Liten statusoppdatering!

Det går rette veien! 140,9 kg denne uka, men jeg glemte å veie meg før onsdag. Det er ned fra forrige uke, og totalt 11,3 kg siden i fjor sommer. Ikke verst!

Jeg har hatt veldig krevende uker på jobben, med helgejobbing, utenlandsreise og mange frister, men jeg har klart å gå til toget og å trene litt på søndag som var. Det som har punktert litt nå er kostholdet, men jeg har klart å unngå de aller verste utskeielsene, samtidig som jeg er regelmessig fysisk aktiv. Det hjelper nok. Når jeg er stressa, så er det ting som kosthold og/eller fysisk aktivitet som ryker først.

God helg!

Jaja, det blir litt uregelmessig denne blogginga her. Men sånn får det kanskje bli. Dette har vært en god uke - jeg har gått ned litt, til 141,8 kg, trente på mandag, har gått minst en halvtime hver dag tirsdag-torsdag og får gjort det også i dag, i tillegg til å trene i dag. Jeg har jo hatt litt blodtrykksbekymring tidligere i vinter, men var hos legen i dag og sjekket, og nå er det normalt - på 140/88. Det er veldig deilig! Jeg tror det betyr at jeg har det bra, og egentlig er ganske avslappet.

Jeg har jo til og med funnet glede i å stelle litt i hagen, så enten er alderdommen i ferd med å treffe meg som en lastebil i fart, eller så er jeg blitt flinkere til å verdsette de små og nære ting. Ser man på!

Hei igjen! Og farvel til 10 kg!

Jeg skjønner at jeg ikke er den mest iherdige blogger lenger, men jeg velger å ikke gi opp!

Sist jeg blogget var 10.02, og mye har skjedd siden - både vinterferie med reise til Budapest, veldig hektiske uker på jobben og påskeferie i Stavanger. For halvannen uke siden var jeg faktisk nede i 140 kg, men måtte jo kose meg litt i påsken. I dag veide jeg 142,1 kg, noe som er ned 2 kg fra 10.02 og hele 10,1 kg fra jeg startet opp igjen! Hurra! Jeg har ikke vært så verst flink til å trene i deler av denne perioden, og har begynt å gå til toget igjen. Jeg har stort sett også klart å holde meg til å bare spise snop i helgene.

Nå har jeg en liten pause i klipping av hekk og epletre. For første gang i livet har jeg selv ansvaret for en hage, og det er uvant. Jeg ser noen redskaper jeg har lyst på å skaffe meg - og det å begynne å drømme om å handle på bygg-/hageforretninger er også en ny erfaring.

Når det gjelder øvrige mål, så har de også stort sett gått rette veien!

Overarm: 38 cm (ned 3 cm (-7,3%) fra juli i fjor)
Bryst: 127 cm (ned 6,5 cm (-4,9%) fra juli i fjor)
Midje: 145 cm (ned 10 cm (-6,5%)fra juli i fjor)
Hofte: 121 cm (ned 3 cm (-2,4%) fra juli i fjor og ned 7 cm (-5,5%) fra september i fjor)
Lår: 76 cm (opp 2 cm (+2,7%) fra juli i fjor)

Jeg tror at lårene mine har økt i diameter henger sammen med at jeg har trent mye på spinningsykkel, så jeg velger å tro at dette er en endring i rett retning!

Med en vektnedgang på 6,6% fra juli i fjor og endringer i øvrige mål på omtrent det samme, så tror jeg at jeg har gått ned på en sunn måte, som i hovedsak har medført reduksjon i fettbeholdningen. Særlig nedgangen rundt midjen er jeg veldig fornøyd med - det er jo det farligste fettet som ligger der.

Jeg er altså i godt driv, selv om jeg altså har litt å gå på når det gjelder å holde mine trofaste følgesvenner i bloggosfæren oppdatert!

