Hurra!

Endelig! I dag viste vekta 114,6 kg. Det betyr at jeg har klart å komme meg ned under 115, hvor jeg har ligget en måneds tid eller så. Det betyr også mentalt en del å krysse de "runde tallene" (i den grad 5 er et rundt tall). Heller ikke denne uka hadde jeg trodd at jeg skulle få det til - det var sommeravslutning på Velferdstinget på fredag, med en overflod av kjøtt (du kan alltid stole på realister som skal stå for grilling) og jeg improviserte en bursdagsøl på Lompa på lørdag, med dertil hørende mat og drikke, fulgt av en nattmatkebab. Det burde jo ikke gått bra, men heldigvis har jeg så lite matlyst på søndagen etter en slik helg at det i sum likevel ordner seg. Jeg er ikke anorektisk, men jeg er vel egentlig heller mett.

Jeg ligger fortsatt over banen min for å nå målet for 1. august, men denne uka kom jeg i hvert fall litt nærmere den. Jeg tror det skal holde hardt å faktisk klare å komme nærmere gjennom sommeren, men det er verdt et forsøk. Jeg synes det er lettere nå å holde igjen på "fråtsedager" enn det var før - jeg orker rett og slett litt mindre mat, og at jeg er flink til å trene bidrar sikkert også til å holde forbrenninga oppe!

Som Ole Paus synger i sin ironiske hyllest til Margrethe Munthe: Løs, hold ut og lykke til!