Back on track?

Jeg veide 132,3 kg i dag - 2,7 kg ned fra forrige uke! Det er som alltid overgangen som gjør at det blir så mye denne uka, men jeg er i det minste godt i gang, og føler meg vel. Denne helga her jeg hatt overskudd til å gjøre masse jobb i den nye leiligheten, og er klar for trening i dag igjen!

Elixia imponerer meg ikke - jeg er registrert som ikke møtt på en gruppetime, selv etter at jeg maste på han i skranken som sa at det gikk bra, at jeg var registrert som møtt. Samtidig ser jeg at de har noen fine fasiliteter jeg liker, så jeg kommer til å fortsette å trene der.

Nå må jeg løpe på jobb - ha en god uke!

Den nye hverdagen!

Da er jeg inne i dag 5 siden (nok en) restart på mandag. Foreløpig har det gått strålende! Jeg har fått trent to ganger, og har klart å holde meg godt innafor kalorigrensene mine hver dag. Ingrid (kjæresten min) og jeg er sammen om dette, så også middagene sammen trekker i riktig retning. Jeg kjenner på meg at det først er nå i helga at det virkelig blir utfordrende: Livsstilsomlegginger er lett å gjøre for bare noen få dager om gangen, men the proof of the pudding er i langkjøringa over mange dager, uker, måneder og år. Foreløpig er det utholdenheten jeg syns har vært vanskeligst. 

Likevel: Belønningene jeg har fått denne uka er gull verdt og kjempemotiverende. Jeg sover mye bedre (nada snorking de fleste nettene) og har mye mer energi. Jeg føler det som jeg har våknet av en lang, lang døs! I tillegg har jeg juksa og veid meg hver dag, fordi det er gøy i denne perioden. Jeg har så langt gått ned 2,5 kg denne uka! Det er standard de første dagene man begynner med et slikt opplegg, men det er likevel fryktelig motiverende!

Av praktiske grunner trener jeg nå på Elixia, og ikke på Studentidretten, som jeg gjorde før. Det koster fire ganger så mye, og foreløpig er jeg usikker på om jeg får det jeg betaler for. Førsteinntrykket av Elixia (jeg har brukt senteret på Kalbakken så langt) er middelmådig: Det tar lang tid å få tak i noen på telefon om du ringer, det tar lang tid å produsere medlemskortet (et par dager er litt i overkant i 2013), og dusjfasilitetene i herregarderoben er så som så. Der er det en del direkte nedslitte elementer, dusjene er vanskelige å stille inn, og har litt labert trykk. Også spinningsalen og gulvbelegget i styrkesalen kunne trengt en ansiktsløftning. Det er skuffende, når noe av det de markedsfører seg med er de delikate omgivelsene du finner på Elixia - hvor også slagordet er "Trening og velvære". 

Jeg valgte likevel Elixia fordi de har sentere med god beliggenhet i forhold til jobben min, så jeg var ikke i tvil om at det ville være godt nok for mitt behov. Det ser det ut til at det er, men jeg er altså foreløpig ikke videre imponert over omgivelsene der. Jeg får se etter hvert om innholdet er bedre!

Jeg falt visst av... Så på tide å reise seg opp igjen!

For halvannen måned siden trodde jeg at jeg var i gang igjen. Sånn gikk det dessverre ikke. Siden sist innlegg 28. januar har jeg gått opp over 8 kg. Nå veier jeg 135 kg, og har et midjemål på 146 cm. Det er dramatisk mye i feil retning, og skyldes nok at det ble veldig mye på én gang, med dårlig kne, oppussing og jobb. Nå er det lysere tider, jeg har fått slappet godt av på en deilig ferie i Baltikum, leiligheten er mye hyggeligere og mer ferdig, og jeg har mer oversikt over arbeidshverdagen min. Da er det bare én ting å gjøre, og det er å ta seg selv i nakken og satse. Jeg tror en av de største utfordringene har vært at jeg ikke har hatt et treningsregime. Kneet gjorde at jeg ikke turte å trene noe særlig, og derfor ventet jeg på legesjekk. Nå har jeg også fått avklart at kneet er greit nok og uten de større skadene, så da har jeg heller ingen unnskyldning for ikke å trene.

Derfor har jeg nettopp betalt medlemskap på Elixia. Nytt arbeidssted og -situasjon gjør at jeg trenger mer fleksibilitet i hvor jeg kan trene, og da er det Elixia som passet best nå. Jeg er spent på hvordan det blir å trene i et nytt senter (hvor spinning heter Xycling...), og hvordan kroppen kommer til å reagere etter fem måneder uten treningsaktivitet. Det blir sikkert beintøft, men jeg må si jeg gleder meg litt.

Jeg har kjent på hvordan formen har blitt dårligere, klærne har blitt trangere og nattesøvnen verre. Jeg bruker Sleep Talk-appen fordi jeg syns det er gøy å høre hva jeg sier de få gangene jeg snakker i søvne, men den har også fanget opp at jeg den siste måneden har begynt å snorke. Jeg tror det gir dårligere nattesøvn, og at det stort sett skyldes vektøkningen.

Totalt har jeg nå gått opp 21 kg siden i fjor sommer. Jeg har fortsatt ca 9 kg igjen av det jeg gikk ned på det foregående halvannet året, så det er ikke fullstendig tapt. Forhåpentligvis går det raskere å ta ned de sist påløpne kiloene også - og jeg veier fortsatt 17 kg mindre enn jeg gjorde på det verste!

I en situasjon som denne er det lett å fokusere på det som har gått galt, grave seg ned og ikke innrømme overfor omverdenen at jeg har gått på et nederlag. Men det har jeg - det er skikkelig skuffende for meg selv at det har blitt sånn. Samtidig vet jeg at dette er veldig naturlig og skjer med veldig mange som går ned i vekt. Den avhengigheten du har til god mat er beinhard, og du må alltid være på vakt mot tilbakefall. Det går litt i rykk og napp, men så lenge det går rette veien i et langsiktig perspektiv, så er det aller viktigst.

Jeg håper du fortsatt vil være med meg. Den hjelpen og støtten alle som har lest, kommentert og oppmuntret har kommet med er gull verdt, og gjør det lettere å holde ut. Jeg beklager at jeg ikke hele veien kan levere solskinnshistorien som bare går i rett retning, men jeg håper at du er med meg på å se det lange bildet: At 10-årskurvene går i rett retning, selv om årskurvene svinger feil.

Sammen med deg er jeg sterkere!