Nye bukser

Bilen min har krangla i det siste - når det har passa som dårligst har den nekta å starte. Selv etter NAF-hjelp fortsatte den å surmule. Batteriet sang på siste verset, og siden jeg uansett hadde utsatt å sende bilen på service alt for lenge, så vinket jeg farvel til den på verkstedet på tirsdag morgen, med redsel for at den som vanlig ville vende tilbake med en faktura på 10-15 000 som ekstrautstyr. I dag fikk jeg den tilbake, med den glade beskjeden om at regninga neppe kommer over 5 000.

I gledesrus (og treningsrus etter spinningtime), og vel vitende om at jeg også hadde regna riktig og får igjen litt penger på skatten, så gikk jeg og kjøpte meg nye jeans. Det var på høy tid, jeg har holdt på å miste buksene noen uker nå.

Når jeg skal handle klær, så har jeg ikke så mange valg (ennå). Stort sett er det Dressmann XXL på Østbanen eller Follestad som jeg bruker. Dressmann for de billigere og greie variantene, Follestad for det dyre og litt stilige. Siden jeg hadde trent på Centrum Athletica, var veien kort til Follestad. Her kunne en hyggelig mann bak disken fortelle at de fortsatt førte store størrelser i jeans, og jeg fikk ypperlig service! Dagens bukser var størrelse 42/32 (men litt lange i beina), og buksa jeg fikk først viste seg å være 42/34. Jeg måtte da prøve et nytt par - 40/32. Det kjentes bedre, men jeg følte meg litt småfrekk, så jeg gjorde et forsøk på 38/30. Og vet du hva? De satt som støpt! Jeg er glad Follestad har en tålmodig betjening; min gode hjelper ga i hvert fall ikke uttrykk for det hvis han ble lei av mine stadige gjentakelser av hvor deilig det var å ha gått ned i vekt og måtte kjøpe nye klær.

Følelsen av å shoppe nye klær fordi du har gått ned mye i vekt er utrolig deilig. Det er en belønning jeg unner meg - selv om mine nye, svarte, BOSS-jeans altså kostet 1299,-. Stiv pris, men ubetalelig følelse. Takk, Follestad!

(PS: Denne omtalen er skrevet på eget initiativ og jeg har ikke fått noen fordeler eller godtgjørelser av Follestad for å skrive den.)