Liten statusoppdatering!

Det går rette veien! 140,9 kg denne uka, men jeg glemte å veie meg før onsdag. Det er ned fra forrige uke, og totalt 11,3 kg siden i fjor sommer. Ikke verst!

Jeg har hatt veldig krevende uker på jobben, med helgejobbing, utenlandsreise og mange frister, men jeg har klart å gå til toget og å trene litt på søndag som var. Det som har punktert litt nå er kostholdet, men jeg har klart å unngå de aller verste utskeielsene, samtidig som jeg er regelmessig fysisk aktiv. Det hjelper nok. Når jeg er stressa, så er det ting som kosthold og/eller fysisk aktivitet som ryker først.

Hei igjen! Og farvel til 10 kg!

Jeg skjønner at jeg ikke er den mest iherdige blogger lenger, men jeg velger å ikke gi opp!

Sist jeg blogget var 10.02, og mye har skjedd siden - både vinterferie med reise til Budapest, veldig hektiske uker på jobben og påskeferie i Stavanger. For halvannen uke siden var jeg faktisk nede i 140 kg, men måtte jo kose meg litt i påsken. I dag veide jeg 142,1 kg, noe som er ned 2 kg fra 10.02 og hele 10,1 kg fra jeg startet opp igjen! Hurra! Jeg har ikke vært så verst flink til å trene i deler av denne perioden, og har begynt å gå til toget igjen. Jeg har stort sett også klart å holde meg til å bare spise snop i helgene.

Nå har jeg en liten pause i klipping av hekk og epletre. For første gang i livet har jeg selv ansvaret for en hage, og det er uvant. Jeg ser noen redskaper jeg har lyst på å skaffe meg - og det å begynne å drømme om å handle på bygg-/hageforretninger er også en ny erfaring.

Når det gjelder øvrige mål, så har de også stort sett gått rette veien!

Overarm: 38 cm (ned 3 cm (-7,3%) fra juli i fjor)
Bryst: 127 cm (ned 6,5 cm (-4,9%) fra juli i fjor)
Midje: 145 cm (ned 10 cm (-6,5%)fra juli i fjor)
Hofte: 121 cm (ned 3 cm (-2,4%) fra juli i fjor og ned 7 cm (-5,5%) fra september i fjor)
Lår: 76 cm (opp 2 cm (+2,7%) fra juli i fjor)

Jeg tror at lårene mine har økt i diameter henger sammen med at jeg har trent mye på spinningsykkel, så jeg velger å tro at dette er en endring i rett retning!

Med en vektnedgang på 6,6% fra juli i fjor og endringer i øvrige mål på omtrent det samme, så tror jeg at jeg har gått ned på en sunn måte, som i hovedsak har medført reduksjon i fettbeholdningen. Særlig nedgangen rundt midjen er jeg veldig fornøyd med - det er jo det farligste fettet som ligger der.

Jeg er altså i godt driv, selv om jeg altså har litt å gå på når det gjelder å holde mine trofaste følgesvenner i bloggosfæren oppdatert!

Svisj! Nesten 2 kg ned.

Kroppen er en sånn passelig uforutsigbar ting. Etter at jeg i forrige uke gikk opp 0,4 kg, har jeg denne uka gått ned 1,9 kg. I snitt har jeg da gått ned 750 gram i uka de siste to ukene, og det er innafor, syns jeg - selv om det altså har blitt et kraftig rykk nedover denne uka.

Dermed veier jeg i dag 145,9 kg. Jeg har dermed allerede nådd målet jeg planla for månedsskiftet oktober/november - med veldig god margin. Det føles utrolig deilig og motiverende.

Jeg har stort sett vært flink til å passe på den siste uka. Når jeg ikke har kunnet/orket å måle/veie/telle, så har jeg heller prøvd å spise fornuftige mengder. Jeg har ikke klart det hele veien - taco på fredag var en prøvelse. Men stort sett har det gått greit, og nå har jeg fått uttellingen. Jeg hadde ikke klart det uten å ha en fantastisk partner, motivator og kjæreste i Ingrid.

Svimmelheten har også nesten gitt seg. Jeg kjenner bare en liten ørhet når jeg er veldig sliten og stressa, og ikke har spist noe særlig. Til gjengjeld fikk jeg skikkelig vondt i venstrefoten igjen i går etter å ha støvsugd og vaska noen timer på lørdag. Nå er det nesten over, takket være litt medisin, og jeg regner med å kunne gå til toget i morgen som vanlig.

Mitt neste mål er å komme under 141 kg innen 01.12. Med dette utgangspunktet bør det absolutt være mulig! Jeg tror det er viktig å sette seg moderate mål, fordi risikoen for skuffelse da blir mindre. Jeg kan heller la meg positivt overraske!

