Katharsis

Jeg er ikke den flittigste i verden på husarbeid. Det er en tilnærming jeg nok deler med mange andre som har lignende type liv som meg, med mye annet å ta seg til. Dermed får mitt hjem seg en omgang først når jeg merker at ting burde vært bedre; jeg er altså ikke spesielt proaktiv på denne fronten. Denne noe avslappa tilnærmingen har imidlertid også en positiv side: Når jeg først går i gang, så bringer husarbeidet med seg renselse.

Fordi jeg stort sett ender med å la ting bygge seg litt opp over tid, så blir den konkrete handlingen det er å vaske vekk synlig støv, rydde og skrubbe et symbol på noe mer: Det gamle hives over bord, og en ny tid kan ta til. Dessuten er det grei trim. En sånn passelig runde her i heimen er gjort på et par timer, og etterpå svetter jeg nok til at jeg tar meg en dusj i nyvaska dusjkabinett.

Å holde leiligheten sånn passelig rein og ryddig med jevne mellomrom er med på å holde selvtilliten og steamen jeg trenger for å gjennomføre slankinga oppe. Det er litt rart, men jeg merker i hvert fall at det er lettere å ikke forfalle, når det er mindre forfall rundt meg.