Epilog? Neppe!

Det er over et år siden jeg sist blogget, og i går veide jeg meg igjen. Alt er tapt - men mye er vunnet. Jeg veier nå 151,5 kg, og er nesten på maks. Nedenstående graf er hentet fra mine registreringer på vektklubb.no, og viser utviklingen siden jeg ble med julen 2006. Den er ikke helt fullstendig - på det meste veide jeg over 153 kg rundt 2011.

Hvorfor har jeg dette mønsteret? Vel, det er ikke uvanlig at folk går opp alt eller nesten alt etter å ha gått kraftig ned i vekt. Kosthold og trening alene er ikke tilstrekkelig, viser nyere forskning - overvekt har trolig en svært sterk sammenheng med stress.

Når jeg ser på mønsteret over, så kan det godt være at heller ikke jeg er noen supermann som klarer å stå i mot hjernens avhengighet av fett- og sukkerrik mat når jeg opplever stress. De siste 10 årene har jeg hatt 3 klare vektøkningsepisoder. Disse sammenfaller med stressende perioder i livet:

• 2007-2008: Jeg mistet faren min våren 2007, og gikk inn i en periode med et krevende skifte, i tillegg til at jeg byttet jobb 2 ganger i løpet av et år og pusset opp en leilighet. 
• 2009-2011: Jeg brukte mye tid og krefter på å lage laiven "En dommedags aften", og mistet i samme perioden morfaren min, som jeg hadde et veldig nært forhold til.
• 2012 til i dag: Jeg har hatt en krevende jobb med mye negativt stress og lang pendlevei, samtidig som jeg har etablert familie, flyttet to ganger og fått barn. 

Med "stress" mener jeg ikke her nødvendigvis negative ting, men endringer i livet som gir et "trykk" som krever mye energi. Disse endringene kan være positive, men likevel medføre en belastning på kroppens stress-sentre. 

Hva har vært tilfellet når jeg har hatt perioder med vektnedgang som har vedvart over tid?

• 2008-2009: Jeg kom meg inn i stipendiatjobben og hadde tid til fordypning og konsentrasjon uten for mange distraksjoner.
• 2011-2012: Jeg var i innspurten på doktorgraden, og mestret den jobben godt nok til at jeg kunne fokusere mye på egne behov. Det var lite distraksjoner, og jeg var i stand til å etablere langsiktige rutiner. Jeg turte også å forplikte meg i offentligheten gjennom denne bloggen. 

Så hva er svaret? Hvordan sikrer jeg vektnedgang som holder over tid? En lite krevende jobb med lite distraksjoner, og å bo alene med bare meg selv å tenke på? Overhodet ikke. 

Én tilnærming som kan virke lovende hvis forskningen viser seg å holde stikk er å trene på stressmestring. Endring og stress er en naturlig del av livet vi lever. For min egen del finner jeg mye av lykken i familielivet, og jobbmessig tilfredsstillelse i stadig nye utfordringer og det å ha mange baller i lufta. Jeg kan derfor ikke basere meg på en tilnærming som forutsetter at jeg kun har stabilitet og ro. Det har jeg prøvd, og det er for sårbart.

Jeg tror jeg må ha noen få, gode rutiner for mat og trening, men at jeg må jobbe mer med hvor jeg søker løsning på stress og brudd i rutiner. Jeg får det nok enklere med ny jobb, fordi reiseveien er kortere, og jobben legger bedre til rette for trening. Likevel er det først og fremst mine tankeprosesser som må være i fokus.

Vi prøver igjen, bevæpnet med ny innsikt!

Liten statusoppdatering!

Det går rette veien! 140,9 kg denne uka, men jeg glemte å veie meg før onsdag. Det er ned fra forrige uke, og totalt 11,3 kg siden i fjor sommer. Ikke verst!

