Prioritering

Jeg har aldri vært noe glad i å prioritere. Det er vel kanskje derfor jeg har endt opp i feil ende av vektskalaen - hvorfor må jeg velge mellom desserter i buffeten, når jeg kan spise alle?

Jeg liker ikke å si nei heller. Når hyggelige folk spør om noe, så liker jeg å stille opp. Og jeg liker i hvert fall ikke å velge bort gøyale ting, selv ikke for å gjøre andre gøyale ting.

Men etter hvert som jeg har blitt eldre, så har jeg også gradvis måttet innse at jeg ikke er noe supermenneske som kan gjøre alt, og at lykken ikke ligger i å bli bombardert av flest mulig inntrykk på kortest mulig tid. Jeg har fått mer sansen for å nyte i lange drag, og være mer tilstede i det jeg gjør. Ikke at jeg bestandig klarer det - jeg tar meg stadig i å la meg distrahere. Likevel kjenner jeg at en større del av meg er ro.

Denne helgen er en helg som krever knallhard prioritering. Jeg har 4. avdelings eksamen i juss om tre uker, og jeg har lest forferdelig lite. Det er bare denne og neste helg jeg har sjanse til å lese, siden jeg skal laive helga etter. Og da kommer selvfølgelig invitasjonene: Skogstur med påfølgende grilling med noen veldig gode venner, invitasjon til et par fester, en kompis fra utlandet som er i byen denne helga, og for sikkerhets skyld også 1. mai. Jeg har lyst til å gjøre alt sammen - og skal jeg først gjøre festene, bør jeg i hvert fall gå i skogen for å forbrenne kalorier først. Men jeg må innse min begrensning, og være knallhard. Jusspensumet får første prioritet denne helga. Så får jeg se hvor langt jeg kommer i forhold til å kunne ta med meg litt fest på lørdagskvelden.