Dermed får du som ikke kunne være med i fjor muligheten til å delta i år!

Jeg har ikke endelig lagt timeplanen for sommeren ennå, men det blir ca én utfordring hver uke fra og med neste uke. Timinga kommer til å avhenge litt av om/når de originale forslagsstillerne har lyst til å være med også. Si gjerne fra i kommentarfeltet om du har lyst til å være med på noe, og i så fall hva og når!

Aktivitetene vi minimum kommer til å forsøke å gjennomføre, er:

Nordmarka på langs
En dagstur på 3,8 mil, fra Harestua til Sognsvann. Vi brukte 12 timer fra start til mål i fjor, men det kan godt være det er mulig å gjennomføre raskere. Det er viktig å ikke bære for tungt, men samtidig ha med seg nok vann, niste, gnagsårplaster og et ekstra par sko - i tillegg til en varm genser og evt regnjakke hvis det ser sånn ut. Dette er Den store styrkeprøven for oss som ikke er i toppform, men det er fullt gjennomførbart! (Og ikke minst en flott tur!) Viktig å ikke gå for hardt ut, men holde jevnt sig hele veien. Vær forberedt på stive bein.

Yoga i Frognerparken
Strekk og pust! Hver torsdag er det visst yoga i Frognerparken, og alt man trenger å ta med er en matte. Jeg har ikke prøvd før, men en gang må vel være den første!

Trappene til topps i Oslo Plaza
Hva er vel bedre enn litt utsikt over Bjørvika som vokser fram? Det kan man få på toppen av Oslo Plaza. Catchen? Du må være med å gå opp! 34 etasjer; 110 meter. Usikker treningseffekt, men garantert stive bein mot slutten, før man slår seg ned i baren for en drink!

Bodypump-time
En blanding av styrketrening og aerobic som visstnok skal være fryktelig slitsom. Alt du trenger er inngangsbillett og treningstøy, samt å få reservert plass på timen. Muligens på Skullerud Sportssenter.

Dette fyller fire uker - men sommeren er lengre - kom gjerne med et par forslag til om du har!

På vei tilbake igjen

Forrige uke var jeg ganske lei - vekta viste 117 kg, og jeg var skuffa over meg selv. Denne uka ser det noe lysere ut: jeg ligger fortsatt nesten en kilo over der jeg var for tre uker siden, men i det minste gikk jeg ned 1,5 kg til 115,5 fra forrige uke til denne. Midjemålet har holdt seg konstant på 130 cm de siste fire ukene, og det er jo ganske fint. Det tok meg to uker å gå opp til 117 fra 114,6, så jeg må vel påregne en uke til (hvis jeg er flink) på å komme tilbake til det nivået - og dermed ta opp tråden der det skar ut igjen. Det er med andre ord ikke bare-bare å "leve litt også": Et par dagers utskeielse her og der kan koste meg to-tre-fire ukers hardt arbeid etterpå. Og det er vanskelig, særlig om sommeren. Jeg tror jeg har vært inne på det før, men både mat og drikke er ikke bare mat og drikke. Det er sosiale symboler. Hvis du ikke spiser det andre setter foran deg eller drikker like mye som andre, så setter du deg selv utenfor det sosiale fellesskapet. Etter halvannet år har jeg fortsatt en pedagogisk oppgave når jeg er på familiebesøk i å forklare at jeg ikke kan spise hva som helst, og dessert er i hvert fall vanskelig. Og om du er blant folk som ikke bryr seg om det, så kan du banne på at du selv tenker på det... Uansett får du nok noen reaksjoner om du drar fram en vekt for å veie middagen når du er i selskap!

Jeg vil ikke leve sånn, men jeg vil heller ikke leve som tjukkas. Dermed må jeg ta et valg, og valget må tas på nytt nesten hvert eneste måltid. Denne uka har jeg vært (ganske) flink, og nå må jeg prøve å være like flink denne uka her for å komme meg tilbake på kurs. Jeg er lei av å stå på 115-tallet!