135,3. Opp 0,9. I motsetning til på børsen, så er jeg lite fornøyd når kursen stiger. Etter forrige ukes suksess har jeg altså gått opp nesten en hel, fordømt kilo. Sånn er det lett å tenke, og jeg skal innrømme at en del av meg gjør det. Men samtidig er det viktig å holde hodet kaldt, lene seg tilbake og reflektere litt over hva det er som egentlig har skjedd?
Jo, først gikk jeg jo ned veldig mye på én uke - 1,9 kg gikk jeg ned fra 9. til 16. mai. Det er solid, og alt for mye. Da er det egentlig bare sunt at jeg går opp 1 av de kiloene igjen, sånn at snittet blir i underkant av 1 kg i uka. Fortsatt ligger jeg foran skjema.
Dernest er det jo også sånn at jeg har hatt en uvanlig uke, med mye eksamenslesing og mindre fysisk aktivitet. Selv om jeg har trent, har jeg ikke fått gått den halvtimen/timen jeg pleier å gå på tirsdag og torsdag. I tillegg har det blitt færre og mindre regelmessige måltider. Derfor blir det deilig å komme inn i den mer vante tralten nå, med litt fastere skjema. Selv om denne uka her byr på mye møteutfordringer, så har jeg nå lært meg å takle dem matmessig - utfordringa blir å få treningstidene til å gå opp, men jeg er optimist.
Det er altså ingen grunn til panikk, selv om vekta altså har økt mer på én uke enn noen gang tidligere i slankekorpsets to måneder lange historie...ikke sant?
Ikke bli demotivert!
SvarSlettIkke tenk "det funker jo ikke uansett" og gi opp
Ikke tenk "dette er alfor mye arbeid for ikke å få resultater".
Ikke bli deppa på grunn av det og ty til velkjente trøstemetoder som gjør at man blir enda tristere når man går på vekta neste gang.
Tenk heller på muskelmassen som du har fått at all treninga. Centimeterne som er borte rundt livet. Hvor mye lettere hverdagen er når man ikke har ekstra mye å bære på. Hvor mye deiligere det er i sommervarmen når man har gått ned, - sammenligna med hvor usaklig varmt det blir når man har gått opp.
Og neste uke blir sikkert bedre.
Bare ikke mist motet.
Jeg trur på deg.
Ida Jackson sier noe veldig klokt om slike situasjoner her:
SvarSletthttp://www.virrvarr.net/blog/2010/01/28/livsstilsendring-det-viktigste/
"Trikset er å tenke på kostholdsplanen din som en GPS. Når du kjører bil med GPS og kjører feil vei, sier ikke GPS’en: «Ditt jævla brød. Du er helt udugelig. Du er en fiasko. Du kan ingenting. Du er en dritt. Nå kan du like godt kjøre hjem, du finner aldri frem uansett.»
GPS’en sier: «Sving til høyre i neste kryss.» End of story."
Jeg holder med GPS-en. Fortsett jobbingen og stå på videre. Selv om du hadde et tilbakeslag så er du likevel mye nærmere målet enn da du startet.
SvarSlettDette går sikkert bra! Som lege gikk jeg en gang kurs for å lære folk å slutte å røyke. Der ble vi fortalt: Hver gang du (de) sprekker, er du (de) en erfaring rikere, som du kan ta med deg på veien! Sånn kan du også tenke! Livet består jo av både oppover og nedoverbakker, ikke sant? du er en erfaring rikere nå, lykke til videre!
SvarSlettHilsen Astri
Bare for å være klar: Har ikke sprukket :-)
SvarSlettFlinke!!
SvarSlett