mandag 27. juni 2011

Hei, hvor det går!

Jeg dro mitt legeme som vanlig opp på vekta denne mandags morgenen, forberedt på at etter tre dager i Berlin og en artig fest på lørdag, så ville jeg nok en gang måtte trekke pusten ekstra dypt før jeg åpna øynene og så på resultatet. Men neida! 130,9 kg landa vekta på. Det betyr at jeg nå har gått ned hele 13 kg, og at jeg har gått ned over 1,5 kg siden forrige uke. Med dette har jeg også passert en annen viktig milepæl: Siden det meste jeg har veid noen gang var 152 kg, så er jeg nå mer enn 20 kg mindre enn jeg har vært på det verste.

Dette føles virkelig deilig. Å gå sommeren i møte på dette viset er ikke alle forunt, og jeg er veldig, veldig fornøyd og glad. Hvis nå bare skyene utenfor vinduet mitt kan letne på samme måten!

onsdag 22. juni 2011

Alkoholisme, viljestyrke og fett

VG og Aftenposten melder i dag om funnene i en ny studie, som konkluderer med at 71% av faktorene som fører til alkoholisme er gener. Med andre ord har viljestyrke lite med saken å gjøre.

Jeg er barn av en alkoholiker. Faren min var en på mange måter fantastisk mann, men han døde altfor tidlig etter flere år med alkoholdemens og til slutt organsvikt. I bisettelsen hans husker jeg at jeg tok et oppgjør med alle de rundt ham som hadde lukket øynene for alkoholen, og heller bygget opp under misbruket og lagt skylda på han, i stedet for å ta ansvar sjøl. Jeg sa det var en sykdom. Denne studien er en lettelse og en bekreftelse på det jeg har ment siden.

Samtidig begynner jeg også å tenke på mitt eget forhold til ting som kan skape avhengighet. Jeg synes selv at jeg lett kan bli avhengig - jeg skal ikke drikke for tett over en periode før jeg merker et sug, og jeg lar meg lett rive med av "kicks", enten det er opplevelser, søtsug, tv-serier eller dataspill. Jeg undrer meg på om det også kan være en del av den samme genetiske pakka, eller om det er et tilfeldig sammenfall. Uansett har jeg tenkt tanken at jeg genetisk er disponert for sånt, så det er om å gjøre å få avhengigheten inn i et godt spor - heller avhengig av trening og sunne matvaner enn av ting som kan ta livet av meg.

Sånne studier som dette er viktige for å forebygge og behandle lidelser som alkoholisme. Men de er også viktige fordi de gir tilbake til ofrene for lidelsene, og til deres familier (som også er ofre), noe av det viktigste vi mennesker har: verdighet.

Tillegg: Dette er nesten litt skummelt, men jeg kom også nå på at dagen i dag ville vært pappas 70-årsdag. Sånn sett håper jeg dette innlegget ble en verdig måte å markere jubileet på!

tirsdag 21. juni 2011

Chilikreps i aïoli og annet frokostsnadder

Når man skal gå ned i vekt, så er det viktig å etablere gode kostholdsvaner. En av de viktigste vanene jeg har lagt meg til, er å spise frokost hver morgen. Med en ordentlig frokost innabords er det lettere å være mett utover dagen. Men jeg liker ikke hva som helst til frokost. Det kan ikke være for mye jobb: Frokostblandinger er for mye styr, og grøt og annet som må kokes eller stekes er enda verre. Så da blir det brødmat. Men gjennom oppveksten så har jeg erfart at det finnes ekstremt mye kjedelig brødmat. Derfor trenger jeg kvalitet og mye smak. Her ser du hvordan frokosten min ser ut:

Her er det en skive med kaviar, en skive med vellagret "våre utvalgte" Jarlsberg og Rødvinsalami, og en skive med Salatmester'ns Chilikreps i aïoli. Og resten av denne bloggposten vil jeg vie til sistnevnte.