Jeg har hatt veldig krevende uker på jobben, med helgejobbing, utenlandsreise og mange frister, men jeg har klart å gå til toget og å trene litt på søndag som var. Det som har punktert litt nå er kostholdet, men jeg har klart å unngå de aller verste utskeielsene, samtidig som jeg er regelmessig fysisk aktiv. Det hjelper nok. Når jeg er stressa, så er det ting som kosthold og/eller fysisk aktivitet som ryker først.

God helg!

Jaja, det blir litt uregelmessig denne blogginga her. Men sånn får det kanskje bli. Dette har vært en god uke - jeg har gått ned litt, til 141,8 kg, trente på mandag, har gått minst en halvtime hver dag tirsdag-torsdag og får gjort det også i dag, i tillegg til å trene i dag. Jeg har jo hatt litt blodtrykksbekymring tidligere i vinter, men var hos legen i dag og sjekket, og nå er det normalt - på 140/88. Det er veldig deilig! Jeg tror det betyr at jeg har det bra, og egentlig er ganske avslappet.

Jeg har jo til og med funnet glede i å stelle litt i hagen, så enten er alderdommen i ferd med å treffe meg som en lastebil i fart, eller så er jeg blitt flinkere til å verdsette de små og nære ting. Ser man på!

Hei igjen! Og farvel til 10 kg!

Jeg skjønner at jeg ikke er den mest iherdige blogger lenger, men jeg velger å ikke gi opp!

Sist jeg blogget var 10.02, og mye har skjedd siden - både vinterferie med reise til Budapest, veldig hektiske uker på jobben og påskeferie i Stavanger. For halvannen uke siden var jeg faktisk nede i 140 kg, men måtte jo kose meg litt i påsken. I dag veide jeg 142,1 kg, noe som er ned 2 kg fra 10.02 og hele 10,1 kg fra jeg startet opp igjen! Hurra! Jeg har ikke vært så verst flink til å trene i deler av denne perioden, og har begynt å gå til toget igjen. Jeg har stort sett også klart å holde meg til å bare spise snop i helgene.

Nå har jeg en liten pause i klipping av hekk og epletre. For første gang i livet har jeg selv ansvaret for en hage, og det er uvant. Jeg ser noen redskaper jeg har lyst på å skaffe meg - og det å begynne å drømme om å handle på bygg-/hageforretninger er også en ny erfaring.

Når det gjelder øvrige mål, så har de også stort sett gått rette veien!

Overarm: 38 cm (ned 3 cm (-7,3%) fra juli i fjor)
Bryst: 127 cm (ned 6,5 cm (-4,9%) fra juli i fjor)
Midje: 145 cm (ned 10 cm (-6,5%)fra juli i fjor)
Hofte: 121 cm (ned 3 cm (-2,4%) fra juli i fjor og ned 7 cm (-5,5%) fra september i fjor)
Lår: 76 cm (opp 2 cm (+2,7%) fra juli i fjor)

Jeg tror at lårene mine har økt i diameter henger sammen med at jeg har trent mye på spinningsykkel, så jeg velger å tro at dette er en endring i rett retning!

Med en vektnedgang på 6,6% fra juli i fjor og endringer i øvrige mål på omtrent det samme, så tror jeg at jeg har gått ned på en sunn måte, som i hovedsak har medført reduksjon i fettbeholdningen. Særlig nedgangen rundt midjen er jeg veldig fornøyd med - det er jo det farligste fettet som ligger der.

Jeg er altså i godt driv, selv om jeg altså har litt å gå på når det gjelder å holde mine trofaste følgesvenner i bloggosfæren oppdatert!

Ekstremt stabil

Ingen skal si jeg ikke er stabil! Denne uken var det 144,1 kg igjen. Jeg tok også midjemål m.m., og det var stort sett også stabilt - men en del ned rundt brystet.