Ekstremt stabil

Ingen skal si jeg ikke er stabil! Denne uken var det 144,1 kg igjen. Jeg tok også midjemål m.m., og det var stort sett også stabilt - men en del ned rundt brystet.

Fikk ikke helt sving på treninga i forrige uke, men i går dro jeg og gjorde spinning. Det var hardt, men deilig - og jeg kjenner at energien er bedre. Jeg blir rett og slett daff og sliten av ikke å trene, i hvert fall når det er hektisk på jobb. Jeg merker godt at jeg ikke går til toget nå også, så treningsøktene må jeg bli enda flinkere til å opprettholde. Det dreier seg bare om god planlegging.

Jeg har også gjennomført en 24-timers blodtrykksmåling. Legens tilbakemelding var at det var litt høyt på dagtid, men sank fint på natta - så med litt mer vektreduksjon blir det bra! Med andre ord ingen ting å bekymre seg over!

Noen betraktninger om generasjonsforskjeller

Denne uken har vekta stått ganske så stille - jeg er på 144,1 kg nå også. Jeg vet godt hva jeg har gjort - jeg har spist for mye i helga, særlig snop. Så har jeg trent godt to ganger i uka, noe som veier opp litt, men ellers har det vært lite bevegelse. Jeg tror jeg vet noe om hvorfor også - det har vært en hard uke, med mange timer på jobb og reise til og fra jobb. Da kicker belønningssystemet i meg inn og sier at jeg fortjener litt ekstra kos i helga.

Jeg er glad for at jeg tilhører den generasjonen jeg gjør, sånn sett. Generasjonene som ble født på 40- og 50-tallet, altså vår foreldregenerasjon, vokste nok slik jeg ser det opp i et samfunn hvor det ytre var blitt veldig viktig. Velstandsøkninger og muligheten til å være ungdom - i motsetning til enten barn eller voksen - gjorde at det oppsto et knallhardt press på å være kul og stilig. For noen, slik som mine foreldre, som levde i "showbiz", var det avgjørende for å lykkes i livet også etter ungdomstida. Samtidig vokste de også opp i et samfunn med én TV-kanal og lite mangfold. Selv om de levde i et gryende ungdomsopprør, så var det ett svar på rett og galt å forholde seg til. For det store flertallet ble det nok da vanskelig å unngå å være dømmende mot hverandre også. Selvfølgelig var det folk som gikk motstrøms: 68-erne og de som fikk en akademisk utdannelse (kanskje de første i sin slekt) har fått mye oppmerksomhet. Men de var jo ikke dominerende i antall.

Denne foreldregenerasjonen prøvde nok å sikre at vi, deres barn, ble gitt muligheter til å lykkes. Jeg vet at mine foreldre var opptatt av å hjelpe meg til å bli populær og vellykket. Jeg tror de syns det var vanskelig at jeg var både nerdete og bedrevitende, lubben og lite glad i vanlig popkultur. For meg så ble dette vanskelig. Og mange i min generasjon har nok vært i lignende situasjoner. Men: Vi vokste opp i det informasjonssamfunnet virkelig eksploderte. Mulighetene til å stille spørsmål til de bestående sannheter, hente informasjon om alternativer og møte likesinnede var mye større for oss enn foreldregenerasjonen vår. Det tror jeg har vært med på å gjøre oss bedre rustet til å tolke handlinger vi gjør og det samfunnet vi inngår i på en nyansert måte. Vi har fått bedre verktøy til å forstå dybden i motivasjoner og hva som ligger bak handlingene våre. Vi har lært - gjennom erfaring - at det ikke bare er din egen skyld - men heller ikke bare samfunnets - når du gjør noe som strengt tatt ikke er så lurt. Jeg tror det å få være i bølgefronten på informasjonsrevolusjonen har gitt oss en robusthet i møtet med ulike krav og forventninger rundt oss, fordi vi både har fått muligheten til å danne oss egne meninger og aktivt måttet ta stilling til det vi har blitt oppdratt med.

