Det går rette veien! 140,9 kg denne uka, men jeg glemte å veie meg før onsdag. Det er ned fra forrige uke, og totalt 11,3 kg siden i fjor sommer. Ikke verst!
Jeg har hatt veldig krevende uker på jobben, med helgejobbing, utenlandsreise og mange frister, men jeg har klart å gå til toget og å trene litt på søndag som var. Det som har punktert litt nå er kostholdet, men jeg har klart å unngå de aller verste utskeielsene, samtidig som jeg er regelmessig fysisk aktiv. Det hjelper nok. Når jeg er stressa, så er det ting som kosthold og/eller fysisk aktivitet som ryker først.
Viser innlegg med etiketten tid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tid. Vis alle innlegg
torsdag 7. mai 2015
fredag 17. april 2015
God helg!
Jaja, det blir litt uregelmessig denne blogginga her. Men sånn får det kanskje bli. Dette har vært en god uke - jeg har gått ned litt, til 141,8 kg, trente på mandag, har gått minst en halvtime hver dag tirsdag-torsdag og får gjort det også i dag, i tillegg til å trene i dag. Jeg har jo hatt litt blodtrykksbekymring tidligere i vinter, men var hos legen i dag og sjekket, og nå er det normalt - på 140/88. Det er veldig deilig! Jeg tror det betyr at jeg har det bra, og egentlig er ganske avslappet.
Jeg har jo til og med funnet glede i å stelle litt i hagen, så enten er alderdommen i ferd med å treffe meg som en lastebil i fart, eller så er jeg blitt flinkere til å verdsette de små og nære ting. Ser man på!
Jeg har jo til og med funnet glede i å stelle litt i hagen, så enten er alderdommen i ferd med å treffe meg som en lastebil i fart, eller så er jeg blitt flinkere til å verdsette de små og nære ting. Ser man på!
mandag 6. april 2015
Hei igjen! Og farvel til 10 kg!
Jeg skjønner at jeg ikke er den mest iherdige blogger lenger, men jeg velger å ikke gi opp!
Sist jeg blogget var 10.02, og mye har skjedd siden - både vinterferie med reise til Budapest, veldig hektiske uker på jobben og påskeferie i Stavanger. For halvannen uke siden var jeg faktisk nede i 140 kg, men måtte jo kose meg litt i påsken. I dag veide jeg 142,1 kg, noe som er ned 2 kg fra 10.02 og hele 10,1 kg fra jeg startet opp igjen! Hurra! Jeg har ikke vært så verst flink til å trene i deler av denne perioden, og har begynt å gå til toget igjen. Jeg har stort sett også klart å holde meg til å bare spise snop i helgene.
Nå har jeg en liten pause i klipping av hekk og epletre. For første gang i livet har jeg selv ansvaret for en hage, og det er uvant. Jeg ser noen redskaper jeg har lyst på å skaffe meg - og det å begynne å drømme om å handle på bygg-/hageforretninger er også en ny erfaring.
Når det gjelder øvrige mål, så har de også stort sett gått rette veien!
Overarm: 38 cm (ned 3 cm (-7,3%) fra juli i fjor)
Bryst: 127 cm (ned 6,5 cm (-4,9%) fra juli i fjor)
Midje: 145 cm (ned 10 cm (-6,5%)fra juli i fjor)
Hofte: 121 cm (ned 3 cm (-2,4%) fra juli i fjor og ned 7 cm (-5,5%) fra september i fjor)
Lår: 76 cm (opp 2 cm (+2,7%) fra juli i fjor)
Jeg tror at lårene mine har økt i diameter henger sammen med at jeg har trent mye på spinningsykkel, så jeg velger å tro at dette er en endring i rett retning!
Med en vektnedgang på 6,6% fra juli i fjor og endringer i øvrige mål på omtrent det samme, så tror jeg at jeg har gått ned på en sunn måte, som i hovedsak har medført reduksjon i fettbeholdningen. Særlig nedgangen rundt midjen er jeg veldig fornøyd med - det er jo det farligste fettet som ligger der.
Jeg er altså i godt driv, selv om jeg altså har litt å gå på når det gjelder å holde mine trofaste følgesvenner i bloggosfæren oppdatert!