Chilikrepsen er nemlig denne frokostens dronning. Den inneholder tre ting jeg elsker: Chili, kreps og aïoli. Blandingen er ypperlig - her snakker vi velbalansert smak som pirrer smaksløkene på flere plan. Det er spicy, men moderert av aïolien, og det er litt tyggemotstand i krepsen, uten at det blir seigt. Jeg kjøper alltid inn to bokser av gangen, slik at jeg ikke risikerer å gå tom. Jeg er helt hekta. Og det er et problem.


Salatmester'ns utvalgte chilikreps i aïoli er nemlig bare å få tak i ett sted som jeg har fått med meg: Rema 1000. Dette er vel et resultat av kjedenes berykta innkjøpspolitikk. Jeg er glad Salatmester'n har fått innpass hos Rema 1000, men skulle ønske meg dem andre steder, slik som mine nærmeste butikker - Kiwi og Rimi. Jeg må nemlig opp til Furuset eller ned til Teisen for å finne en Rema 1000 i nærheten av meg, og det er ofte litt styr.

Salatmestern ser ut til å være en norsk gründer- og nisjebedrift, og jeg vil tro at de holdes ute fra de andre kjedene nettopp av diverse konkurransehensyn. Kjedenes egne produkter og de leverandørene som gir kjedene gode priser må jo for all del ikke plages med sånne oppkomlinger som lager kvalitetsprodukter! Dette er et typisk utslag av vår trang til stadig billigere mat - i et land hvor stadig mindre andeler av inntekten vår går til mat - og av storkapitalens behov for økende profitt. Og jeg som bare vil ha frokosten min...

mandag 20. juni 2011

Kontroll gjenvunnet!

Faksimile: Vektklubb.no
Dette bildet viser hvordan jeg ligger an i forhold til mitt nåværende vektprogram. Jeg har satt opp at jeg vil gå ned til 129 kg per 15. august i år. Som dere kan se, så har jeg slitt med å holde meg på den progresjonen jeg skal i forhold til det (den grå linja), helt siden jeg begynte det nye programmet 15.mai. Dette henger sammen med at jeg har slacka litt i slutten av mai og begynnelsen av juni - det har jeg behørig berørt i andre blogginnlegg her. Men nå har jeg gått ned 2 uker på rad, og såpass raskt at jeg er i ferd med å ta igjen programmet. Det siste oransje punktet er dagens vekt, hvor jeg landa på 132,7 kg. På øyemål ser det ut som det er kanskje 200 gram over der jeg skulle vært i dag. Jeg syns det er innafor godkjent avvik! I tillegg - og dette er en viktig seier: I oktober i fjor hadde jeg gått ned litt - til 133,1. Men da sprakk jeg. Nå har jeg altså, etter 8 måneder, gjenvunnet det tapte (eller tapt det vunne...)!

Når man slanker seg, så tar ting lang tid. Da er det også lett å gå glipp av det store bildet. Vi mennesker har en forræderisk hukommelse, og når det man har til å hjelpe minnet er et diagram som det over, så er det ikke rart at det i hvert fall til tider kan føles som man svikter. I sånne stunder hjelper det på å dra opp de lengre perspektivene:
Faksimile: Vektklubb.no
Hvis du følger denne grafen fra toppunktet, så ser du hvordan vekta mi har utvikla seg i løpet av den tida jeg har drevet på med Slankekorpset. Vektklubb jevner ut grafene litt, men mønsteret tør være klart: Det går nedover, men som en berg- og dalbane. En annen ting er at svingningene ser ut til å avta med tida, og at vektnedgangen stabiliserer seg i en noe slakere bane. Dette kjenne jeg igjen fra tidligere. Det går veldig lett de første månedene, etter mønsteret "2 fram, 1 tilbake", og deretter kommer kroppen inn i en jevnere rytme, med mindre ekstreme utslag. Samtidig er det nok også sånn at jeg blir mindre "nazi" på enkelte ting med tida, noe som direkte avspeiler seg i slakere nedgang.

