Å fylletraske

Siden søndag offisielt er helligdagen til minne om gårsdagens strabasiøse ferd mot dag, så synes jeg det passer å reflektere over et treningsfenomen som hos meg inntrer kun når promillen har passert et visst nivå, nemlig fylletrasking. La meg ile til med en gang og si at dette fenomenet ikke inntrer særlig ofte for min del, all den tid jeg har en fornuftig og måteholden tilnærming til inntak av the juice of the barley og annet snadder. For eksempel fylletrasket jeg sist natt til i går, og ikke natt til i dag. Så det så.

Min erfaring er nemlig den at de gangene jeg har drukket såpass at jeg merker at jeg er full (ja, du har nok vært der du også, så jeg skjems ikke for å si det), så kan plutselig beina få et målrettet eget liv. Der det i edru tilstand kan være et ork å komme seg fra A til B til fots når du egentlig ikke føler for det, så har jeg lagt merke til at orket raskt kan bli overstyrt av et målbevisst ønske om å komme seg hjem, nærmest uansett hvilke oppofrelser det innebærer. Ti minutter til nattbussen går sa du? Og så må du uansett vente på å bytte på Jernbanetorget? Nema problema, her er det bare å legge i vei! Snøføyk og holke? Ta det med ro, dette ordner seg - det er bare å få inn riktig rytme! Regn og blåst og du er fortsatt kledd for sommerfesten tidligere på kvelden? Ja, da er det bare å sjokke av gårde med minimert kroppsoverflate, så vil det gå deg godt!

Siden jeg stort sett tar nattbussen siden drosje er dyrt og nattbussen er gratis når du har månedskort, så innebærer byturer og fester ofte en viss distanse på en til to kilometer som må tilbakelegges før det silditønneske paradiset som er Ruters nattbusser åpenbarer seg. Det kan til og med hende det er litt mer. Men jeg har ingen problemer med å strene av gårde i kappgangtempo for å rekke bussen, og føler meg som Supermann når jeg gjør det.

Hvorfor fylletrasker jeg? Vel, for det første så slår et eller annet inn og forteller meg at dette bare er sunt, med tanke på hvor mye kalorier jeg har fått i meg i form av alkohol og nattmat. Det klarner hjernen og det er miljøvennlig. Ok, det siste har kanskje ikke førsteplass i et søvndrukkent hode, men det er en god rettferdiggjøring i etterkant. Og så er det vel slik at alkohol sløver hjernen til det punktet at du gir litt mer f...; der andre gjør stupide stunts i fylla, så lar jeg hemningene falle, og går.

Fylletrasking innebærer selvfølgelig en del risiko det også. Hvis du er for tynnkledd i forhold til været, så er jo historien full av eksempler på at du kan sløves, få forfrysninger og i verste fall omkomme på vei hjem fra fest. I tillegg kan du være så på en snurr at du glemmer å se deg for når du krysser veien, eller at du er i ferd med å gå gjennom strøket i turistbyen som hotellresepsjonisten pekte på kartet og ble hvit i ansiktet når han hvisket om. Om du skader deg, for eksempel ved å tråkke over eller lignende, så holder du det kanskje gående, og får fordømt vondt dagen derpå - om du er heldig. For ikke å snakke om risikoen som ligger i et overdrevent alkoholforbruk generelt, eller å drikke såpass at du faktisk føler deg full. Det innebærer generelt en del farer som vi kanskje bør være flinkere til å være obs på.

Men når "uhellet" først er ute, så antar jeg at jeg kunne gjort verre ting enn å gå fra St. hanshaugen til Jernbanetorget, som jeg gjorde på fredag. Jeg er jo tross alt en fornuftig mann.