fredag 1. juli 2016

Epilog? Neppe!

Det er over et år siden jeg sist blogget, og i går veide jeg meg igjen. Alt er tapt - men mye er vunnet. Jeg veier nå 151,5 kg, og er nesten på maks. Nedenstående graf er hentet fra mine registreringer på vektklubb.no, og viser utviklingen siden jeg ble med julen 2006. Den er ikke helt fullstendig - på det meste veide jeg over 153 kg rundt 2011.

Hvorfor har jeg dette mønsteret? Vel, det er ikke uvanlig at folk går opp alt eller nesten alt etter å ha gått kraftig ned i vekt. Kosthold og trening alene er ikke tilstrekkelig, viser nyere forskning - overvekt har trolig en svært sterk sammenheng med stress.

Når jeg ser på mønsteret over, så kan det godt være at heller ikke jeg er noen supermann som klarer å stå i mot hjernens avhengighet av fett- og sukkerrik mat når jeg opplever stress. De siste 10 årene har jeg hatt 3 klare vektøkningsepisoder. Disse sammenfaller med stressende perioder i livet:

  • 2007-2008: Jeg mistet faren min våren 2007, og gikk inn i en periode med et krevende skifte, i tillegg til at jeg byttet jobb 2 ganger i løpet av et år og pusset opp en leilighet. 
  • 2009-2011: Jeg brukte mye tid og krefter på å lage laiven "En dommedags aften", og mistet i samme perioden morfaren min, som jeg hadde et veldig nært forhold til.
  • 2012 til i dag: Jeg har hatt en krevende jobb med mye negativt stress og lang pendlevei, samtidig som jeg har etablert familie, flyttet to ganger og fått barn. 
Med "stress" mener jeg ikke her nødvendigvis negative ting, men endringer i livet som gir et "trykk" som krever mye energi. Disse endringene kan være positive, men likevel medføre en belastning på kroppens stress-sentre. 

Hva har vært tilfellet når jeg har hatt perioder med vektnedgang som har vedvart over tid?
  • 2008-2009: Jeg kom meg inn i stipendiatjobben og hadde tid til fordypning og konsentrasjon uten for mange distraksjoner.
  • 2011-2012: Jeg var i innspurten på doktorgraden, og mestret den jobben godt nok til at jeg kunne fokusere mye på egne behov. Det var lite distraksjoner, og jeg var i stand til å etablere langsiktige rutiner. Jeg turte også å forplikte meg i offentligheten gjennom denne bloggen. 
Så hva er svaret? Hvordan sikrer jeg vektnedgang som holder over tid? En lite krevende jobb med lite distraksjoner, og å bo alene med bare meg selv å tenke på? Overhodet ikke. 


Én tilnærming som kan virke lovende hvis forskningen viser seg å holde stikk er å trene på stressmestring. Endring og stress er en naturlig del av livet vi lever. For min egen del finner jeg mye av lykken i familielivet, og jobbmessig tilfredsstillelse i stadig nye utfordringer og det å ha mange baller i lufta. Jeg kan derfor ikke basere meg på en tilnærming som forutsetter at jeg kun har stabilitet og ro. Det har jeg prøvd, og det er for sårbart.

Jeg tror jeg må ha noen få, gode rutiner for mat og trening, men at jeg må jobbe mer med hvor jeg søker løsning på stress og brudd i rutiner. Jeg får det nok enklere med ny jobb, fordi reiseveien er kortere, og jobben legger bedre til rette for trening. Likevel er det først og fremst mine tankeprosesser som må være i fokus.

Vi prøver igjen, bevæpnet med ny innsikt!

2 kommentarer:

  1. Mange kloke ord. Jeg heier fortsatt på deg.

    SvarSlett
  2. Godt tenkt, alt sammen. Forøvrig, digger ennnå flammene. Syns alle blogger burde se like metal ut. Heia!

    SvarSlett