Sist jeg blogget var 10.02, og mye har skjedd siden - både vinterferie med reise til Budapest, veldig hektiske uker på jobben og påskeferie i Stavanger. For halvannen uke siden var jeg faktisk nede i 140 kg, men måtte jo kose meg litt i påsken. I dag veide jeg 142,1 kg, noe som er ned 2 kg fra 10.02 og hele 10,1 kg fra jeg startet opp igjen! Hurra! Jeg har ikke vært så verst flink til å trene i deler av denne perioden, og har begynt å gå til toget igjen. Jeg har stort sett også klart å holde meg til å bare spise snop i helgene.
Nå har jeg en liten pause i klipping av hekk og epletre. For første gang i livet har jeg selv ansvaret for en hage, og det er uvant. Jeg ser noen redskaper jeg har lyst på å skaffe meg - og det å begynne å drømme om å handle på bygg-/hageforretninger er også en ny erfaring.
Når det gjelder øvrige mål, så har de også stort sett gått rette veien!
Overarm: 38 cm (ned 3 cm (-7,3%) fra juli i fjor)
Bryst: 127 cm (ned 6,5 cm (-4,9%) fra juli i fjor)
Midje: 145 cm (ned 10 cm (-6,5%)fra juli i fjor)
Hofte: 121 cm (ned 3 cm (-2,4%) fra juli i fjor og ned 7 cm (-5,5%) fra september i fjor)
Lår: 76 cm (opp 2 cm (+2,7%) fra juli i fjor)
Jeg tror at lårene mine har økt i diameter henger sammen med at jeg har trent mye på spinningsykkel, så jeg velger å tro at dette er en endring i rett retning!
Med en vektnedgang på 6,6% fra juli i fjor og endringer i øvrige mål på omtrent det samme, så tror jeg at jeg har gått ned på en sunn måte, som i hovedsak har medført reduksjon i fettbeholdningen. Særlig nedgangen rundt midjen er jeg veldig fornøyd med - det er jo det farligste fettet som ligger der.
Jeg er altså i godt driv, selv om jeg altså har litt å gå på når det gjelder å holde mine trofaste følgesvenner i bloggosfæren oppdatert!
tirsdag 10. februar 2015
Ekstremt stabil
Ingen skal si jeg ikke er stabil! Denne uken var det 144,1 kg igjen. Jeg tok også midjemål m.m., og det var stort sett også stabilt - men en del ned rundt brystet.
Fikk ikke helt sving på treninga i forrige uke, men i går dro jeg og gjorde spinning. Det var hardt, men deilig - og jeg kjenner at energien er bedre. Jeg blir rett og slett daff og sliten av ikke å trene, i hvert fall når det er hektisk på jobb. Jeg merker godt at jeg ikke går til toget nå også, så treningsøktene må jeg bli enda flinkere til å opprettholde. Det dreier seg bare om god planlegging.
Jeg har også gjennomført en 24-timers blodtrykksmåling. Legens tilbakemelding var at det var litt høyt på dagtid, men sank fint på natta - så med litt mer vektreduksjon blir det bra! Med andre ord ingen ting å bekymre seg over!
Fikk ikke helt sving på treninga i forrige uke, men i går dro jeg og gjorde spinning. Det var hardt, men deilig - og jeg kjenner at energien er bedre. Jeg blir rett og slett daff og sliten av ikke å trene, i hvert fall når det er hektisk på jobb. Jeg merker godt at jeg ikke går til toget nå også, så treningsøktene må jeg bli enda flinkere til å opprettholde. Det dreier seg bare om god planlegging.
Jeg har også gjennomført en 24-timers blodtrykksmåling. Legens tilbakemelding var at det var litt høyt på dagtid, men sank fint på natta - så med litt mer vektreduksjon blir det bra! Med andre ord ingen ting å bekymre seg over!
mandag 2. februar 2015
Noen betraktninger om generasjonsforskjeller
Denne uken har vekta stått ganske så stille - jeg er på 144,1 kg nå også. Jeg vet godt hva jeg har gjort - jeg har spist for mye i helga, særlig snop. Så har jeg trent godt to ganger i uka, noe som veier opp litt, men ellers har det vært lite bevegelse. Jeg tror jeg vet noe om hvorfor også - det har vært en hard uke, med mange timer på jobb og reise til og fra jobb. Da kicker belønningssystemet i meg inn og sier at jeg fortjener litt ekstra kos i helga.