Generasjonene som kommer etter oss er de som svømmer i informasjon. Jeg ser av leserinnlegg og undersøkelser at de som er ungdommer nå er veldig "skikkelige", opptatte av å gjøre det bra på skolen og opptatt av å se bra ut. På sett og vis er de kanskje beviset på moderne pedagogiske teorier - gi tilgang på frihet og informasjon, og de fleste vil velge det rasjonelle. Det er lite opprør å spore. Men samtidig er jeg redd for at vi vurderer at friheten er større enn den er. Fraværet av store autoriteter betyr ikke at det ikke er noe autoritært i samfunnet. Sosialiseringsmekanismer kan være enda sterkere - gruppepress kan gi ekstrem konformitet og være mye vanskeligere å slåss mot enn et kringkastingsmonopol eller en diktator. Når den enkelte i stedet for å møte gruppepress fra 10-100 mennesker i nærsamfunnet møter gruppepress fra 1.000-10.000-1.000.000 mennesker i "skyen" kan det være vanskeligere å avkle de mekanismene som virker på deg, og det er vanskeligere å rømme fra det. Dagens ungdomskultur har mange positive elementer - mine "nerdete" interesser er mainstream, og det er jeg glad for. Men samtidig ser jeg et vanvittig prestasjonspress der ute. Og det skremmer meg.

Uansett blir dette kanskje bare mitt lille perspektiv. Kanskje det blir for sjablongmessig. Men jeg syns det er verdt å reflektere over, og å sette pris på hvor heldig jeg er som har fått vokse opp i den tiden og den generasjonen jeg er en del av. Selv om det har vært tøft og vanskelig i perioder, så tror jeg at jeg har fått med meg noe verdifullt. Jeg håper at det er slik for hver generasjon.

Endelig trening igjen!

Beklager at det ikke ble noe innlegg før nå i denne uka - men da er det jo mye kortere å vente til neste gang! Vekta mi var tom for batterier, så jeg måtte veie meg på tirsdag i stedet, og så har jeg prioritert mye annet enn å blogge de siste dagene. Jeg veide 143,9 kg på tirsdag, noe som er ned 0,2 kg fra uka før. Det er jeg fornøyd med; selv om det kanskje burde vært litt mer, gikk jeg ned såpass mye forrige uke at det er greit. Jeg er fortsatt 2,1 kg større enn jeg var i begynnelsen av desember, men jeg må bare holde fokus.

Det jeg derimot fikk gjort på mandag, var å trene. Forkjølelsen jeg har slitt med i hele desember er mer eller mindre borte, så jeg satt meg opp på spinningsykkelen på Drammensbadet igjen og kjørte en 4x4-økt. Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med alle innstillinger og sånn, og de første to intervallene var beinharde - men så løsna det litt. Jeg hostet rikelig, men kom meg levende gjennom! Det føltes velfortjent å gå i sauna og boblebadet etterpå!

Jeg vurderer å gå på sykkelen igjen i dag, men har en del jobb jeg må få gjort først. Så vi får se. Men jeg er i hvert fall i gang igjen, så smått!

O, jul, med ditt spekk!

Juleferien har jeg tatt helt ferie, tydeligvis. I dag veide jeg 145,9 kg, noe som er opp 4,1 kg fra 15.12. Kombinasjonen av en forkjølelse eller noe som har satt seg i lungene, hjemmekos og litt selvmedlidenhet over stress har ligget til grunn for at jeg har valgt å gå på godtegaleien. Og det uten treningskompensasjon.

Jeg hoster fortsatt over småting, selv om den verste forkjølelsen har gitt seg, så jeg tror kanskje jeg skal vurdere å bestille en legetime. Det har gått en måned, og det gjør at jeg vegrer meg for å trene. Det er også lite fristende å gå til toget - selv med brodder - når det er holke ute.