Påsketur!

Jeg blogget ikke sist uke i ren påskesløvhet, og har hatt en deilig påskeferie. Først hos et vennepar, og så sammen med kjæresten min og familie hun har i Stavanger. Det har blitt god mat og godt drikke, men jeg har forsøkt å ha en viss kontroll. Jeg har gått opp omtrent 2 kg i påskeferien, til 133,2 kg, men det er ikke galt, forholdene tatt i betraktning. Det er de kommende hverdagsukene som blir viktig nå. Dette fikser jeg!

Boom! Hotellunsj...

Én helg på hotell og reise viste seg å være helt katastrofe, vektmessig. Livvidden min er opp til 135 cm, noe som ikke er så overraskende, gitt at jeg siste måneden har spist for mye, men i dag veide jeg også 120,9 kg. Det er 0,2 kg lavere enn forrige "topp" etter en helg, men det er likevel kjipt å ha gått opp 3 kg på en uke. Det forsvinner nok fort igjen, men moro er det ikke. Dette er en hard høst, men det er bare å krøke seg sammen og fortsette det harde arbeidet...

Kanotur i Østmarka

Kvelden mandag 9. juli dro Egil meg ut på kanotur i Østmarka. Han var inspirert av bloggen min til å gi meg en skikkelig utfordring. Jeg hadde aldri padla kano før, og jeg har jo heller aldri vært noe aktivt friluftsmenneske, så dette var en utfordring jeg måtte ta. Været var ikke det aller beste da vi dro ut - det høljeregna mot bilruta:

Heldigvis ga regnet seg i det vi gikk ut av bilen, og det var mulig for meg å se blid, glad og tørr ut ved siden av kanoen før vi begynte å trille den av gårde.

Da vi kom ned til Mosjøen, hvor vi skulle padle, så skulle jeg også ta på meg redningsvest. Det er noe jeg alltid har vært skeptisk til, fordi jeg har tenkt at de ikke finnes i mine størrelser. Heldigvis gikk det greit, og jeg var trygg på vannet.

Etter vi hadde padlet i en times tid var jeg helt stiv. Vi måtte nemlig sitte på knærne, med bare en liten benk til støtte, og jeg klarte knapt å reise meg opp. Til slutt klarte jeg likevel å komme meg opp, slik at vi kunne klatre opp til toppen av et utsiktspunkt. Likevel klarte jeg å tråkke over og vrikke den ene ankelen min etter kort tid, noe som gjorde meg litt forbanna, siden jeg har trent mye ankler og knær for å unngå nettopp dette det siste halvåret. Som du kan se av bildet under ble jeg litt mer forsiktig og varsom på resten av turen opp:

Da det verste av stivheten og ankelvondten hadde gitt seg, var jeg ganske fornøyd med turen. Det var forfriskende vått og kjølig, og det var mye fint å se i naturen. Jeg måtte selvfølgelig posere litt for fotografen:

Da vi kom opp hadde Egil ordnet en treretters grillmiddag med marinerte maiskolber til forrett, laks med grønnsaker til hovedrett og en nydelig banan med blåbær og sjokolade til dessert. Det er sistnevnte jeg nyter under:

Utsikten fra åskammen vi klatret opp på fikk vi ikke sett så mye til, før plutselig tåka klarna, og vi kunne se ned på vannene i den sørlige delen av Østmarka. Det var verdt anstrengelsene:

Turen ned var litt krevende, fordi det var mye sleipe steiner og røtter, og jeg ville ikke pådra meg en runde til med ankelproblemer, men humøret var fortsatt på topp:

Turen tok nok litt lenger tid enn Egil hadde regnet med, siden jeg måtte ta det litt forsiktig. Belønningen var likevel stor, i form av trolsk og mystisk stemning over Mosjøen da vi padla tilbake i 23-tida: 

Alle foto: Egil Engen. Gjengitt med tillatelse.

Det går til helvete! (Eller toppen av Oslo Plaza)

Ferie er jo veldig deilig, særlig når jeg tilbringer den med gode venner på Sørlandet. Samtidig gir jo ferie noen utfordringer, som jeg tror jeg har snakket om noen ganger nå. Det har vært rikelig med god mat - i seg selv ikke nødvendigvis noe stort problem - men den har vært fulgt av godt drikke og også av slapphet når det gjelder snop.

I dag fikk jeg veid meg, og jeg regna med at det hadde gått oppover. Jeg må ta forbehold om at dette er en annen vekt enn den jeg pleier å bruke, men jeg tror ikke slingringsmonnet er så fryktelig stort. Jeg ble imidlertid litt sjokkert da jeg så hva den viste: 118 kg. Det betyr at jeg har gått opp over 3 kg til sammen i sommer. Nå er det bare en uke igjen av ferien, så det er på tide å begynne å stramme inn litt på de verste utskeielsene og å komme seg opp på treningsvogna igjen (det er 8 dager siden sist treningsøkt i dag).