Jeg er glad for at jeg tilhører den generasjonen jeg gjør, sånn sett. Generasjonene som ble født på 40- og 50-tallet, altså vår foreldregenerasjon, vokste nok slik jeg ser det opp i et samfunn hvor det ytre var blitt veldig viktig. Velstandsøkninger og muligheten til å være ungdom - i motsetning til enten barn eller voksen - gjorde at det oppsto et knallhardt press på å være kul og stilig. For noen, slik som mine foreldre, som levde i "showbiz", var det avgjørende for å lykkes i livet også etter ungdomstida. Samtidig vokste de også opp i et samfunn med én TV-kanal og lite mangfold. Selv om de levde i et gryende ungdomsopprør, så var det ett svar på rett og galt å forholde seg til. For det store flertallet ble det nok da vanskelig å unngå å være dømmende mot hverandre også. Selvfølgelig var det folk som gikk motstrøms: 68-erne og de som fikk en akademisk utdannelse (kanskje de første i sin slekt) har fått mye oppmerksomhet. Men de var jo ikke dominerende i antall.
Denne foreldregenerasjonen prøvde nok å sikre at vi, deres barn, ble gitt muligheter til å lykkes. Jeg vet at mine foreldre var opptatt av å hjelpe meg til å bli populær og vellykket. Jeg tror de syns det var vanskelig at jeg var både nerdete og bedrevitende, lubben og lite glad i vanlig popkultur. For meg så ble dette vanskelig. Og mange i min generasjon har nok vært i lignende situasjoner. Men: Vi vokste opp i det informasjonssamfunnet virkelig eksploderte. Mulighetene til å stille spørsmål til de bestående sannheter, hente informasjon om alternativer og møte likesinnede var mye større for oss enn foreldregenerasjonen vår. Det tror jeg har vært med på å gjøre oss bedre rustet til å tolke handlinger vi gjør og det samfunnet vi inngår i på en nyansert måte. Vi har fått bedre verktøy til å forstå dybden i motivasjoner og hva som ligger bak handlingene våre. Vi har lært - gjennom erfaring - at det ikke bare er din egen skyld - men heller ikke bare samfunnets - når du gjør noe som strengt tatt ikke er så lurt. Jeg tror det å få være i bølgefronten på informasjonsrevolusjonen har gitt oss en robusthet i møtet med ulike krav og forventninger rundt oss, fordi vi både har fått muligheten til å danne oss egne meninger og aktivt måttet ta stilling til det vi har blitt oppdratt med.
Generasjonene som kommer etter oss er de som svømmer i informasjon. Jeg ser av leserinnlegg og undersøkelser at de som er ungdommer nå er veldig "skikkelige", opptatte av å gjøre det bra på skolen og opptatt av å se bra ut. På sett og vis er de kanskje beviset på moderne pedagogiske teorier - gi tilgang på frihet og informasjon, og de fleste vil velge det rasjonelle. Det er lite opprør å spore. Men samtidig er jeg redd for at vi vurderer at friheten er større enn den er. Fraværet av store autoriteter betyr ikke at det ikke er noe autoritært i samfunnet. Sosialiseringsmekanismer kan være enda sterkere - gruppepress kan gi ekstrem konformitet og være mye vanskeligere å slåss mot enn et kringkastingsmonopol eller en diktator. Når den enkelte i stedet for å møte gruppepress fra 10-100 mennesker i nærsamfunnet møter gruppepress fra 1.000-10.000-1.000.000 mennesker i "skyen" kan det være vanskeligere å avkle de mekanismene som virker på deg, og det er vanskeligere å rømme fra det. Dagens ungdomskultur har mange positive elementer - mine "nerdete" interesser er mainstream, og det er jeg glad for. Men samtidig ser jeg et vanvittig prestasjonspress der ute. Og det skremmer meg.
Uansett blir dette kanskje bare mitt lille perspektiv. Kanskje det blir for sjablongmessig. Men jeg syns det er verdt å reflektere over, og å sette pris på hvor heldig jeg er som har fått vokse opp i den tiden og den generasjonen jeg er en del av. Selv om det har vært tøft og vanskelig i perioder, så tror jeg at jeg har fått med meg noe verdifullt. Jeg håper at det er slik for hver generasjon.