Nå har hverdagen begynt igjen, så det er vel litt enklere å få motivasjonen opp igjen - jeg begynner å bli veldig klar for å trene. Men kan jo være greit å sjekke om jeg har noe som det må antibiotika til for å knekke, så jeg slipper å hangle videre. Jeg skal i hvert fall tenke på det, om jeg ikke kommer meg opp på spinningsykkelen i morgen den dag!

Så er det jul igjen!

Nå er juletida her, og med den følger jo tradisjoner. Jeg er tradisjonsrikt forkjølet, jeg har drukket tradisjonsrik venneøl på Sara på lørdag, og jeg har tradisjonsrikt gått opp litt fra forrige uke. Vekta står nå på 142,8 - opp én kg. Mest sannsynlig pga kombinasjonen øl og lite trening, samt julesjokolade. Jeg tar det ikke så veldig tungt, fordi jeg vet at jeg klør etter å komme i gang med trening igjen. Det er bare fryktelig ubehagelig å trene til tørrhosten har gitt seg.

Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.

Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!

Endelig!

Hurra! I dag klarte jeg det endelig: Jeg har gått ned over 10 kg! Vekta viste 141,8 kg i dag, og det kom overraskende på meg. Jeg har ikke vært helt i form og har jobbet mye, så det har blitt en del usunn mat, lite trening og litt trøstespising av snop. Likevel har det gått bra - det hjelper visst å ikke være helt på topp.

Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.

Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.

Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!

Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!

Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.

Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.

Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!

Jeg har fortsatt tro!

Siste uka har jeg holdt fortet - opp 0,1 kg til 146,5. Det er ikke så verst! Jeg har bare trent én gang forrige uke pga forkjølelse. Det er ikke så gøy å svømme med surklende bryst!

Så i dag skal jeg prøve å sykle litt, tenker jeg!

En viss framgang

Beklager at jeg ikke har blogget før nå, sent i uka! Det var et par hektiske dager i starten av uka, så det gikk litt i glemmeboka!

Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.

Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.

Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.

Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.

Vektros og blåmandag

"Du kler mørke farger!" "Er det greit om jeg sier at du ser bra ut?" "Du ser så frisk ut!" Dette er sånne ting som jeg har hørt den siste uka. Det betyr at andre ser at det har skjedd noe med vekta mi, og det er jo veldig hyggelig! Så ja, det er helt greit å si at jeg ser bra ut! Jeg har ikke følt meg 100% siste uka, med litt ryggvondt (som heldigvis begynner å gi seg nå) og stølhet etter trening, men det er veldig godt å få slik oppmuntring. Jeg føler meg friskere bare av å høre det!

Dagen i går var litt av en blåmandag - jeg veide 144,3 kg - opp 1,4 fra forrige uke. Antakeligvis bare litt tilfeldig, men det hadde vært god mat og drikke i helga, så det kan jo være en sammenheng. Så etter en dag som begynte med det, at hunden hadde gjort fra seg ved å snike seg ned i kjellerstua og løse mageutfordringer etter nytt fôr, at jeg knuste en smørbolle fra kjøleskapet og kom én time for seint på jobb på grunn av buss for tog på Drammensbanen, så var det deilig å dra og trene etter jobb. Nå er jeg på plass og venter på at kontoret mitt skal laste inn på macen etter å ha stått opp kvart på fem for å rekke fram til jobb i tide. Jeg tror resten av uka ikke blir så verst!

Et magisk tall nærmer seg!

I dag klokket jeg inn til 142,9 kg! Det er ned 0,6 kg fra forrige gang - men det er også bare 700 gram fra å ha gått ned 10 kg! Jeg er stolt!

Nå begynner jeg å få rutine på svømminga - jeg kjenner at teknikken og utholdenheten bedrer seg, og da er det mye morsommere å svømme også. Jeg crawler litt, og det har jeg jo aldri lært ordentlig, så det er en teknisk utfordring. Samtidig er det gøy å variere litt, og det føles som jeg får til noe sånn halvveis. Jeg må bare late som ingen av de som kan det rundt omkring ser meg.

