Metthetsbarometeret

I det siste har jeg vært utsatt for en rekke situasjoner hvor jeg har hatt valget mellom ikke å spise, eller å spise ting jeg ikke får registrert. Som regel har jeg valgt det siste - enten fordi jeg har vært kjempesulten, eller fordi noe annet ville bare vært teit. Gode eksempler er sommerfester på jobb og i andre sammenhenger.

Det har vært en utfordring å takle, men det har faktisk gått sånn tålelig greit. Ikke hver gang, men stort sett. Jeg har konstatert at hvis jeg ikke drikker altfor mye, og samtidig passer på at jeg spiser meg u-sulten, men ikke mett/stappmett, så treffer jeg sånn omtrent en sone hvor jeg ikke går opp noe særlig. Blir jeg stappmett, går det galt. Dette er vel i tråd med gamle jungelord om slanking, men det ser altså ut til å stemme.

Imidlertid vil jeg komme med en kvalifisering. Når jeg har latt det skli ut skikkelig før, og har prøvd å følge det prinsippet hele veien, istedenfor å registrere kalorier, så går det til helvete med høye kneløft. Gradvis mister jeg oversikten, og så plutselig har jeg slutta å gå ned i vekt - eller kanskje til og med gått opp i vekt. Flere dager på rad med metthetsbarometeret er nesten umulig.

Min konklusjon blir altså: Metthetsbarometeret er en grei nødløsning, men kaloritelling må hele veien være hovedprinsippet.