Jeg er glad for at jeg tilhører den generasjonen jeg gjør, sånn sett. Generasjonene som ble født på 40- og 50-tallet, altså vår foreldregenerasjon, vokste nok slik jeg ser det opp i et samfunn hvor det ytre var blitt veldig viktig. Velstandsøkninger og muligheten til å være ungdom - i motsetning til enten barn eller voksen - gjorde at det oppsto et knallhardt press på å være kul og stilig. For noen, slik som mine foreldre, som levde i "showbiz", var det avgjørende for å lykkes i livet også etter ungdomstida. Samtidig vokste de også opp i et samfunn med én TV-kanal og lite mangfold. Selv om de levde i et gryende ungdomsopprør, så var det ett svar på rett og galt å forholde seg til. For det store flertallet ble det nok da vanskelig å unngå å være dømmende mot hverandre også. Selvfølgelig var det folk som gikk motstrøms: 68-erne og de som fikk en akademisk utdannelse (kanskje de første i sin slekt) har fått mye oppmerksomhet. Men de var jo ikke dominerende i antall.
Denne foreldregenerasjonen prøvde nok å sikre at vi, deres barn, ble gitt muligheter til å lykkes. Jeg vet at mine foreldre var opptatt av å hjelpe meg til å bli populær og vellykket. Jeg tror de syns det var vanskelig at jeg var både nerdete og bedrevitende, lubben og lite glad i vanlig popkultur. For meg så ble dette vanskelig. Og mange i min generasjon har nok vært i lignende situasjoner. Men: Vi vokste opp i det informasjonssamfunnet virkelig eksploderte. Mulighetene til å stille spørsmål til de bestående sannheter, hente informasjon om alternativer og møte likesinnede var mye større for oss enn foreldregenerasjonen vår. Det tror jeg har vært med på å gjøre oss bedre rustet til å tolke handlinger vi gjør og det samfunnet vi inngår i på en nyansert måte. Vi har fått bedre verktøy til å forstå dybden i motivasjoner og hva som ligger bak handlingene våre. Vi har lært - gjennom erfaring - at det ikke bare er din egen skyld - men heller ikke bare samfunnets - når du gjør noe som strengt tatt ikke er så lurt. Jeg tror det å få være i bølgefronten på informasjonsrevolusjonen har gitt oss en robusthet i møtet med ulike krav og forventninger rundt oss, fordi vi både har fått muligheten til å danne oss egne meninger og aktivt måttet ta stilling til det vi har blitt oppdratt med.
Generasjonene som kommer etter oss er de som svømmer i informasjon. Jeg ser av leserinnlegg og undersøkelser at de som er ungdommer nå er veldig "skikkelige", opptatte av å gjøre det bra på skolen og opptatt av å se bra ut. På sett og vis er de kanskje beviset på moderne pedagogiske teorier - gi tilgang på frihet og informasjon, og de fleste vil velge det rasjonelle. Det er lite opprør å spore. Men samtidig er jeg redd for at vi vurderer at friheten er større enn den er. Fraværet av store autoriteter betyr ikke at det ikke er noe autoritært i samfunnet. Sosialiseringsmekanismer kan være enda sterkere - gruppepress kan gi ekstrem konformitet og være mye vanskeligere å slåss mot enn et kringkastingsmonopol eller en diktator. Når den enkelte i stedet for å møte gruppepress fra 10-100 mennesker i nærsamfunnet møter gruppepress fra 1.000-10.000-1.000.000 mennesker i "skyen" kan det være vanskeligere å avkle de mekanismene som virker på deg, og det er vanskeligere å rømme fra det. Dagens ungdomskultur har mange positive elementer - mine "nerdete" interesser er mainstream, og det er jeg glad for. Men samtidig ser jeg et vanvittig prestasjonspress der ute. Og det skremmer meg.