Det er egentlig noe av det deiligste med å bli eldre. Jeg har blitt veldig flink til å overstyre mitt behov for å bry meg om hva andre mener om kropp og utseende og sånn. Det betyr ikke at jeg ikke tenker over det, men jeg har et helt annet forhold til det enn før.

Framgang i hektiske tider

Som dere skjønner, så hadde jeg litt å gjøre i går, så jeg rakk ikke blogge. Men nyhetene er gode! Jeg gikk ned 0,7 kg forrige uke, og veide 144 kg i går!

0,1 kg til, så er jeg der jeg startet med Slankekorpset.

Jeg er i god gang med svømmingen - to ganger i uka tar jeg mål av meg til med litt intervalltrening. Jeg sliter litt med teknikken, så jeg har lyst til å få meg et kurs etter hvert, men det er utrolig deilig uansett. De siste månedene har jeg hatt mye "vondter" i nakke og skuldre, og de er nesten forduftet som dugg for solen - etter første trening!

Livet er herlig!

Bevegelsesglede

Den siste uka har jeg vært flink til å bevege meg. Jeg har gått i hvert fall 150 minutter i til dels raskt tempo, og det merkes. Jeg har nok ikke vært like flittig på "ikke-spise-dumme-ting"-sida, men jeg har ikke tatt den helt ut heller.

Resultatet er at jeg har gått litt ned fra forrige uke. I dag viste vekta 144,7 kg, 1 kg mindre enn forrige uke. Nå skal jeg bare ned mer enn 200 gram til neste uke, så er jeg back on track på vektsida. I tillegg var det måletid, og her er de vesentlige målene denne uka:
Midjemål: 150 cm (på stedet hvil siden sist)
Overarm: 39 cm (også på stedet hvil)
Hoftemål: 125 cm (ned 3 cm fra sist, men fortsatt 1 cm opp fra starten)
Lårmål: 75 cm (opp 2 cm fra sist, og opp 1 cm fra starten)
Brystmål: 124 cm (ned 2 cm fra sist)

Jeg synes ikke dette er så verst, tatt i betraktning at siste måned har stått stille.

Men det viktigste har vært at jeg virkelig har kjent på gleden ved å bevege meg siste uka. Det har sjelden vært et ork å traske rundt, og nå har jeg også kjøpt årskort på Drammensbadet. Jeg sitter på toget til Drammen nå, og gleder meg til å svømme en stund - og å belønne meg selv med sauna og boblebad!

Stabilt, men nåvel!

I dag viste vekta 145,7 kg. Det er nøyaktig det samme som i forrige uke. Tatt i betraktning at også denne uka har hatt litt høyere inntak av søtsaker og chips enn jeg burde hatt, så er ikke det så verst. Jeg har stabilisert meg på litt lavere nivå enn jeg lå da jeg begynte, og det er en seier. Samtidig er jeg jo ikke fornøyd med det! Jeg vil gjerne ha litt bedre framgang. Det eneste som hjelper er nok å holde fokus, og denne uka blir det lettere. Det er lite utenom rutine denne uka, og da er det nok enklere.

En annen god nyhet, er at jeg satte ny pers (tror jeg) på gangturen til toget i dag tidlig. Jeg hadde dårlig tid, så jeg gikk ganske fort. Det viste seg da jeg kom fram at jeg gikk med en hastighet på 9.42 per km, eller 6,19 km/t. Det er jeg fornøyd med - og jeg opplevde det ikke som super-anstrengende heller!

Nå som høsten setter inn, så kommer jeg til å "belønne" meg selv litt med å kjøpe årskort på Drammensbadet som inkluderer svømmehall, trening og velvære. Det koster nesten 200,- ekstra i måneden i forhold til bare trening og bad, men når det butter som verst i motivasjonen er det viktig for meg å kunne ha den velværebiten i andre enden. Jeg satser på å trene litt mer kondisbasert et par ganger i uka når jeg har skaffet meg kortet.

