Juleferien har jeg tatt helt ferie, tydeligvis. I dag veide jeg 145,9 kg, noe som er opp 4,1 kg fra 15.12. Kombinasjonen av en forkjølelse eller noe som har satt seg i lungene, hjemmekos og litt selvmedlidenhet over stress har ligget til grunn for at jeg har valgt å gå på godtegaleien. Og det uten treningskompensasjon.
Jeg hoster fortsatt over småting, selv om den verste forkjølelsen har gitt seg, så jeg tror kanskje jeg skal vurdere å bestille en legetime. Det har gått en måned, og det gjør at jeg vegrer meg for å trene. Det er også lite fristende å gå til toget - selv med brodder - når det er holke ute.
Nå har hverdagen begynt igjen, så det er vel litt enklere å få motivasjonen opp igjen - jeg begynner å bli veldig klar for å trene. Men kan jo være greit å sjekke om jeg har noe som det må antibiotika til for å knekke, så jeg slipper å hangle videre. Jeg skal i hvert fall tenke på det, om jeg ikke kommer meg opp på spinningsykkelen i morgen den dag!
Indre motivasjon har ikke gjort meg varig tynnere før. Ytre motivasjon trengs. Derfor Slankekorpset! Denne bloggen tvinger meg til å holde koken, og innrullerer deg i Slankekorpset, enten du leser, kommenterer eller kjenner meg og hjelper meg å mestre korstoget. Men: La velmente råd om slankekurer, quick fixes eller mentale teknikker være. Kom med oppmuntring til å holde det gående. Jeg vet hvordan jeg går ned i vekt. Jeg er ikke like flink til å komme i mål.
mandag 5. januar 2015
O, jul, med ditt spekk!
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
ferie,
helse,
jojo-slanking,
motivasjon,
sykdom,
trening,
trøstespising,
vekt
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar