Bilkjøringens forbannelser

Jeg skal komme med en bekjennelse: Selv om jeg er SV-er, så elsker jeg å kjøre bil. Jeg har alltid elsket den følelsen av frihet som følger med å suse over landeveien, stoppe når du selv vil, reise hvor du vil og oppdage nye, ukjente steder. Jeg trivdes veldig godt med den delen av drosjesjåførjobben (da jeg studerte) hvor jeg bare kunne kjøre av sted, bilen og meg - og kanskje en trivelig passasjer. Å kjøre drosje er å føle seg som kongen av Oslo en natt.

En stund var jeg også fæl til å kjøre til jobben. Jeg tenkte at jeg sparte tid og krefter - og det siste stemte i hvert fall - jeg er sikker på at bilkjøringa bidro til at jeg ble stadig breiere. Men med tida har jeg oppdaga at det å kjøre bil ofte er vel så mye et handicap som en befrielse. For å kjøre bil til jobben, så må jeg stå en halv evighet i kø - og ender opp med å bruke nesten like mye tid som jeg gjør med t-banen. I tillegg er det dyrt - jeg må betale med en halv arm hver gang jeg skal fylle tanken, og kjører jeg mye, så må jeg jo fylle ukentlig. Da jeg slutta å kjøre bil hele tida, så sparte jeg masse penger. Men det som egentlig slo meg mest, var hvor ufri jeg ble med bil. Jeg kunne ikke uten videre møte folk i sentrum, fordi jeg da måtte finne meg en parkeringsplass. Det er enten vanskelig, eller dyrt, eller begge deler. Med bil kan man heller ikke ta seg et glass øl eller tre - det må planlegges på forhånd, omtrent som om du skulle hatt barn. Nå må jeg jo i og for seg planlegge akkurat drikking litt på forhånd uansett, men jeg kan i det minste være sosial på impuls uten bil.

Nei, bilen er egentlig praktisk for noen få formål: Når du har forferdelig dårlig tid mellom ulike ting som det tar mye lengre tid å komme seg mellom med kollektivtrafikk; når du trenger å frakte større mengder med ting; når du vil dra på impulstur et eller annet sted; når du har en eller annen skade som gjør det ubehagelig å gå; og til slutt når det skjer et eller annet som krever at du kommer deg kjapt av sted på ugunstige tider.

I mange av disse tilfellene kan man jo også klare seg med drosje eller leiebil, men det krever jo litt planlegging det også. Jeg kommer nok til å beholde bilen min, men jeg bruker den mye mindre enn før. Det er bedre for miljøet, det er billigere, og det er ikke minst bedre for vekta!