Så følg med - det kommer til å gå nedover framover også!

Inn i høstferien på rett kurs!

Da er det måledag igjen! Jeg skal innrømme at jeg ikke har telt veldig nøye hver dag i uka som har gått, men jeg er ganske sikker på at jeg har truffet stort sett hver dag. Resultatet er at jeg har gått ned ytterligere 0,4 kg, til 144,5 kg. Det betyr at jeg ligger akkurat på banen for å gå ned 5 kg på tre måneder.

I tillegg har jeg målt noen andre ting i dag:
Midje (2 cm over navlen): 152 cm - ned 2 cm fra sist.
Overarm: 39 cm - ned 2 cm fra sist.
Hofte: 128 cm - opp 4 cm fra sist (antakeligvis litt målefeil).
Lår: 73 cm - ned 1 cm fra sist.
Bryst: 126 cm - ned 7,5 cm fra sist.

Med unntak av midje målte jeg alt det andre 28.07. Midjen målte jeg 28.07 og 25.08, og jeg har nå totalt gått ned 5 cm rundt midjen. Det er storveis!

Jeg gikk også en lang tur rundt Nøklevann sammen med en god venn denne uka. Det var deilig å gå litt lengre og holde koken oppe et par timer - det er lenge siden sist. Jeg betalte for det ved å få blemmer og bli sår under føttene, så det tok et par dager før jeg klarte å gå til toget igjen. Likevel - det ga mersmak!

Jeg tror jeg får lagt inn litt fysisk aktivitet i høstferien også, selv om jeg trenger å ha det litt sløvere - litt lavere tempo denne uka.

Vi skal legge ut bilen jeg har hatt på Eidsvoll Verk til salgs i dag, og jeg håper jeg får solgt den relativt raskt, slik at jeg kan kjøpe ny (og billigere) bil til å ha der. Så lenge jeg ikke har bil der, må jeg kjøre tur-retur Drammen selv, og det blir det mindre fysisk fostring av.

Endelig under 145 igjen!

I dag viste vekta 144,9 kg. Jeg veide meg nok litt seint på dagen i forhold til tidligere, og det spiller nok inn på variasjonen. Men det er deilig med litt selvbedrag innimellom!

Jeg tror nok ikke dette er noen grunn til å hvile på mine laurbær. Dette er i beste fall ned 0,5 kg på to uker, og det er litt snauere enn jeg foretrekker. Jeg har skeia ut nok den uka som har gått - med god frokost og lunsj på konferanse på fredag og fest på lørdag med etterdønninger av sjokolade og chips på søndag. Denne uka her må jeg holde telling med kaloriene og være flink til å være fysisk aktiv. I morgen har Egil invitert meg på tur rundt Nøklevann, og det blir deilig (og slitsomt). Det er lenge siden jeg gikk over mila nå, men jeg håper og tror at de siste par månedenes turer har gjort meg bedre rustet til en lengre gåtur. Det blir bra!

Jeg har også fått tilbakemelding fra legen på batteriet mitt med blodprøver og lignende som jeg tok for å sjekke helsa. Tilbakemeldingen var at blodprøvene mine var "slett ikke verst", at jeg hadde normal EKG og at jeg hadde litt høyt blodtrykk. Jeg er fornøyd med at jeg med andre ord bare har én risikofaktor å forholde meg til og jobbe med å få ned!

Vektvariasjonens uutholdelige uforutsigbarhet

I dag gikk jeg på vekta med godt mot. Jeg følte at jeg hadde vært flink gjennom uka og i liten grad spist for mye. Jeg kan ikke garantere at jeg har klart å holde meg innenfor 2500 kcal hver dag, men jeg tror jeg har ligget ganske nær rent gjennomsnittlig, mosjon tatt i betraktning. Jeg håpet at i dag var dagen da jeg skulle bikke under 145 kg.

