Tenner, tid og søvn

I dag var jeg hos tannlegen for (forhåpentligvis) siste gang på et år. Siste uka har vært en utfordring, siden jeg trakk en visdomstann. Kjeven og "krateret" er ømt, jeg knasker Ibux som godteri, føler jeg, og munnen har blitt uttørka av Corsodyl munnskyllevann. Det kan jeg heldigvis slutte å ta nå. Under slike forhold, så faller konsentrasjonsevnen, og jeg blir mindre produktiv på jobb.

I tillegg lurer jeg på om vondten har gjort at jeg sover dårligere, eller om det bare er det at det blir lysere tidligere. Jeg har kronisk våknet seinere enn jeg hadde planlagt siste tida. Dermed har jeg hatt mindre tid til å gjøre det jeg skal i løpet av dagen.

Legg til dette at jeg jo har en del andre forpliktelser. Møter jeg har lovet å delta på eller være ordstyrer for, ting jeg bør få med meg som nyslått lokalpolitiker og familie som ikke alltid har det like lett. Da blir det ikke mye tid igjen til å være sunn. Likevel har jeg prioritert minst to treningsøkter i uka, i tillegg til å legge inn ekstra tid slik at jeg kan gå ulike steder i stedet for å ta kollektivtrafikk helt fram.

Det skaper et vanskelig dilemma. Jeg merker at jeg er relativt konstant stressa i forhold til jobben min - noe som vel også ga seg utslag i den siste bloggposten - og i forhold til alt annet jeg gjør. Samvittigheten min er ikke den beste. Samtidig biter jeg innbitt tenna sammen for å hindre at jeg sklir ut fra de gode vanene jeg er i ferd med å legge meg til.

Jeg har ingen andre å skylde på for tidsklemma mi enn meg selv. Alt er selvvalgt. Men jeg merker at jeg ser fram til påsken, hvor ting er roligere og jeg kan lade batteriene litt. Utfordringen da blir nok å holde treningstrykket og det gode kostholdet oppe.