Jeg lovte at jeg for en uke siden skulle blogge med datoer for sommerutfordringer og en oppsummering av kanoturen for et par uker siden, men jeg fikk jo ikke ut fingeren på det. Det tar jeg igjen nå, i hvert fall delvis (kanoturen kommer i morgen):

På søndag førstkommende (dvs. 29. juli) tar jeg trappene til toppen av Oslo Plaza kl 14. Det er 37 etasjer opp, og på toppen ordner vi væskeinntak i et treningsrom de har der oppe (Skybaren er dessverre stengt). Hvis du vil være med, så er det greit for planleggingens skyld at du melder deg på her: http://www.facebook.com/events/422846344424662/.

I tillegg er det jo selvfølgelig på tide å gå Nordmarka på langs igjen, og det gjør vi neste søndag, altså 5. august. Det er en tur på 38 km, hvor vi tar toget til Harestua tidlig på morgenen, og går til Sognsvann. I fjor tok turen 12 timer, og jeg håper det er mulig å gjennomføre den på 11 i år. Meld deg på her: http://www.facebook.com/events/220937268029304/.

Med disse utfordringene og litt innstramninger i kosthold og treningsregime, så håper jeg at jeg skal kunne komme meg tilbake på rett kjøl igjen. Blir du med og tar utfordringen?

Den harde sommertida

Det er kanskje litt uvant at jeg ikke oppdaterer denne bloggen før en tirsdag i 15-tida, men jeg har altså hatt litt ferie. Jeg var på en fantastisk hyttetur på Sørlandet i helga, og var ikke hjemme før mandag ettermiddag - og da bar det rett ut på en fabelaktig kanotur i Østmarka som jeg skal skrive mer om senere. Resultatet var dermed at det ikke var mulig å føre inn noen ny vekt før jeg var i sirkulasjon i dag. Jeg fryktet det verste etter mye god mat og drikke, men jeg landa på 115,9 - opp 0,4 kg fra forrige uke. Det er nok litt lavt, med tanke på at jeg ikke veide meg før rundt kl 13 i dag, men det er likevel mye hyggeligere enn jeg hadde frykta. Nå skal jeg prøve å være fornuftig resten av denne uka, så får vi se hvordan det går!

Oops! Verre enn fryktet...

I helga som var har jeg vært på Ustedalen hotell på Geilo sammen med en gjeng gode venner og spilt et av verdens beste brettspill - The Republic of Rome. Det kalles Republic of Rome Invitational, og er noe vi gjør en gang i året. Av erfaring vet jeg at denne helga tar på vekta. Selv om jeg tok meg fullstendig fri denne helga, og både spiste og drakk godt, så trente jeg på hotellet på fredag, og tenkte at det ikke var så farlig, siden vi hadde relativt små måltider og jeg stort sett holdt meg unna snop og snacks (med noen hederlige unntak).

Faksimile: Vektklubb.no

Men neida. I dag gikk jeg på vekta, og marerittet var et faktum: 123,4 kg. Det er opp 1,9 kg fra forrige uke, og nesten en annullering av all innsatsen fra begynnelsen av november. Dette demonstrerer også veldig godt at selv om jeg var ganske så flink den første delen av uka, så kan to-tre dagers utskeielse gjøre alvorlig "skade" på slankeopplegget. Jeg vet at dette antakeligvis bare vil være et blaff, så lenge jeg klarer å holde meg i skinnet framover. Men det blir tungt, og nå merker jeg at det er ekstremt viktig å holde fokus.

Noen som blir med på spinning i dag?

Det myke liv

"Det er ikke så farlig." "Du må unne deg litt innimellom." "Du er jo så flink ellers!" Sånne ting risikerer du å høre når du er på slankekjøret, og folk gjerne vil at du skal være som dem og delta fullverdig i det sosiale fellesskapet maten skaper. Jeg har vært flink til å si fra, så jeg får ikke høre det så mye lenger, men det er en etablert "sannhet" i eget hode like fullt.

Jeg har vært på akademisk konferanse i Reykjavik, og var borte onsdag til søndag. Jeg merker på kroppen at jeg har levd det myke liv, hvor det ikke var så farlig. I fem dager har jeg ikke trent, og i fem dager har jeg ikke telt kalorier. Jeg har ikke spist overdådige frokoster eller lunsjer, men jeg har til gjengjeld kost meg ekstra ved middagstider, med flere retter, dessert og godt drikke. Selv om jeg nok har regnet med at jeg har passert kaloritaket mitt hver dag, så har jeg også tenkt at det neppe har vært så mye at jeg ville gå mer opp enn kanskje en halv kilo eller så. Den gang ei!