Jeg gikk på vekta med sitrende forventning, og så at den sto på... 146,8 kg! Jeg hadde gått opp 1,4 kg fra forrige uke.

Det var litt som et knyttneveslag i magen. Det er ganske interessant at en av mine første tanker var at jeg like godt kunne gi opp, hvis det var sånn det skulle være. Den ga seg heldigvis fort - rasjonelle meg overstyrte ungen i meg og sa at det er sånn det er. Og jeg vet det godt.

For hvis du tenker etter, så skal det godt gjøres å gå opp 1,4 kg på en uke i reell vektøkning. 1,4 kg tilsvarer 9800 kcal - eller 1400 kcal per dag. Hvis du i tillegg tar med at jeg på 2500 kcal spiser et sted mellom 500 og 700 kcal mindre enn det jeg trenger for å holde vekta, så måtte jeg altså i utgangspunktet spist ca 2000 kcal ekstra per dag for å gå opp så mye. Det er for eksempel 10 halvlitere øl eller 400 gram sjokolade eller en grandiosa, en quarter pounder fra mcdonalds og en cheeseburger. I tillegg til et normalt dagskosthold! Hver dag!

Så jeg tror dette - i hvert fall mesteparten - havner i kategorien for kroppens naturlige variasjoner. Jeg merker meg at jeg på mandager hvor jeg har stått opp tidligere enn de andre mandagene jeg har veid meg har veid mer. Det kan være noe med væskebalansen. Uansett er det ergelig, men jeg må bare bite tenna sammen og satse på at det går bedre neste uke!

Full fart og sjøgang

3 uker er tilbakelagt, og det går for full fart nedover. Jeg veier nå 147,4 kg, og har da gått ned 4,8 kg siden starten. 1,4 kg den siste uka. Det er i meste laget, egentlig, men jeg føler ikke at jeg har sultet meg eller overdrevet. Når utgangspunktet er over 150 kg, så er det kanskje heller ikke så rart at det er mye i starten - sånn har det vært hver gang jeg har slanket meg, og så har tempoet gradvis avtatt.

Samtidig har jeg blitt litt eldre, og kroppen har det tungt med å være tung. I uke nr 2 sleit jeg med føttene mine, som ble bra på et blunk med litt medisin. Denne uka har jeg hatt noen svimmelhetsanfall - det har kjentes som skikkelig sjøgang. På fredag hadde jeg et som varte og rakk, så jeg dro på legevakta. De sjekket blodtrykket (fint, selv om det var litt høyt), blodsukker (normalt), og puls. De mistenkte altså ikke noe alvorlig, men hadde en rekke hypoteser om hva det kunne være. Øreinfeksjon, krystallsyke, lavt energinivå pga slanking, stress, m.m. Beskjeden jeg fikk var å ta det med ro, og gå til fastlegen - som jeg alt hadde bestilt time hos.

Etter et døgn mer eller mindre rett ut på sofaen, så var svimmelheten nesten borte. Vi gikk en rolig, fin tur her i går og så på kunstutstilling på hver side av elva. Kjente noe innimellom, men ellers var det helt fint.

Jeg er glad for at jeg tar det ganske med ro og trapper opp fysisk aktivitet litt gradvis. En halvtimes halvrask gange om dagen 3-4 dager i uka mener jeg bør gå helt fint, så det kommer jeg til å fortsette med, men jeg passer på å lytte til beina og føttene mine. Heldigvis blir det lettere for hver uke som går, siden musklene og leddene mine etter hvert venner seg til det og belastningen blir mindre og mindre. Sånn sett håper jeg at jeg kan fortsette å gå ned med litt tempo en måned eller to til - det er deilig å kaste av seg det som tilsvarer en tyngre og tyngre tursekk!