Ja, da var nye 3 måneder i Vektklubben gått, og jeg veide inn på 120,4 kg. Det er nesten 2 kg mer enn hva jeg veide søndag morgen, så det går nok fort ned igjen. Det skyldes nok også at jeg spiste tapas-brunsj i går, og tok litt hardt i. Uansett er det 0,3 kg ned fra forrige uke, så det er vel noe godt i det også.
Uansett, så er dette bare en unnskyldning for å begynne på ny frisk, med nytt vektmål. Jeg har bestemt meg for å prøve - nok en gang - på å gå ned 7 kg på 13 uker. Om tre måneder, sånn cirka i starten av februar, skal jeg forhåpentligvis ha tatt igjen "det tapte" og veie 113,4 kg. Vi får se om det går, nå venter jo juletida også. Men den som intet våger, intet vinner!
Indre motivasjon har ikke gjort meg varig tynnere før. Ytre motivasjon trengs. Derfor Slankekorpset! Denne bloggen tvinger meg til å holde koken, og innrullerer deg i Slankekorpset, enten du leser, kommenterer eller kjenner meg og hjelper meg å mestre korstoget. Men: La velmente råd om slankekurer, quick fixes eller mentale teknikker være. Kom med oppmuntring til å holde det gående. Jeg vet hvordan jeg går ned i vekt. Jeg er ikke like flink til å komme i mål.
mandag 5. november 2012
Dessverre nådde du ikke målet ditt...
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
mat,
motivasjon,
planlegging,
vekt
mandag 29. oktober 2012
Museskritt eller brå omveltning?
Hoppla, nå er det én uke siden sist, og i dag veide jeg (trommevirvel)... 120,7 kg. Det er hele 0,2 kg ned fra forrige uke! Jeg lå egentlig mye bedre an, men budsjettseminar i bydelen og ren latskap i går tok knekken på meg. Jeg klarte ikke begrense meg på kakefronten under seminaret, og i går spiste jeg burgerfrokost og pizza senere på dagen. En skikkelig junk-søndag, altså. Jeg klarer ikke helt å gi en god forklaring på det - jeg skammer meg i hvert fall etterpå. Men det er kanskje noe med det å gjøre opprør? Å tenke at, pokker heller, samfunnet krever så fordømt mye av meg, jeg spiser min pizza i åpen protest! Og det som er forbudt smaker jo også ekstra godt. I dag er det vanskelig å være syndig, men når jeg putter pizzastykkene i munnen, dekket med hvitløksdressing og limejuice, så er det en del av meg som viser matmoralistene fingeren. Den delen som sier at besteborgerne kan få ha sin treningsfascisme i fred - her er det revolusjonær virksomhet på gang! Men så innser jeg at det jo er fint lite samfunnsomveltning som kommer av å fullbyrde revolusjonen på denne måten - alt jeg oppnår er å skade meg selv, og det i det stille. Så jeg vender tilbake til slankinga igjen, nå i håp om at jeg klarer å reformere gjennom gradvise forandringer.
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
kroppspress,
mat,
motivasjon,
politikk,
skam,
trening,
trøstespising,
vekt
mandag 22. oktober 2012
Boom! Hotellunsj...
Én helg på hotell og reise viste seg å være helt katastrofe, vektmessig. Livvidden min er opp til 135 cm, noe som ikke er så overraskende, gitt at jeg siste måneden har spist for mye, men i dag veide jeg også 120,9 kg. Det er 0,2 kg lavere enn forrige "topp" etter en helg, men det er likevel kjipt å ha gått opp 3 kg på en uke. Det forsvinner nok fort igjen, men moro er det ikke. Dette er en hard høst, men det er bare å krøke seg sammen og fortsette det harde arbeidet...
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
jojo-slanking,
mat,
planlegging,
politikk,
reise,
vekt
mandag 15. oktober 2012
På rett vei igjen!
118,7 kg viste vekta i dag. Jeg har veid meg hyppig, så jeg trodde jeg hadde gått opp litt, men vektklubb.no kunne fortelle meg at jeg tvertimot hadde gått ned 0,8 kg siden forrige uke! Det er jeg ganske fornøyd med - selv om jeg på et tidspunkt denne uka var nede i 117,2 kg. Det går opp og og ned i løpet av uka, og jeg spiste en søndagsmiddag i går som bidro til å dra det litt opp. Men nesten 1 kg på en uke skal jeg være fornøyd med!
Jeg har satt meg et slags uformelt vektmål for dette året - og har inngått et lite veddemål på det også med ei venninne. Jeg skal innen nyttår veie mindre enn jeg har gjort noen gang - dvs 114,5 kg. Da har jeg 4,2 kg igjen og litt under tre måneder å klare det på. Det kan bli hardt i juletida, men det er sannelig verdt det om jeg lykkes!