Fikk ikke helt sving på treninga i forrige uke, men i går dro jeg og gjorde spinning. Det var hardt, men deilig - og jeg kjenner at energien er bedre. Jeg blir rett og slett daff og sliten av ikke å trene, i hvert fall når det er hektisk på jobb. Jeg merker godt at jeg ikke går til toget nå også, så treningsøktene må jeg bli enda flinkere til å opprettholde. Det dreier seg bare om god planlegging.

Jeg har også gjennomført en 24-timers blodtrykksmåling. Legens tilbakemelding var at det var litt høyt på dagtid, men sank fint på natta - så med litt mer vektreduksjon blir det bra! Med andre ord ingen ting å bekymre seg over!

Noen betraktninger om generasjonsforskjeller

Denne uken har vekta stått ganske så stille - jeg er på 144,1 kg nå også. Jeg vet godt hva jeg har gjort - jeg har spist for mye i helga, særlig snop. Så har jeg trent godt to ganger i uka, noe som veier opp litt, men ellers har det vært lite bevegelse. Jeg tror jeg vet noe om hvorfor også - det har vært en hard uke, med mange timer på jobb og reise til og fra jobb. Da kicker belønningssystemet i meg inn og sier at jeg fortjener litt ekstra kos i helga.

Jeg er glad for at jeg tilhører den generasjonen jeg gjør, sånn sett. Generasjonene som ble født på 40- og 50-tallet, altså vår foreldregenerasjon, vokste nok slik jeg ser det opp i et samfunn hvor det ytre var blitt veldig viktig. Velstandsøkninger og muligheten til å være ungdom - i motsetning til enten barn eller voksen - gjorde at det oppsto et knallhardt press på å være kul og stilig. For noen, slik som mine foreldre, som levde i "showbiz", var det avgjørende for å lykkes i livet også etter ungdomstida. Samtidig vokste de også opp i et samfunn med én TV-kanal og lite mangfold. Selv om de levde i et gryende ungdomsopprør, så var det ett svar på rett og galt å forholde seg til. For det store flertallet ble det nok da vanskelig å unngå å være dømmende mot hverandre også. Selvfølgelig var det folk som gikk motstrøms: 68-erne og de som fikk en akademisk utdannelse (kanskje de første i sin slekt) har fått mye oppmerksomhet. Men de var jo ikke dominerende i antall.

Denne foreldregenerasjonen prøvde nok å sikre at vi, deres barn, ble gitt muligheter til å lykkes. Jeg vet at mine foreldre var opptatt av å hjelpe meg til å bli populær og vellykket. Jeg tror de syns det var vanskelig at jeg var både nerdete og bedrevitende, lubben og lite glad i vanlig popkultur. For meg så ble dette vanskelig. Og mange i min generasjon har nok vært i lignende situasjoner. Men: Vi vokste opp i det informasjonssamfunnet virkelig eksploderte. Mulighetene til å stille spørsmål til de bestående sannheter, hente informasjon om alternativer og møte likesinnede var mye større for oss enn foreldregenerasjonen vår. Det tror jeg har vært med på å gjøre oss bedre rustet til å tolke handlinger vi gjør og det samfunnet vi inngår i på en nyansert måte. Vi har fått bedre verktøy til å forstå dybden i motivasjoner og hva som ligger bak handlingene våre. Vi har lært - gjennom erfaring - at det ikke bare er din egen skyld - men heller ikke bare samfunnets - når du gjør noe som strengt tatt ikke er så lurt. Jeg tror det å få være i bølgefronten på informasjonsrevolusjonen har gitt oss en robusthet i møtet med ulike krav og forventninger rundt oss, fordi vi både har fått muligheten til å danne oss egne meninger og aktivt måttet ta stilling til det vi har blitt oppdratt med.

