Ettårsjubileet - og vi feirer med grafer!

Som jeg skrev for to dager siden, så har det nå gått et år siden jeg startet Slankekorpset. Innveiinga på mandag var liksom ettårsveiinga, mens det er dagen i dag som er selve dagen. Da tenkte jeg vi kunne se på noen grafer, for å få et bilde av hvordan utviklinga har gått.

La oss begynne med hvordan vektutviklinga mi og livvidden har vært i tida med Slankekorpset:

Blå: Vekt. Rød: Livvidde. Horisontale fargete linjer: Grenser mellom ulike BMI-kategorier.

Kurvene for vekt og livvidde er ganske pene, om jeg må si det selv. Vekt måles ukentlig, mens livvidde måles hver 4. uke. Nedgangen har vært ganske jevn, men det er to perioder hvor det har stått stille: Sommeren og desember-januar. I starten gikk det veldig raskt ned - noe som ikke er unaturlig når kroppen først skal omstille seg. Det siste halvåret har vektnedgangen vært noe slakere, men jevn i perioden unntatt desember-januar. Vi kan også se at vektnedgangen går etter en "to skritt fram - ett tilbake"-modell. Jeg tror det er en kombinasjon av tre faktorer: Kroppen må justere seg til ny vekt; jeg har av og til behov for å skeie ut litt, og det er tider hvor det skjer sosiale eller politiske arrangementer som gjør det mer krevende å beholde kontrollen. Gapet mellom vekt og livvidde øker også. Det kan nok henge sammen med at forskjellen mellom livvidden jeg hadde og en normal livvidde er lavere i centimeter enn forskjellen mellom vekt og normalvekt er i kilo. Normalvekt for meg er ca 81 kg. Jeg begynte på 143,9 kg, og veier nå 119. Det betyr at jeg har gått ned 24,9 av 62,9 kg, eller 39,6% av det jeg må ned hvis jeg skal bli normalvektig. En "normal" livvidde for menn er ca 104 cm, og jeg begynte på 151 cm. Nå er livvidden min 132 cm. Det betyr at jeg har gått ned 19 av 47 cm, eller 40,4% av det jeg må ned i livvidde hvis jeg skal bli normal der også. Tar vi hensyn til mulige målefeil, så syns jeg det ser ut som nedgangen i livvidden og nedgangen i vekt holder tritt med hverandre, selv om grafen kan få det til å se ut som jeg går ned alt annet enn fettet rundt midjen. Det er altså ulike målestokker i samme graf som skaper det bildet. (Men eventuelle medisinske eksperter som leser dette får korrigere meg.)

Som jeg har skrevet om tidligere, så er også hvilepuls, blodtrykk og alle andre blodverdier enn D-vitamin nå perfekt hos meg. Jeg har aldri vært i spesielt dårlig tilstand på noen av delene, men har hatt blodtrykk, kolesterol og hvilepuls litt i øvre sjikt av normalen. Både grafene over og generell helsetilstand tilsier altså at jeg allerede har hentet ut en betydelig gevinst gjennom Slankekorpset.

Jeg har lyst til å vise én graf til. Jeg begynte nemlig å registrere vekt og livvidde allerede i romjula 2006, da jeg første gang meldte meg inn i vektklubb.no. Vi kan jo se hvordan det har gått siden den gang:

Samme fargekoder som forrige graf.

Denne grafen er litt mindre, men det er mulig du kan trykke på den for større versjon. Slankekorpset starter på den siste "fjelltoppen" når du leser fra venstre mot høyre. Gjennom fem år og fire måneder har jeg gått ned og opp i vekt en rekke ganger. Jula 2006 veide jeg 142 kg, og kom meg under 130 til sommeren 2007. Så sprakk jeg da jeg ble invalidisert noen uker på grunn av at kneskjellet mitt gikk ut av ledd, og endte opp med å veie 152 kg da jeg i mars 2008 startet på'n igjen. Med unntak av en liten sprekk på sommeren 2008 klarte jeg å holde det gående omtrent et år, og lå og vaka mellom 124 og 126 kilo før det gradvis gikk oppover igjen. Gjennom 2009 og 2010 hadde jeg noen halvhjerta forsøk før jeg høsten 2010 sprakk skikkelig, og raste opp til 143,9 - hvor jeg var i mars 2011. Slankekorpset-perioden representerer dermed den lengste sammenhengende perioden jeg har klart å slanke meg. Hva kan det skyldes?

Jeg tror én del handler om at jeg har lært av erfaring. Jeg vet mer om når motivasjonen svikter, og hva som er faresignalene. Så tror jeg et annet viktig moment er at jeg gradvis har lært mye om hva som fungerer og ikke fungerer med hensyn til mat og trening i mitt liv. Jeg har gjort mange feil, og jeg har lært av dem - og det er også grunnen til at jeg har vært så streng med "velmente råd" her på bloggen. Men så tror jeg også at en viktig faktor har vært denne bloggen og vissheten om at det er mennesker der ute som leser det jeg skriver, og som bryr seg. Jeg har lært mye om menneskene rundt meg dette året. Jeg har lært at det er mye omtanke, moralsk støtte og oppmuntring å hente. Jeg har lært at det er mange som har slitt med lignende ting som jeg har slitt med, og at verken jeg eller dem er alene. Hadde det ikke vært for alle dere som leser dette, så hadde veien vært brattere og viljen til å gå den svakere. Tusen takk!