De (farlige) gode vanene

Etter nesten to måneder har jeg nå lagt meg til en del vaner. Jeg registrerer regelmessig hva jeg spiser, og gjør kaloriberegninger i hodet raskere enn du kan si "gulrot". Jeg trener ordentlig to til tre ganger i uka, og er i fysisk aktivitet tre til to ganger til i uka. Sulten gnager sjelden, og jeg har det jevnt over ganske bra. Folk begynner å se resultatene, og jeg kan se dem på vekta (selv om det står litt stille akkurat nå). Det er rett og slett en farlig situasjon.

Skvatt du litt nå? Dette kan jo bare være bra, ikke sant? Det er jo ikke noe farlig med å ha fått gode vaner? Jo, jeg merker rett og slett et par ting som krever ekstra tankevirksomhet for min egen del. For det første gjør vaner at du etter hvert slutter å tenke veldig aktivt over ting. Mye har blitt rutine - de vanskelige valgene har blitt standard operating procedure. Hva jeg skal ha på brødskiva, hvor mye jeg skal spise til lunsj, hva mellommåltidet skal være, hvor og når jeg skal trene og hva jeg skal ha på meg - alt dette går i stor grad av seg selv. Men når du slutter å tenke gjennom ting, så kan du også plutselig glemme ting. Det er lett å tro at det har blitt en inngrodd vane, men realiteten er at jeg bare har slanka meg i to måneder. Det er ikke nok til å trumfe over tredve års uvaner.

For det andre gjør følelsen av å være så flink at fristelsen til å unne seg noe ekstra er snublende nær. Det skader jo ikke med én utskeielse, ikke sant? Og det er jo noe folk ofte sier også: "Du som er så flink, det gjør ikke noe om du tar én bit ekstra akkurat i dag, ikke sant?" Men, skuffende nok, det er sånn forfallet begynner. Du tror det går greit å slurve litt en dag, og så har du glemt et par dager senere at du slurva. Og så slurver du igjen, for du er så fabelaktig slank!

Foreløpig har jeg unngått disse fellene i praksis, men tanken har slått meg et par ganger hvor jeg har vært i en uoversiktlig matsituasjon, at det jo ikke er så farlig når jeg ellers har stålkontroll. Så det teller like mye i dag som for to måneder siden: Kampen har bare såvidt begynt!