Generasjonene som kommer etter oss er de som svømmer i informasjon. Jeg ser av leserinnlegg og undersøkelser at de som er ungdommer nå er veldig "skikkelige", opptatte av å gjøre det bra på skolen og opptatt av å se bra ut. På sett og vis er de kanskje beviset på moderne pedagogiske teorier - gi tilgang på frihet og informasjon, og de fleste vil velge det rasjonelle. Det er lite opprør å spore. Men samtidig er jeg redd for at vi vurderer at friheten er større enn den er. Fraværet av store autoriteter betyr ikke at det ikke er noe autoritært i samfunnet. Sosialiseringsmekanismer kan være enda sterkere - gruppepress kan gi ekstrem konformitet og være mye vanskeligere å slåss mot enn et kringkastingsmonopol eller en diktator. Når den enkelte i stedet for å møte gruppepress fra 10-100 mennesker i nærsamfunnet møter gruppepress fra 1.000-10.000-1.000.000 mennesker i "skyen" kan det være vanskeligere å avkle de mekanismene som virker på deg, og det er vanskeligere å rømme fra det. Dagens ungdomskultur har mange positive elementer - mine "nerdete" interesser er mainstream, og det er jeg glad for. Men samtidig ser jeg et vanvittig prestasjonspress der ute. Og det skremmer meg.

Uansett blir dette kanskje bare mitt lille perspektiv. Kanskje det blir for sjablongmessig. Men jeg syns det er verdt å reflektere over, og å sette pris på hvor heldig jeg er som har fått vokse opp i den tiden og den generasjonen jeg er en del av. Selv om det har vært tøft og vanskelig i perioder, så tror jeg at jeg har fått med meg noe verdifullt. Jeg håper at det er slik for hver generasjon.

Mandager...

Jeg har et tvetydig forhold til mandager - det har jeg alltid hatt. Det er begrensa hvor gøy det er å stå opp tidlig etter en helg - uansett hva slags helg det har vært, og det kan være en knallhard overgang noen ganger. Jeg har for eksempel lagt mandagen som intern møtedag i sektoren min, og dermed går det i turbotempo fra morgen til godt ut på ettermiddagen. Det er litt kræsjstart over det hele, og det merker jeg godt når ettermiddagen kommer og jeg prøver å summe meg.

Samtidig er mandagen en deilig dag, fordi jeg trives med å ha mye å gjøre. Det å komme i gang er en befriende følelse, og jeg er ofte full av optimisme og pågangsmot når jeg står og venter på toget - selv om jeg er trøtt. I perioder hvor jeg er flink til å veie meg, så har mandagen også en spenningsdimensjon. Det er da jeg finner ut om jeg har vært "naughty or nice" i uka som har gått. Denne uka: Litt naughty. Opp 0,2 kg, til 144,1 kg. Det er egentlig ikke så verst, fordi jeg har hatt en veldig deilig helg med fantastisk mat hos gode venner og på en god restaurant.

Akkurat som vektresultatet, så tror jeg denne mandagen havner sånn passe midt på treet.

Endelig trening igjen!

Beklager at det ikke ble noe innlegg før nå i denne uka - men da er det jo mye kortere å vente til neste gang! Vekta mi var tom for batterier, så jeg måtte veie meg på tirsdag i stedet, og så har jeg prioritert mye annet enn å blogge de siste dagene. Jeg veide 143,9 kg på tirsdag, noe som er ned 0,2 kg fra uka før. Det er jeg fornøyd med; selv om det kanskje burde vært litt mer, gikk jeg ned såpass mye forrige uke at det er greit. Jeg er fortsatt 2,1 kg større enn jeg var i begynnelsen av desember, men jeg må bare holde fokus.

Det jeg derimot fikk gjort på mandag, var å trene. Forkjølelsen jeg har slitt med i hele desember er mer eller mindre borte, så jeg satt meg opp på spinningsykkelen på Drammensbadet igjen og kjørte en 4x4-økt. Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med alle innstillinger og sånn, og de første to intervallene var beinharde - men så løsna det litt. Jeg hostet rikelig, men kom meg levende gjennom! Det føltes velfortjent å gå i sauna og boblebadet etterpå!