Uansett blir dette kanskje bare mitt lille perspektiv. Kanskje det blir for sjablongmessig. Men jeg syns det er verdt å reflektere over, og å sette pris på hvor heldig jeg er som har fått vokse opp i den tiden og den generasjonen jeg er en del av. Selv om det har vært tøft og vanskelig i perioder, så tror jeg at jeg har fått med meg noe verdifullt. Jeg håper at det er slik for hver generasjon.
torsdag 22. januar 2015
Endelig trening igjen!
Beklager at det ikke ble noe innlegg før nå i denne uka - men da er det jo mye kortere å vente til neste gang! Vekta mi var tom for batterier, så jeg måtte veie meg på tirsdag i stedet, og så har jeg prioritert mye annet enn å blogge de siste dagene. Jeg veide 143,9 kg på tirsdag, noe som er ned 0,2 kg fra uka før. Det er jeg fornøyd med; selv om det kanskje burde vært litt mer, gikk jeg ned såpass mye forrige uke at det er greit. Jeg er fortsatt 2,1 kg større enn jeg var i begynnelsen av desember, men jeg må bare holde fokus.
Det jeg derimot fikk gjort på mandag, var å trene. Forkjølelsen jeg har slitt med i hele desember er mer eller mindre borte, så jeg satt meg opp på spinningsykkelen på Drammensbadet igjen og kjørte en 4x4-økt. Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med alle innstillinger og sånn, og de første to intervallene var beinharde - men så løsna det litt. Jeg hostet rikelig, men kom meg levende gjennom! Det føltes velfortjent å gå i sauna og boblebadet etterpå!
Jeg vurderer å gå på sykkelen igjen i dag, men har en del jobb jeg må få gjort først. Så vi får se. Men jeg er i hvert fall i gang igjen, så smått!
Det jeg derimot fikk gjort på mandag, var å trene. Forkjølelsen jeg har slitt med i hele desember er mer eller mindre borte, så jeg satt meg opp på spinningsykkelen på Drammensbadet igjen og kjørte en 4x4-økt. Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med alle innstillinger og sånn, og de første to intervallene var beinharde - men så løsna det litt. Jeg hostet rikelig, men kom meg levende gjennom! Det føltes velfortjent å gå i sauna og boblebadet etterpå!
Jeg vurderer å gå på sykkelen igjen i dag, men har en del jobb jeg må få gjort først. Så vi får se. Men jeg er i hvert fall i gang igjen, så smått!
mandag 22. desember 2014
Så er det jul igjen!
Nå er juletida her, og med den følger jo tradisjoner. Jeg er tradisjonsrikt forkjølet, jeg har drukket tradisjonsrik venneøl på Sara på lørdag, og jeg har tradisjonsrikt gått opp litt fra forrige uke. Vekta står nå på 142,8 - opp én kg. Mest sannsynlig pga kombinasjonen øl og lite trening, samt julesjokolade. Jeg tar det ikke så veldig tungt, fordi jeg vet at jeg klør etter å komme i gang med trening igjen. Det er bare fryktelig ubehagelig å trene til tørrhosten har gitt seg.
Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.
Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!
Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.
Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!
mandag 15. desember 2014
Endelig!
Hurra! I dag klarte jeg det endelig: Jeg har gått ned over 10 kg! Vekta viste 141,8 kg i dag, og det kom overraskende på meg. Jeg har ikke vært helt i form og har jobbet mye, så det har blitt en del usunn mat, lite trening og litt trøstespising av snop. Likevel har det gått bra - det hjelper visst å ikke være helt på topp.
Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.
Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.
Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!
Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!
Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.
Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.
Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!
Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.
Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.
Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!
Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!
Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.
Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.
Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!
torsdag 27. november 2014
En viss framgang
Beklager at jeg ikke har blogget før nå, sent i uka! Det var et par hektiske dager i starten av uka, så det gikk litt i glemmeboka!
Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.
Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.
Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.
Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.
Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.
Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.
Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.
Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.
tirsdag 28. oktober 2014
Framgang i hektiske tider
Som dere skjønner, så hadde jeg litt å gjøre i går, så jeg rakk ikke blogge. Men nyhetene er gode! Jeg gikk ned 0,7 kg forrige uke, og veide 144 kg i går!
0,1 kg til, så er jeg der jeg startet med Slankekorpset.
Jeg er i god gang med svømmingen - to ganger i uka tar jeg mål av meg til med litt intervalltrening. Jeg sliter litt med teknikken, så jeg har lyst til å få meg et kurs etter hvert, men det er utrolig deilig uansett. De siste månedene har jeg hatt mye "vondter" i nakke og skuldre, og de er nesten forduftet som dugg for solen - etter første trening!
