Tidsklemma og ferietid

Jeg var håpefull før jeg gikk på vekta i dag. Jeg trodde nemlig jeg hadde hatt grei kontroll, selv om jeg ikke telte kalorier. Slik gikk det ikke. Vekta viste 135,6 kg i dag, som er opp ca 1 kg fra forrige uke. Det demonstrerer for meg at det bare er en systematisk tilnærming som funker - vi har lett for å lure oss selv. Men en slik systematisk tilnærming kan være krevende i en hektisk hverdag, særlig når det er krevende dager på jobben. Selvkontroll er etter alt å dømme en begrenset (men fornybar) ressurs, og når du skal løse litt større utfordringer på jobb enn du er vant med, samtidig som du har et hjem å holde i orden og må få hverdagen og 17. mai til å gå opp med samboer og barn, så er det ekstra utfordrende å disponere selvkontrollen rett. Jobben er gøy, og familielivet er et sant eventyr. Samtidig betyr det at andre mennesker er avhengig av deg, og for meg betyr det at jeg må legge om rutinene mine. Da må jeg finne opp nye måter å forenkle hverdagen på som gjør det lettere å holde et fornuftig vektregime.

Men dette er bare halve historien. Denne uka her har jo ikke bare vært hektisk, den har også vært veldig sløv. Med en gang pinsen kom så var det naturlig å gire om og la livet trille av gårde i fri. Og da er det i hvert fall ingenting som føles bedre enn å bare ta ting som det kommer og ikke planlegge. Men slanking krever planlegging - konstant, allestedsnærværende planlegging.

Dette er en ond planleggingssirkel, som bare fostrer evig dårlig samvittighet. Jeg tror løsningen ikke er å tvinge meg selv til å gjøre alt slik som jeg gjorde det før, men å utfordre meg selv til å finne nye løsninger, nye smarte triks og rutiner som forenkler hverdagen. Jeg har vært litt lat, og har trodd at alt kunne gjøres som før. Det kan det ikke. Jeg har ikke tenkt ferdig, men jeg tror forsommeren og sommeren skal brukes til å fostre et nytt dagliglivs slankerutiner, sammen med samboeren min. Det tror jeg blir en artig og koselig utfordring å ta!

Litt framgang igjen!

Forrige uke: 135,6. Denne uka: 134,5! Det er framgang. Nå er nok mesteparten av dette litt "kunstig", siden jeg hadde spist og drukket mer i dagene før forrige veiing, men det er likevel på rett kurs igjen. Nøkkelen er nok mest at jeg har vært i mer fysisk aktivitet. Det betaler seg, med andre ord, selv om jeg ikke har vært like nøye med å telle kalorier denne uka heller.

En uke på kanten av stupet

De siste 7 dagene har jeg levd på kanten av stupet i forhold til vekt og kaloritelling igjen. Sist fredag hadde vi venner på en 4-retters middag som var helt fabelaktig, og på lørdagen gikk vi ut. Da mandagen kom, viste vekta 135,6 kg, mens livvidden sto stabil på 143 cm. Mye kveldsjobbing har bidratt til at jeg ikke har trent noe siden onsdag i forrige uke. Det er med andre ord på tide å bli flink igjen, før de dårlige vanene får satt seg!

Nå teller jeg kaloriene i frokosten min, og etter jobb i dag skal jeg trene igjen. Jeg merker at jeg primært kjemper mot vektoppgang nå, og at jeg ikke ennå har kommet dit at jeg klarer å gå ned i vekt. Jeg håper jeg klarer å snu det etter hvert, men jeg vet av erfaring at sommeren kan bli krevende. På den annen side - sommeren gir også mer naturlig aktivitet, som i hvert fall kan bidra til å holde vekta i sjakk.