Jeg vurderer å gå på sykkelen igjen i dag, men har en del jobb jeg må få gjort først. Så vi får se. Men jeg er i hvert fall i gang igjen, så smått!

O, jul, med ditt spekk!

Juleferien har jeg tatt helt ferie, tydeligvis. I dag veide jeg 145,9 kg, noe som er opp 4,1 kg fra 15.12. Kombinasjonen av en forkjølelse eller noe som har satt seg i lungene, hjemmekos og litt selvmedlidenhet over stress har ligget til grunn for at jeg har valgt å gå på godtegaleien. Og det uten treningskompensasjon.

Jeg hoster fortsatt over småting, selv om den verste forkjølelsen har gitt seg, så jeg tror kanskje jeg skal vurdere å bestille en legetime. Det har gått en måned, og det gjør at jeg vegrer meg for å trene. Det er også lite fristende å gå til toget - selv med brodder - når det er holke ute.

Nå har hverdagen begynt igjen, så det er vel litt enklere å få motivasjonen opp igjen - jeg begynner å bli veldig klar for å trene. Men kan jo være greit å sjekke om jeg har noe som det må antibiotika til for å knekke, så jeg slipper å hangle videre. Jeg skal i hvert fall tenke på det, om jeg ikke kommer meg opp på spinningsykkelen i morgen den dag!

Så er det jul igjen!

Nå er juletida her, og med den følger jo tradisjoner. Jeg er tradisjonsrikt forkjølet, jeg har drukket tradisjonsrik venneøl på Sara på lørdag, og jeg har tradisjonsrikt gått opp litt fra forrige uke. Vekta står nå på 142,8 - opp én kg. Mest sannsynlig pga kombinasjonen øl og lite trening, samt julesjokolade. Jeg tar det ikke så veldig tungt, fordi jeg vet at jeg klør etter å komme i gang med trening igjen. Det er bare fryktelig ubehagelig å trene til tørrhosten har gitt seg.

Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.

Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!

Endelig!

Hurra! I dag klarte jeg det endelig: Jeg har gått ned over 10 kg! Vekta viste 141,8 kg i dag, og det kom overraskende på meg. Jeg har ikke vært helt i form og har jobbet mye, så det har blitt en del usunn mat, lite trening og litt trøstespising av snop. Likevel har det gått bra - det hjelper visst å ikke være helt på topp.

Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.

Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.

Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!

Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!

Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.

Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.

Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!

Jeg har fortsatt tro!

Siste uka har jeg holdt fortet - opp 0,1 kg til 146,5. Det er ikke så verst! Jeg har bare trent én gang forrige uke pga forkjølelse. Det er ikke så gøy å svømme med surklende bryst!

Så i dag skal jeg prøve å sykle litt, tenker jeg!

Å, kom igjen! Bare litt til!

Dagens innveiing ga gode nyheter! 142,5 kg - ned 1,8 kg fra forrige uke, og ned 0,4 kg fra uka før det igjen. Jeg nådde ikke målet jeg satte for 3-månedersperioden, men jeg er bare 0,3 kg unna målet jeg egentlig har hatt for perioden august-februar (ned 10 kg). Så jeg er egentlig veldig fornøyd! Nå må jeg bare klare å holde motivasjonen oppe denne uka (og evt også neste), så kan jeg feire at jeg har klart å nå 10-kilosmerket! Det føles så vanvittig deilig!

En viss framgang

Beklager at jeg ikke har blogget før nå, sent i uka! Det var et par hektiske dager i starten av uka, så det gikk litt i glemmeboka!

Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.

Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.

Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.

Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.