Nå har jeg altså gjenvunnet kontrollen, og klart å sørge for at det går nedover. Utfordringa framover blir å holde trøkket oppe, og ikke la sommerfristelsene ta overhånd. Hvis jeg vil gjennomføre dette prosjektet, så må jeg kunne stå det ut, like tøft i juli som i april.

Husk at du også kan være med på å sørge for at juli blir en tøff måned for fettet: Send inn din sommerutfordring innen fredag!

søndag 19. juni 2011

Husarbeidsdagen

Søndag er husarbeidsdagen par excellence i det gulbrandsenske gods (les: min ettroms på Trosterud). Det er gjerne på søndag jeg har overskuddet og roen til å gripe vaskefillene fatt, og ta kjøkken, bad, toalett og gulv. Det er ikke hver søndag jeg har overskuddet - det kommer gjerne an på hva jeg har gjort resten av helga. Men når jeg har det, så er det fryktelig tilfredsstillende, særlig etterpå. Da setter jeg meg i sofaen og spiser middag og ser utover rene flater, og ser at det er godt.

Men visste du at husarbeid faktisk også forbruker greit med kalorier? Halvannen time (som jeg brukte i dag), forbrenner for meg omtrent like mye kalorier som en time med styrketrening, i hvert fall i følge kalkulatorene på vektklubb.no. Kanskje litt over, kanskje litt under. Men uansett merker jeg at jeg blir lett svett.

Nå veier jeg jo fortsatt ganske mye mer enn gjennomsnittsmannen, så jeg bruker jo mer kalorier på alle aktiviteter enn andre, men her er noen eksempler på hva jeg kan regne med å bruke, igjen i følge vektklubb.no:
Vaske gulv: 203 kcal/30 min.
Rydde (lett intensitet): 137 kcal/30 min
Støvsuge: 203 kcal/30 min
Hesje høy og hardt låvearbeid: 503 kcal/30 min

Jeg innser at jeg burde drevet gård.

torsdag 16. juni 2011

Ny konkurranse: Sommerutfordringen!

Nå nærmer sommeren seg, og jeg merker at vektreduksjonen går saktere, som tidligere sagt. Gjennom ferien kommer det til å bli krevende å holde løpet gående, fordi alle rutiner går til helvete og det er mye fristende mat og drikke og sosialt samvær. Derfor er det på tide å tenke nytt og kreativt på hvordan sommeren kan møtes, og da tenkte jeg at du kunne få hjelpe til! Velkommen til Sommerutfordringen!

Jeg vil rett og slett at du som leser denne bloggen skal gi meg en utfordring, som jeg skal ta. Utfordringen skal være en ny aktivitet jeg skal gjøre, som kan stimulere både treningsglede og -lyst. Siden jeg ikke kan gjøre alt mulig, så vil jeg at du skal sende inn ditt forslag til meg, på christer.gulbrandsen@gmail.com. Jeg vil velge ut de 5 beste utfordringene, og la leserne stemme fram den utfordringen jeg til slutt skal ta. Vinneren skal være med meg og gjennomføre utfordringen, og om nødvendig veilede meg gjennom den.

Ikke hva som helst er aktuelt, selvfølgelig. Det er noen minimumskrav utfordringen må tilfredsstille:
1. Den må være billig eller gratis.
2. Utfordringen må være tilgjengelig i Osloområdet.
3. Det må være lave utstyrskrav.
4. Du må kunne være med.
5. Aktiviteten må gjennomføres i løpet av juli måned.
6. Ekstremsport er ikke aktuelt.

Fortrinnsvis bør aktiviteten være noe som kan gjennomføres relativt ofte.

Synes du dette høres gøy ut? Send inn forslaget ditt nå! Fristen for forslag er ved utgangen av neste uke, dvs. 26. juni.

onsdag 15. juni 2011

Metthetsbarometeret

I det siste har jeg vært utsatt for en rekke situasjoner hvor jeg har hatt valget mellom ikke å spise, eller å spise ting jeg ikke får registrert. Som regel har jeg valgt det siste - enten fordi jeg har vært kjempesulten, eller fordi noe annet ville bare vært teit. Gode eksempler er sommerfester på jobb og i andre sammenhenger.