Livet er herlig!
0,1 kg til, så er jeg der jeg startet med Slankekorpset.
Jeg er i god gang med svømmingen - to ganger i uka tar jeg mål av meg til med litt intervalltrening. Jeg sliter litt med teknikken, så jeg har lyst til å få meg et kurs etter hvert, men det er utrolig deilig uansett. De siste månedene har jeg hatt mye "vondter" i nakke og skuldre, og de er nesten forduftet som dugg for solen - etter første trening!
Livet er herlig!
mandag 29. september 2014
Inn i høstferien på rett kurs!
Da er det måledag igjen! Jeg skal innrømme at jeg ikke har telt veldig nøye hver dag i uka som har gått, men jeg er ganske sikker på at jeg har truffet stort sett hver dag. Resultatet er at jeg har gått ned ytterligere 0,4 kg, til 144,5 kg. Det betyr at jeg ligger akkurat på banen for å gå ned 5 kg på tre måneder.
I tillegg har jeg målt noen andre ting i dag:
Midje (2 cm over navlen): 152 cm - ned 2 cm fra sist.
Overarm: 39 cm - ned 2 cm fra sist.
Hofte: 128 cm - opp 4 cm fra sist (antakeligvis litt målefeil).
Lår: 73 cm - ned 1 cm fra sist.
Bryst: 126 cm - ned 7,5 cm fra sist.
Med unntak av midje målte jeg alt det andre 28.07. Midjen målte jeg 28.07 og 25.08, og jeg har nå totalt gått ned 5 cm rundt midjen. Det er storveis!
Jeg gikk også en lang tur rundt Nøklevann sammen med en god venn denne uka. Det var deilig å gå litt lengre og holde koken oppe et par timer - det er lenge siden sist. Jeg betalte for det ved å få blemmer og bli sår under føttene, så det tok et par dager før jeg klarte å gå til toget igjen. Likevel - det ga mersmak!
Jeg tror jeg får lagt inn litt fysisk aktivitet i høstferien også, selv om jeg trenger å ha det litt sløvere - litt lavere tempo denne uka.
Vi skal legge ut bilen jeg har hatt på Eidsvoll Verk til salgs i dag, og jeg håper jeg får solgt den relativt raskt, slik at jeg kan kjøpe ny (og billigere) bil til å ha der. Så lenge jeg ikke har bil der, må jeg kjøre tur-retur Drammen selv, og det blir det mindre fysisk fostring av.
I tillegg har jeg målt noen andre ting i dag:
Midje (2 cm over navlen): 152 cm - ned 2 cm fra sist.
Overarm: 39 cm - ned 2 cm fra sist.
Hofte: 128 cm - opp 4 cm fra sist (antakeligvis litt målefeil).
Lår: 73 cm - ned 1 cm fra sist.
Bryst: 126 cm - ned 7,5 cm fra sist.
Med unntak av midje målte jeg alt det andre 28.07. Midjen målte jeg 28.07 og 25.08, og jeg har nå totalt gått ned 5 cm rundt midjen. Det er storveis!
Jeg gikk også en lang tur rundt Nøklevann sammen med en god venn denne uka. Det var deilig å gå litt lengre og holde koken oppe et par timer - det er lenge siden sist. Jeg betalte for det ved å få blemmer og bli sår under føttene, så det tok et par dager før jeg klarte å gå til toget igjen. Likevel - det ga mersmak!
Jeg tror jeg får lagt inn litt fysisk aktivitet i høstferien også, selv om jeg trenger å ha det litt sløvere - litt lavere tempo denne uka.
Vi skal legge ut bilen jeg har hatt på Eidsvoll Verk til salgs i dag, og jeg håper jeg får solgt den relativt raskt, slik at jeg kan kjøpe ny (og billigere) bil til å ha der. Så lenge jeg ikke har bil der, må jeg kjøre tur-retur Drammen selv, og det blir det mindre fysisk fostring av.
mandag 28. juli 2014
På'an igjen!
