Knuste laurbær

Jeg har det stort sett veldig bra for tida. Jeg er litt stressa for en del ting jeg ikke har fått gjort, men jeg sprudler av selvtillit og overskudd. Følelsen er bare helt utrolig deilig. Det er som om jeg går rundt på en konstant "high". Jeg har som sagt gått ned 10 kg, og har måttet kjøpe litt nye klær. Jeg får høre utrolig mye positivt fra menneskene rundt meg.

Dette er selvfølgelig et problem.

Vi mennesker ynder jo å være misfornøyde med ting, så jeg må jo for å unngå å provosere si at jeg også synes det er vanskelig å ha det så bra. Det jeg merker, er at det er lettere å slappe av. Det er lettere å tenke "ja, nå har jeg vært flink, nå kan jeg unne meg litt ekstra øl/buffetmat/hygge med venner uten å tenke på morgendagen". Den følelsen er deilig. Men jeg kjenner den også igjen. Når det har gått galt før, så har det flere ganger skjedd på akkurat den måten. Kanskje kombinert med andre utløsende faktorer, men i det store og hele er det følelsen av suksess som gjør at det er lett å lene seg tilbake og hvile på laurbærene sine.

Det er kanskje også derfor jeg har skrevet mindre på bloggen i det siste. Den verste skrivekløa kommer når jeg grubler og er frustrert over ting. Jeg har rett og slett vært litt tom for inspirasjon, og de to-tre ideene jeg har hatt har ikke vært fristende nok til å bruke ennå.

Men nå skal det bli andre boller. Jeg må ta meg hardt i nakkeskinnet og fokusere på at den eneste måten jeg kan beholde denne gleden i lang tid framover på er å fortsette den tapre jobbinga og beholde selvkontrollen. Så derfor går jeg nå vekk fra sjeselongen igjen, og lar laurbærene ligge knust tilbake. De får vente.