4 uker har jeg holdt ut nå. 4 lange uker. Og jeg har vært kjempeflink! Jeg har trent og jeg har ikke sprukket en eneste gang på kaloriene. I hvert fall ikke så vidt jeg vet. Når jeg ikke har kunnet telle kalorier har jeg heller vært ekstra forsiktig og laget det jeg regner som høye anslag for hva jeg har fått i meg. På fest har jeg holdt meg til min nøye tilmålte alkoholkvote, og til middag har jeg passa på at jeg har registrert også eventuell bruk av matolje. Jeg går eller trener alle hverdager, og - med unntak av én bit gulrotkake og litt popcorn på fest her hjemme en gang - ikke har jeg rørt godteri heller. Fristelser har vært overalt, men jeg har motstått dem med stålvilje. Nå, etter snart en måned, så begynner mye å bli rutine, men vaktsomheten er fortsatt like stor.
Etter denne måneden med tenners gnissel så er spørsmålet hvilke resultater jeg ser. I dag viste vekta 140,1. Det er ned 3,8 kg fra start, og i snitt 950 gram per uke. Så gjennomsnittstallene er absolutt ikke noe å kimse av. Men det frustrerende for meg er at det var de første to ukene som viste noen framgang på vekta. Siden det har jeg stått stille. 140, 1 er nøyaktig det samme som jeg veide for to uker siden, selv om det er 0,3 kg ned siden forrige uke. Og jeg har ikke vært noe mindre flink de siste to ukene enn de første to.
Selv om jeg skjønner at dette bare er forbigående - det handler om muskelmasse eller forbrenningsomstilling eller sånne ting - så er det så fryktelig frustrerende å føle at du går og går men ikke kommer av flekken. Slike perioder er det mange av når man slanker seg, og det er blant de mest utfordrende tidene. Du gjør en kjempeinnsats, men resultatene kommer først senere. Flere ganger har jeg tenkt på hvor deilig det ville være å bare gi opp og skeie ut og akseptere vekta mi. Men tanken på hvor dårlig det ville få meg til å føle meg gir meg motivasjon til å stå på videre. Likevel - jeg håper neste uke byr på en avskjed med 140-tallet.
Hold ut så vil nok belønningen komme, og du har ihvertfall rett innstilling.
SvarSlettRegner med du har fokus på hva slags mat du spiser også, det er jo mye mat som hjelper til med å øke forbrenning der ute :D
Lykke til videre, er sikker på at du kommer deg under 140 neste uke.
Stå på - og godt å se at du er stolt av deg selv også! :-) Jeg blir inspirert!!
SvarSlettSamstemmer med de andre her. Kroppen er en luring, som hvis den har fått kose seg med å holde på en viss mengde fett, vil den unødig gi slipp på det. Men den gir seg tilsist!
SvarSlettJeg har nemlig det samme forholdet til tallet 90, og selv om jeg ikke har gått ned noe på vekta i løpet av de siste seks ukene (med endel trening, men altfor mange sprekk i slankeprosessen) tok jeg midjemålet mitt og skjønte at jeg hadde gått ned ti cm rundt livet. I løpet av denne perioden, - stort og overraskende. Da var jeg glad jeg hadde målt meg rundt, og ikke bre stolt på vekta.
Dermed, - du skal ikke se bort fra at du også tilfeldigvis har veid opp vekttap med muskelanskaffelse, særlig siden du har vært flink som få. Det skal man jo ikke kimse av.
Stå på Christer! Bare et spørsmål: passer du på å spise det du skal av kalorier? Jeg har gått på en smell av og til ved å trene masse og spise for lite. Da har vekta stått overraskende stille. Det er frustrerende å tro at man er veldig flink, mens man i realiteten gjør seg selv en bjørnetjeneste. Vet du ikke vil ha alle mulige gode råd, men du kan jo vurdere om dette har noe for seg.
SvarSlettStaa paa Christer!
SvarSlettTakk for tilbakemeldingene så langt! Trond: Jeg ligger som regel like oppunder kalorimålet, også på de dagene jeg trener. Der jeg eventuelt har syndet, er at jeg ikke har ført inn gåturer i treningsregnskapet, eller at jeg har "underbudsjettert" treningsutbyttet. Men selv om vi tar hensyn til det har jeg neppe ligget under netto 2100-2200 kcal på en dag - og stort sett mellom 2400 og 2500 kcal. Kalorimålet er 2500. Det er selvfølgelig også mulig at jeg har overvurdert møtemat o.l., slik at jeg har "sultet" meg litt for mye. Alt i alt tror jeg imidlertid at jeg ligger sånn passe fornuftig an. Jeg går i hvert fall ikke inn for å spise for lite :-)
SvarSlettDa kommer det etter hvert! Jeg holder jo på selv også og i dag er en merkedag da jeg endelig kom under 30 i BMI. Er ikke lenger Feit bare Overvektig. :-) Har gått utrolig mye opp og ned siden jeg begynte 1. januar 2006, men nå er det 40 kilo ned siden den gang.
SvarSlettBra jobba, Christer! Dette går bra.. Vil tro den første tida er værst. Fikk selv påvist glutenallergi i fjor og måtte kutte ut mye av det jeg elsket mest; øl, pasta, pizza og til med kebab (i pita vel og merke) og mye annet som inneholder hvete. Det var vanskelig i starten, men etterhvert får man rutine og mental blokk på at det er en del ting man bare ikke spiser. Lykke til. Du har kommet gjennom den tøffe første måneden. Jeg har trua på at det går bra videre, nå som våren kommer og det er masse ting å gjøre rundt om kring.
SvarSlettFinn
Du er kjempeflink! Og du gir meg inspirasjon til å være flink selv også =)
SvarSlett