Vektros og blåmandag

"Du kler mørke farger!" "Er det greit om jeg sier at du ser bra ut?" "Du ser så frisk ut!" Dette er sånne ting som jeg har hørt den siste uka. Det betyr at andre ser at det har skjedd noe med vekta mi, og det er jo veldig hyggelig! Så ja, det er helt greit å si at jeg ser bra ut! Jeg har ikke følt meg 100% siste uka, med litt ryggvondt (som heldigvis begynner å gi seg nå) og stølhet etter trening, men det er veldig godt å få slik oppmuntring. Jeg føler meg friskere bare av å høre det!

Dagen i går var litt av en blåmandag - jeg veide 144,3 kg - opp 1,4 fra forrige uke. Antakeligvis bare litt tilfeldig, men det hadde vært god mat og drikke i helga, så det kan jo være en sammenheng. Så etter en dag som begynte med det, at hunden hadde gjort fra seg ved å snike seg ned i kjellerstua og løse mageutfordringer etter nytt fôr, at jeg knuste en smørbolle fra kjøleskapet og kom én time for seint på jobb på grunn av buss for tog på Drammensbanen, så var det deilig å dra og trene etter jobb. Nå er jeg på plass og venter på at kontoret mitt skal laste inn på macen etter å ha stått opp kvart på fem for å rekke fram til jobb i tide. Jeg tror resten av uka ikke blir så verst!

Et magisk tall nærmer seg!

I dag klokket jeg inn til 142,9 kg! Det er ned 0,6 kg fra forrige gang - men det er også bare 700 gram fra å ha gått ned 10 kg! Jeg er stolt!

Nå begynner jeg å få rutine på svømminga - jeg kjenner at teknikken og utholdenheten bedrer seg, og da er det mye morsommere å svømme også. Jeg crawler litt, og det har jeg jo aldri lært ordentlig, så det er en teknisk utfordring. Samtidig er det gøy å variere litt, og det føles som jeg får til noe sånn halvveis. Jeg må bare late som ingen av de som kan det rundt omkring ser meg.

Det er egentlig noe av det deiligste med å bli eldre. Jeg har blitt veldig flink til å overstyre mitt behov for å bry meg om hva andre mener om kropp og utseende og sånn. Det betyr ikke at jeg ikke tenker over det, men jeg har et helt annet forhold til det enn før.

Det å være utilpass i kroppen

Den siste uka har jeg tenkt litt over hva det er som er verst med å være tung. Og jeg tror vel det koker ned til to ting for meg:

For det første, så er det kjipt å kjenne at jeg er utilpass i egen kropp. Jeg dunker borti ting jeg normalt ikke ville dunket borti, jeg kan ikke legge det ene beinet over det andre uten å ta opp mye plass, og jeg blir (fortsatt) fortere andpusten, sliten og støl. Nå sammenligner jeg med da jeg veide ca 30 kg mindre enn jeg gjør i dag. I dag veide jeg 143,5 kg (ned 0,5 kg fra forrige uke - hurra!) og er nå 0,4 kg lettere enn da jeg begynte å slanke meg forrige gang. Etter et par måneder med slanking og trening - jeg har gått ned nesten 9 kg - så er jeg selvfølgelig i litt bedre form enn jeg var da Slankekorpset begynte. Men jeg er fortsatt omfangsrik og tung, og det merkes. Heldigvis så er det også lett å merke forandringene i hverdagen, og det motiverer.

For det andre, så er det kjipt å kjenne at det er vanskelig å få klær som sitter behagelig og ser pene ut. Jeg bruker energi i løpet av dagen på å dytte ting på plass, justere, kjenne at det strammer eller er for løst og på å være veldig selvbevisst på hvordan jeg ser ut. Selv om du er tjukk, så har du jo lyst til å ta deg best mulig ut. Kanskje til og med fordi du er tjukk, har du lyst til å ta deg best mulig ut. Du blir jo paranoid av å være tjukk også, fordi du vet at folk der ute har fordommer og snakker om deg. Kanskje mest fremmede, men likevel, selv om du er mentalt godt rusta, så ligger det en liten stemme der og gnager innimellom.