Det har vært en utfordring å takle, men det har faktisk gått sånn tålelig greit. Ikke hver gang, men stort sett. Jeg har konstatert at hvis jeg ikke drikker altfor mye, og samtidig passer på at jeg spiser meg u-sulten, men ikke mett/stappmett, så treffer jeg sånn omtrent en sone hvor jeg ikke går opp noe særlig. Blir jeg stappmett, går det galt. Dette er vel i tråd med gamle jungelord om slanking, men det ser altså ut til å stemme.

Imidlertid vil jeg komme med en kvalifisering. Når jeg har latt det skli ut skikkelig før, og har prøvd å følge det prinsippet hele veien, istedenfor å registrere kalorier, så går det til helvete med høye kneløft. Gradvis mister jeg oversikten, og så plutselig har jeg slutta å gå ned i vekt - eller kanskje til og med gått opp i vekt. Flere dager på rad med metthetsbarometeret er nesten umulig.

Min konklusjon blir altså: Metthetsbarometeret er en grei nødløsning, men kaloritelling må hele veien være hovedprinsippet.

mandag 13. juni 2011

Nedad og fremad!

Jeg skriver dette på mobiltelefon i anledning pinsen, men må jo gi min sedvanlige mandagsoppdatering på vekt-tilstanden. Til tross for en noe utsvevende gårsdag blant venner, landet vekta i dag på 133,3. Det er 0,6 kg ned fra forrige uke, og med en margin på 0,1 kg det laveste hittil under slankekorpsets regime!

Det føles som det går litt treigere nå. Jeg vet ikke om det er bare noe jeg tror, men det er ikke uventa, uansett. Jeg har nå tatt igjen det jeg tapte i vinter, og da er det bare normalt at jeg får en litt treigere nedgang videre. Men uansett: flagget til topps, og vekta til bunns!

fredag 10. juni 2011

Knuste laurbær

Jeg har det stort sett veldig bra for tida. Jeg er litt stressa for en del ting jeg ikke har fått gjort, men jeg sprudler av selvtillit og overskudd. Følelsen er bare helt utrolig deilig. Det er som om jeg går rundt på en konstant "high". Jeg har som sagt gått ned 10 kg, og har måttet kjøpe litt nye klær. Jeg får høre utrolig mye positivt fra menneskene rundt meg.

Dette er selvfølgelig et problem.

Vi mennesker ynder jo å være misfornøyde med ting, så jeg må jo for å unngå å provosere si at jeg også synes det er vanskelig å ha det så bra. Det jeg merker, er at det er lettere å slappe av. Det er lettere å tenke "ja, nå har jeg vært flink, nå kan jeg unne meg litt ekstra øl/buffetmat/hygge med venner uten å tenke på morgendagen". Den følelsen er deilig. Men jeg kjenner den også igjen. Når det har gått galt før, så har det flere ganger skjedd på akkurat den måten. Kanskje kombinert med andre utløsende faktorer, men i det store og hele er det følelsen av suksess som gjør at det er lett å lene seg tilbake og hvile på laurbærene sine.

Det er kanskje også derfor jeg har skrevet mindre på bloggen i det siste. Den verste skrivekløa kommer når jeg grubler og er frustrert over ting. Jeg har rett og slett vært litt tom for inspirasjon, og de to-tre ideene jeg har hatt har ikke vært fristende nok til å bruke ennå.

Men nå skal det bli andre boller. Jeg må ta meg hardt i nakkeskinnet og fokusere på at den eneste måten jeg kan beholde denne gleden i lang tid framover på er å fortsette den tapre jobbinga og beholde selvkontrollen. Så derfor går jeg nå vekk fra sjeselongen igjen, og lar laurbærene ligge knust tilbake. De får vente.

mandag 6. juni 2011

Ikke verst

I dag målte jeg både vekt og livvidde. Livvidden måler jeg bare hver 4. uke, siden den bruker litt tid på å endre seg.