Jeg har satt meg et slags uformelt vektmål for dette året - og har inngått et lite veddemål på det også med ei venninne. Jeg skal innen nyttår veie mindre enn jeg har gjort noen gang - dvs 114,5 kg. Da har jeg 4,2 kg igjen og litt under tre måneder å klare det på. Det kan bli hardt i juletida, men det er sannelig verdt det om jeg lykkes!
mandag 8. oktober 2012
Dalbunn eller nedoverbakke?
| Faksimile: vektklubb.no |
Som du ser av diagrammet over, så er det imidlertid ingen grunn til å slå seg til ro. Mønsteret mitt siden litt før september har vært "en uke på - en uke av" på en måte som har gått gale veien. Hver bølgedal har vært høyere enn den forrige bølgedalen, og hver påfølgende bølgetopp høyere enn den foregående bølgetoppen. Dette er fordi jeg har vært flink en uke, belønnet meg selv og gått på en smell. Det er ikke helt annenhver uke heller - som dere vet så registrerte jeg ikke vekt en uke i slutten av september her.
Disse dataene forteller meg at det er nå det virkelig gjelder for å klare å bryte det dårlige mønsteret: Neste uke må være bedre enn denne, og neste uke deretter enda bedre! Det blir hardt nå: jeg har møter hver kveld mandag-torsdag denne uka, og jeg får ikke trent på onsdag. Men jeg skal få det til likevel!
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
jojo-slanking,
motivasjon,
planlegging,
politikk,
tid,
trening,
vekt
fredag 5. oktober 2012
Slankekorpset, dag 571
Så langt har denne uka gått over all forventning. Jeg veier nå 118,6 kg, og har til og med klart å spare opp 1000-1200 kcal etter trening og at jeg ikke spiste opp alle kaloriene i går. I går skyldtes det at jeg oppdaget Saritas kylling vindaloo, som bare inneholdt 480 kcal på 600 g. Da blir man ganske mett - i hvert fall når du må ta en brødskive etterpå for å dempe kryddereffekten etter å ha tømt begge posene med sterk chili over maten!
Nå kommer imidlertid et par utfordringer. I dag skal jobben ha arbeidsmøte om budsjett på et hotell hele dagen, og da blir det lunsjbuffet. Det er alltid en utfordring, fordi jeg lett mister oversikten i all den fristende maten. Jeg skal prøve å legge bånd på meg. I tillegg blir det en litt sosial helg, så jeg setter alt inn på å få lagt inn en styrkeøkt etter jobb i dag for å brenne litt kalorier.
Jeg får krysse fingrene og puste med magen for at jeg kommer meg gjennom helga på balansert vis!
Nå kommer imidlertid et par utfordringer. I dag skal jobben ha arbeidsmøte om budsjett på et hotell hele dagen, og da blir det lunsjbuffet. Det er alltid en utfordring, fordi jeg lett mister oversikten i all den fristende maten. Jeg skal prøve å legge bånd på meg. I tillegg blir det en litt sosial helg, så jeg setter alt inn på å få lagt inn en styrkeøkt etter jobb i dag for å brenne litt kalorier.
Jeg får krysse fingrene og puste med magen for at jeg kommer meg gjennom helga på balansert vis!
Etiketter:
dagbok,
mat,
motivasjon,
planlegging,
politikk,
tid,
trening,
vekt,
venner
torsdag 4. oktober 2012
Slankekorpset: Dag 570
Dag 4 av rebooten tar til, og jeg har vært gjennom dag 3. I dag veide jeg 119 kg, så jeg fortsetter å tape vekt. Dette er ikke unormalt på hverdagene - lakmustesten blir helga som kommer. I går klarte jeg å komme meg på trening igjen og gjennomførte i grei stil, følte jeg. Det var litt tyngre å ikke klare å være hjemme før litt over ni på kvelden, siden jeg da måtte spise middag og i tillegg klare å legge meg tidlig, siden jeg måtte være på jobb litt før åtte i dag. Resultatet ble at middagen ble en Grandiosa. Ikke det sunneste, men heller ikke det verste å putte i seg. Jeg spiste også en brødskive med chilikreps i aïoli, så jeg tror jeg traff kaloritallet etter trening ganske nøyaktig i går.
Jeg opplever nok treningsøktene som den vanen det er verst å re-etablere, fordi jeg får så utrolig sene kvelder når jeg trener. I tillegg er det krevende når jeg sånn som i dag hadde møtemat til frokost - jeg overvurderte forhåpentligvis kaloriinnholdet i rundstykkene vi fikk - men det er mest slitsomt å ikke ha noe fri tid igjen når jeg kommer hjem. Samtidig er alternativet verre: Jeg får enda mindre energi av ikke å trene! I tillegg går jeg ikke sulten i det hele tatt på treningsdagene, siden jeg da kan putte i meg en del mer kalorier.
Jeg opplever nok treningsøktene som den vanen det er verst å re-etablere, fordi jeg får så utrolig sene kvelder når jeg trener. I tillegg er det krevende når jeg sånn som i dag hadde møtemat til frokost - jeg overvurderte forhåpentligvis kaloriinnholdet i rundstykkene vi fikk - men det er mest slitsomt å ikke ha noe fri tid igjen når jeg kommer hjem. Samtidig er alternativet verre: Jeg får enda mindre energi av ikke å trene! I tillegg går jeg ikke sulten i det hele tatt på treningsdagene, siden jeg da kan putte i meg en del mer kalorier.
Etiketter:
dagbok,
mat,
motivasjon,
planlegging,
sult,
tid,
trening,
vekt
Abonner på:
Innlegg (Atom)