Chilikreps i aïoli og annet frokostsnadder

Når man skal gå ned i vekt, så er det viktig å etablere gode kostholdsvaner. En av de viktigste vanene jeg har lagt meg til, er å spise frokost hver morgen. Med en ordentlig frokost innabords er det lettere å være mett utover dagen. Men jeg liker ikke hva som helst til frokost. Det kan ikke være for mye jobb: Frokostblandinger er for mye styr, og grøt og annet som må kokes eller stekes er enda verre. Så da blir det brødmat. Men gjennom oppveksten så har jeg erfart at det finnes ekstremt mye kjedelig brødmat. Derfor trenger jeg kvalitet og mye smak. Her ser du hvordan frokosten min ser ut:

Her er det en skive med kaviar, en skive med vellagret "våre utvalgte" Jarlsberg og Rødvinsalami, og en skive med Salatmester'ns Chilikreps i aïoli. Og resten av denne bloggposten vil jeg vie til sistnevnte.

Chilikrepsen er nemlig denne frokostens dronning. Den inneholder tre ting jeg elsker: Chili, kreps og aïoli. Blandingen er ypperlig - her snakker vi velbalansert smak som pirrer smaksløkene på flere plan. Det er spicy, men moderert av aïolien, og det er litt tyggemotstand i krepsen, uten at det blir seigt. Jeg kjøper alltid inn to bokser av gangen, slik at jeg ikke risikerer å gå tom. Jeg er helt hekta. Og det er et problem.

Salatmester'ns utvalgte chilikreps i aïoli er nemlig bare å få tak i ett sted som jeg har fått med meg: Rema 1000. Dette er vel et resultat av kjedenes berykta innkjøpspolitikk. Jeg er glad Salatmester'n har fått innpass hos Rema 1000, men skulle ønske meg dem andre steder, slik som mine nærmeste butikker - Kiwi og Rimi. Jeg må nemlig opp til Furuset eller ned til Teisen for å finne en Rema 1000 i nærheten av meg, og det er ofte litt styr.

Salatmestern ser ut til å være en norsk gründer- og nisjebedrift, og jeg vil tro at de holdes ute fra de andre kjedene nettopp av diverse konkurransehensyn. Kjedenes egne produkter og de leverandørene som gir kjedene gode priser må jo for all del ikke plages med sånne oppkomlinger som lager kvalitetsprodukter! Dette er et typisk utslag av vår trang til stadig billigere mat - i et land hvor stadig mindre andeler av inntekten vår går til mat - og av storkapitalens behov for økende profitt. Og jeg som bare vil ha frokosten min...