Heldigvis kjenner jeg nå at klærne begynner å "vokse" - eller at jeg krymper. Det skjer gradvis, men jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan ta fram klærne fra sist jeg følte meg slank fra klesskapet igjen!

Framgang i hektiske tider

Som dere skjønner, så hadde jeg litt å gjøre i går, så jeg rakk ikke blogge. Men nyhetene er gode! Jeg gikk ned 0,7 kg forrige uke, og veide 144 kg i går!

0,1 kg til, så er jeg der jeg startet med Slankekorpset.

Jeg er i god gang med svømmingen - to ganger i uka tar jeg mål av meg til med litt intervalltrening. Jeg sliter litt med teknikken, så jeg har lyst til å få meg et kurs etter hvert, men det er utrolig deilig uansett. De siste månedene har jeg hatt mye "vondter" i nakke og skuldre, og de er nesten forduftet som dugg for solen - etter første trening!

Livet er herlig!

Bevegelsesglede

Den siste uka har jeg vært flink til å bevege meg. Jeg har gått i hvert fall 150 minutter i til dels raskt tempo, og det merkes. Jeg har nok ikke vært like flittig på "ikke-spise-dumme-ting"-sida, men jeg har ikke tatt den helt ut heller.

Resultatet er at jeg har gått litt ned fra forrige uke. I dag viste vekta 144,7 kg, 1 kg mindre enn forrige uke. Nå skal jeg bare ned mer enn 200 gram til neste uke, så er jeg back on track på vektsida. I tillegg var det måletid, og her er de vesentlige målene denne uka:
Midjemål: 150 cm (på stedet hvil siden sist)
Overarm: 39 cm (også på stedet hvil)
Hoftemål: 125 cm (ned 3 cm fra sist, men fortsatt 1 cm opp fra starten)
Lårmål: 75 cm (opp 2 cm fra sist, og opp 1 cm fra starten)
Brystmål: 124 cm (ned 2 cm fra sist)

Jeg synes ikke dette er så verst, tatt i betraktning at siste måned har stått stille.

Men det viktigste har vært at jeg virkelig har kjent på gleden ved å bevege meg siste uka. Det har sjelden vært et ork å traske rundt, og nå har jeg også kjøpt årskort på Drammensbadet. Jeg sitter på toget til Drammen nå, og gleder meg til å svømme en stund - og å belønne meg selv med sauna og boblebad!

Stabilt, men nåvel!

I dag viste vekta 145,7 kg. Det er nøyaktig det samme som i forrige uke. Tatt i betraktning at også denne uka har hatt litt høyere inntak av søtsaker og chips enn jeg burde hatt, så er ikke det så verst. Jeg har stabilisert meg på litt lavere nivå enn jeg lå da jeg begynte, og det er en seier. Samtidig er jeg jo ikke fornøyd med det! Jeg vil gjerne ha litt bedre framgang. Det eneste som hjelper er nok å holde fokus, og denne uka blir det lettere. Det er lite utenom rutine denne uka, og da er det nok enklere.

En annen god nyhet, er at jeg satte ny pers (tror jeg) på gangturen til toget i dag tidlig. Jeg hadde dårlig tid, så jeg gikk ganske fort. Det viste seg da jeg kom fram at jeg gikk med en hastighet på 9.42 per km, eller 6,19 km/t. Det er jeg fornøyd med - og jeg opplevde det ikke som super-anstrengende heller!

Nå som høsten setter inn, så kommer jeg til å "belønne" meg selv litt med å kjøpe årskort på Drammensbadet som inkluderer svømmehall, trening og velvære. Det koster nesten 200,- ekstra i måneden i forhold til bare trening og bad, men når det butter som verst i motivasjonen er det viktig for meg å kunne ha den velværebiten i andre enden. Jeg satser på å trene litt mer kondisbasert et par ganger i uka når jeg har skaffet meg kortet.

Så følg med - det kommer til å gå nedover framover også!