Jeg frykta jo at vekta skulle gå helt ad undas - før helga hadde jeg gått opp 0,7 kg, og så skulle jeg ned til Sørlandet. Min frykt for Sørlandet var ganske berettiga - både fredag og lørdag spiste og drakk jeg nok mer enn jeg burde. Men hva skal man gjøre? Det er jo så trivelig på Sørlandet, og særlig når man besøker SV i Agderfylkene!

Heldigvis ser det ut til at det ikke skjedde mye til skade. Vekta stansa på 133,9 - 0,5 kg opp fra forrige uke. Med tanke på at jeg gikk ned omtrent 2 kg uka før, så er det faktisk helt ålreit. Jeg må bare sørge for at denne uka ender med nedgang.

Livvidden var også ganske bra - 144 cm, ned én cm på fire uker. Jeg måler jo der livvidden er som verst - 2 cm over navlen - og der vil jeg tro at forandringene går treigest også. Der sitter det farligste fettet. Så at det skjer endringer der, om enn i bedagelig tempo, er virkelig noe å rope hurra for!

torsdag 2. juni 2011

Ball i buffeten

Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo hadde sommerfest (og gravøl pga sammenslåing) i går. Invitert i egenskap av ordstyrer dro jeg dit etter spinningtimen min. Jeg var selvfølgelig da ganske sulten, og er usikker på om det var en god idé.

Det var fryktelig hyggelig der, og baren i Bokcafeen på Chateau Neuf hadde mye godt øl. Dermed tok jeg meg et par øl mer enn planlagt. Det som også var en utfordring, var den gode buffeten til Neuf catering. Der var det mye godt, så jeg tok liksågodt to runder.

Jeg merka da jeg gikk på vekta i dag at det ble sånn - opp en halv kilo fra gårsdagen. OK, jeg vet jeg ikke skal veie meg hver dag, men jeg var nysgjerrig...

Jeg får satse på at jeg klarer å holde styringa i helga, når jeg skal på Vest-Agder SVs valgkampsamling i Kristiansand og skolere. Det kan bli tøft det også. Kryss fingrene for meg!

onsdag 1. juni 2011

Sex and the Sopranos

Photo: Flickr
Jeg er sjelden blant de første til å omfavne popkulturelle fenomener, men jeg henger med så godt jeg kan. Av og til blir jeg lovlig sein. Sånn er tilfellet med Sopranos. TV-serien hadde sin siste episode i 2007, men jeg så meg gjennom serien først nylig. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg merker at jeg lar meg hjernevaske av dagevis med det samme tv-universet. Heldigvis tror jeg det var god hjernevasking denne gangen. Med andre ord har jeg ingen umiddelbare planer om å bli Oslos neste mafiaboss.

Jeg skal innrømme at hjernevaskinga var på et veldig primitivt plan, men jeg velger likevel å omfavne den. Saken er nemlig den at som tjukkas - som jeg tidligere har nevnt - så kan det være lett å bli ekstra selvbevisst og tenke at vommen du har kommer i veien for dine sjanser ute blant verdens kvinner. Og ja, jeg har jo også etter hvert opparbeidet empiriske bevis på at tjukkaseri skaper noen utfordringer.

Da er det utrolig befriende med en serie hvor hovedpersonen er en karismatisk tjukkas som også drar damer. OK, han har makt, alvorlige sosiopatiske trekk og alt det der, men han har like fullt sex-appeal. Jeg skal ikke dra sammenligninga mellom meg og Tony Soprano/James Gandolfini for langt, men i en episode står Tony Soprano og kjenner på vommen sin foran speilet. Ikke vet jeg om serien har noen kobling med virkeligheten på dette planet, og egentlig vil jeg ikke vite det heller (ta ikke livsløgnen fra meg), men en av grunnene til at serien ble så stor, var jo nettopp det at den klarte å ta noen allmennmenneskelige problemer på kornet - og få hvermannsen til å identifisere seg med en egentlig ganske grusom mafiaboss fra New Jersey. Det funka i hvert fall på meg, og takk for det!