I dag var det tid for både veiing og måling. Fasit: Vekta spratt opp 1,6 kg til 128,6 kg, mens livvidden holdt seg på 140 cm, samme som for fire uker siden. Fem dager har altså nærmest nullet ut én hel måneds innsats! Nå har jeg en forhåpning om at gjeninnføring av trenings- og tellingsregimet fra i dag nok vil gi noe raskere resultater, men erfaringsmessig er det lite som er "easy come, easy go" når det gjelder vekt. Det var en planlagt utskeielse, men resultatet var litt verre enn jeg hadde håpet på, og nesten til og med verre enn jeg hadde frykta.

Likevel, det kunne vært verre. Jeg kjenner at ryggmusklene krangler litt nå som jeg ikke har trent, så jeg er godt motivert for å vende tilbake til trening. Og jeg føler meg mindre vel generelt enn jeg har pleid å gjøre de siste månedene. Så selv om det kunne vært fristende å kaste kortene og si "det var det", så er jeg heller bare mer motivert for å gjøre det bra videre. Så kanskje en sjelden utskeielse som dette kan gjøre noe godt til slutt, ved å få meg til å innse hvor lite jeg får ut av det myke livet på sikt? Men særlig oftere enn en gang i halvåret bør det nok ikke skje...

Island, Island

European Consortium of Political Research (ECPR) har sin "General Conference" paa Island i aar - nærmere bestemt i Reykjavik (tilgi meg den gammelmodige skrivemaaten, men tastaturet paa hotellobbyens PC er lite samarbeidsvillig). Jeg er der, for aa presentere mitt veldig fabelaktige paper "Getting together".

Etter en overbooking ved hotellet jeg skulle bo paa, har jeg blitt plassert i Hafnarfjörður, som jeg mistenker for aa være Reykjaviks svar paa Lilleström, bare uten flytog og messe. Riktignok tror jeg det egentlig var en oppgradering. Hotellet er mer pittoreskt, det har gratis wifi, og jeg fikk Reykjavik welcomecard som kompensasjon for flyttingen - dermed har jeg full tilgang paa Reykjaviks bassenger og museer. Ikke at jeg regner med aa ha saa mye tid til sightseeing utover i dag, men det kan være greit aa kunne plaske litt ved behov.

Jeg maatte fly ganske tidlig i dag paa grunn av pris og for aa rekke konferansestart i morgen, saa jeg har unnet meg litt sightseeing i dag. Jeg faar ikke lastet opp bilde naa, men jeg tilbrakte litt over tre timer i Blue Lagoon. Det er et friluftsbad basert paa mötet mellom varme kilder og sjövann, og vannet er fullt av kisel og alger som visstnok skal være bra for deg. Jeg benyttet anledningen til aa smöre meg inn i gjörma, kjenne den svi og skylle den av. Jeg er nok det samme mennesket som för jeg steg ned i bassenget.

Men jeg merker at hjernen tar slankefri naar jeg er paa tur. Jeg har spist godt - selv om jeg fortsatt klarer aa unngaa snopet. Jeg har nok skeiet ut litt ekstra i dag, noe som baade merkes paa magesekken og lommeboka. Likevel kjennes det helt aalreit, saa lenge det ikke blir en vane. Jeg tror de neste dagene blir mer moderate. Men det er et eller annet med aa være mutt putt aleine i Lilleström - unnskyld - Hafnarfjörður, som gjör at jeg föler jeg kunne unne meg det. Ogsaa har det jo gaatt saa bra i det siste.

Hafnarfjörður har for övrig sine sider. Jeg spiste paa hotellets restaurant i kveld, og maten der var helt ok, mens prisene var stive. Men jeg fikk hvalkjött til hovedrett og skyr til dessert, og det var hyggelig. Men den virkelig store overraskelsen var Cafe Aroma - kjöpesentercafeen paa Fjörðursenteret. Jeg gikk ditt for aa spise lunsj med bange anelser, og lot meg friste av Chuck Norrisburgeren paa menyen. Jeg tenkte den var overdrevent navngitt, men jeg tror selv Chuckern hadde faatt problemer med den. 240 gram burger, pluss: egg, pickles, poteter, skinke, bacon og mye mer. Den var i overkant mektig, men den var sannelig ogsaa en av de aller beste burgerne jeg har spist. Og jeg har spist mye burgere. Den kunne gassa paa litt mer paa kryddersida, men var altsaa helt eksepsjonell.

Saa, dagens lærdom: Om du noen gang skulle befinne deg stranda i Reykjaviks Lilleström uten god grunn - ta igjen ved aa besöke Cafe Aroma. Og saa kan du slanke deg videre neste dag.