Kontroll gjenvunnet!

Faksimile: Vektklubb.no

Dette bildet viser hvordan jeg ligger an i forhold til mitt nåværende vektprogram. Jeg har satt opp at jeg vil gå ned til 129 kg per 15. august i år. Som dere kan se, så har jeg slitt med å holde meg på den progresjonen jeg skal i forhold til det (den grå linja), helt siden jeg begynte det nye programmet 15.mai. Dette henger sammen med at jeg har slacka litt i slutten av mai og begynnelsen av juni - det har jeg behørig berørt i andre blogginnlegg her. Men nå har jeg gått ned 2 uker på rad, og såpass raskt at jeg er i ferd med å ta igjen programmet. Det siste oransje punktet er dagens vekt, hvor jeg landa på 132,7 kg. På øyemål ser det ut som det er kanskje 200 gram over der jeg skulle vært i dag. Jeg syns det er innafor godkjent avvik! I tillegg - og dette er en viktig seier: I oktober i fjor hadde jeg gått ned litt - til 133,1. Men da sprakk jeg. Nå har jeg altså, etter 8 måneder, gjenvunnet det tapte (eller tapt det vunne...)!

Når man slanker seg, så tar ting lang tid. Da er det også lett å gå glipp av det store bildet. Vi mennesker har en forræderisk hukommelse, og når det man har til å hjelpe minnet er et diagram som det over, så er det ikke rart at det i hvert fall til tider kan føles som man svikter. I sånne stunder hjelper det på å dra opp de lengre perspektivene:

Faksimile: Vektklubb.no

Hvis du følger denne grafen fra toppunktet, så ser du hvordan vekta mi har utvikla seg i løpet av den tida jeg har drevet på med Slankekorpset. Vektklubb jevner ut grafene litt, men mønsteret tør være klart: Det går nedover, men som en berg- og dalbane. En annen ting er at svingningene ser ut til å avta med tida, og at vektnedgangen stabiliserer seg i en noe slakere bane. Dette kjenne jeg igjen fra tidligere. Det går veldig lett de første månedene, etter mønsteret "2 fram, 1 tilbake", og deretter kommer kroppen inn i en jevnere rytme, med mindre ekstreme utslag. Samtidig er det nok også sånn at jeg blir mindre "nazi" på enkelte ting med tida, noe som direkte avspeiler seg i slakere nedgang.

Nå har jeg altså gjenvunnet kontrollen, og klart å sørge for at det går nedover. Utfordringa framover blir å holde trøkket oppe, og ikke la sommerfristelsene ta overhånd. Hvis jeg vil gjennomføre dette prosjektet, så må jeg kunne stå det ut, like tøft i juli som i april.

Husk at du også kan være med på å sørge for at juli blir en tøff måned for fettet: Send inn din sommerutfordring innen fredag!