De lange dagers forbannelse

Hverdagen er kasta over oss igjen, og påskeferien er ugjenkallelig forbi. Men sykkelen min er klar til henting fra service, og det er sol og varme som gjør det til en fryd å ta den daglige halvtimen eller timen med gange mellom møter og jobb eller jobb og møter (de hverdagene jeg ikke trener på annen måte). Så livet er egentlig ikke så galt, og for en kronisk klagefant, så er jo det litt frustrerende.

Likevel har jeg klart å hoste opp noe å være i det minste litt misfornøyd med, og det er lange dager. Dagen i dag er en slik dag. Jeg innfant meg på obligatorisk yrkesetikk-kurs på jussen (jeg tar jo juss ved siden av jobben, siden jeg liksom ikke har nok å gjøre fra før) 0915, og det var ferdig ca kl 1300. Forferdelig interessant, men det gir noen utfordringer i forhold til mat og planlegging. Jeg spiste frokost rundt 0800 en gang, og selv om jeg dro på med fire skiver, så blir det lenge å gå før lunsj. OK, hvorfor smurte du ikke matpakke til pausene, kan du jo nå innvende. Og jeg har ikke noe godt svar, annet enn at det ikke var noe jeg orka å styre med, eller at jeg synes matpakkemat er forferdelig lite fristende. Men vet du hva? Jeg synes det er grunn god nok. Mat skal ikke være noe jeg lider meg gjennom. Jeg har nok å stri med for å gå ned i vekt, om ikke jeg skal måtte dra på meg striskjorta også.

Da klokka først ble 1300, så hadde jeg et nytt problem. Lunsjmaten min befinner seg i kjøleskapet på jobb, og jeg vil ha kontroll på kaloriene. Løsningen ble en wasa-sandwich og en helflaske Bendit smoothie, før jeg gikk fra byen og opp til jobb. Nå har jeg endelig funnet roen, og sitter og finpusser en artikkel. Så skulle man tro at resten av dagen blir lett som smurt, og at det snart er på tide å komme seg hjem og lage middag. Den gang ei!

I dag skal jeg nemlig også være møteleder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, fra 1800 til 2100. Det er bestandig hyggelig, men jeg må konfrontere min møtemat-nemesis: pizzaen. Jeg må spise, så løsningen her blir å gjøre et forsøk på å beregne kalorier. Med dette burde jo dagen normalt være over, men jeg har en møtekollisjon, og rett etter VT-møtet må jeg videre på spillermøte for en fabelaktig laiv jeg skal være med på, Tinget, i regi av Ulverytternes venner. Det er satt opp til å vare til 2300, med sosialisering etterpå. Jeg er litt usikker på matsituasjonen, men ølfaren reiser sitt mørke hode over horisonten. En halvliter inneholder jo 200 kcal, så her må jeg holde tunga rett i munnen før den stikkes i glasset. Summa summarum: Dagen i dag er proppfull av skumle arenaer hvor jeg er ute av min matmessige komfortsone, arenaer som har nok av distraksjoner i andre retninger - og i tillegg kommer jeg til å være ganske sliten når dagen er omme.

Så hvorfor vil jeg meg selv så vondt? Det er jo helt åpenbart at dette er selvvalgte situasjoner, som jeg kunne ha unngått. Men det er ingen løsning å mure seg inne. Det hender det at jeg gjør, bevisst eller ubevisst, og resultatet blir jo bare at jeg blir rastløs, sur eller smådeppa. Det er dårlig mentalhygiene, og dårlig mentalhygiene gir dårlige forhold for slanking. Så jeg stuper i det, og klamrer meg som best jeg kan til vektklubbens kalorikalkulatorer og egen viljestyrke. Dessuten er det veldig gøy det jeg skal drive med - jeg må bare klare å ha fokus på det samtidig som jeg må ha fokus på slankinga.