I dag er sommerferien over, og de store prosjektene våre fra i vår har stort sett landet - jeg er en gift mann, og vi har flyttet inn i det nye, fine rekkehuset vårt. Vi har fortsatt igjen å selge leiligheten vår på Trosterud, men det er overkommelig. Jeg pendler nå mellom Drammen og Hurdal, men selv om det er lenger vei til jobb enn før, så er det en mer behagelig reise, stort sett. Jeg går eller sykler til Gulskogen stasjon, som er ca 3 km unna, tar toget til Eidsvoll verk, og kjører derfra. Med hjemmekontor én dag i uka, så går det an.
Siden det nå har roet seg litt, og jeg får litt naturlig trim på jobb-veien, så har jeg tenkt at det er fornuftig å ta grep. Da jeg gikk på vekta i dag, så fikk jeg bekreftet at det var på tide. Er du klar?
152,2 kg! Så mye har jeg nesten aldri veid. Jeg tror jeg har vært på 152 og 153,9 ved starten av tidligere prosjekter før, men dette er altså ikke bra. Jeg har tapt alt jeg gikk ned sist, og mer til. Det kjennes ikke noe greit.
For å hjelpe meg selv med motivasjonen, så har jeg tenkt litt på hva det er jeg nå opplever med kroppen min som jeg ikke opplevde for to år siden, da jeg var på det smaleste og mest veltrente:
Siden det nå har roet seg litt, og jeg får litt naturlig trim på jobb-veien, så har jeg tenkt at det er fornuftig å ta grep. Da jeg gikk på vekta i dag, så fikk jeg bekreftet at det var på tide. Er du klar?
152,2 kg! Så mye har jeg nesten aldri veid. Jeg tror jeg har vært på 152 og 153,9 ved starten av tidligere prosjekter før, men dette er altså ikke bra. Jeg har tapt alt jeg gikk ned sist, og mer til. Det kjennes ikke noe greit.
For å hjelpe meg selv med motivasjonen, så har jeg tenkt litt på hva det er jeg nå opplever med kroppen min som jeg ikke opplevde for to år siden, da jeg var på det smaleste og mest veltrente:
- Jeg har dårligere lungekapasitet, fordi det er trangere i kroppen min. Jeg foretrekker å sove på magen, fordi jeg da føler jeg får nok luft. Jeg kjenner at jeg også blir kortpustet når jeg er veldig mett.
- Jeg har problemer med å bøye meg ned for å plukke opp ting og med å legge beina i kors, fordi magen er i veien.
- Jeg begynner å silsvette veldig lett.
- Jeg er stiv i kroppen - det å endre stilling etter å ha vært i ro en stund kan være ubehagelig. Etter å ha vært i aktivitet en dag, som med flytting, vasking eller bassenglek med stedatteren min, så er jeg fryktelig stiv og støl.
- Jeg har dårligere søvnkvalitet, antakeligvis fordi jeg snorker mer.
- Jeg får vondt øverst i ryggen av å gå selv korte turer, fordi jeg har så mye å bære på.
- Jeg opplever at beltet gnager på undersiden av magen, og kan derfor ikke ha t-skjorter eller skjorter utenfor buksa uten å ha noe annet under som beskytter. Og dessuten ser jeg ut som et telt når jeg gjør det.
- Folk - særlig små barn - stirrer mer.
- Det er vanskeligere enn før å finne OK klær, og det kostet en formue å gifte seg i dress.
- Jeg får lettere hodepine av å gå sulten, fordi jeg trenger mye mer kalorier enn før (anslagsvis 3600-3700 kcal per døgn).
Lista kan sikkert gjøres lengre, men dette er ting jeg kommer på nå.
Så vet jeg etter hvert ganske mye om hvilke risikofaktorer som kan avspore meg, og som jeg bør tenke på hvordan jeg skal overvinne:
- Stress: Når jeg har mye å gjøre på jobb eller privat (eller begge deler), så bruker jeg energien min på å prestere på de arenaene, og selvkontrollen min forsvinner lett i sluket.
- Godt selskap og kos: "Du kan unne deg noe bare denne ene gangen"-fella er skummel, enten det kommer fra andre, eller fra meg selv. Fordi det er bare denne ene gangen nesten hver uke, og det kan ødelegge en ukes hardt arbeid.
- Når det står stille: Det vil være perioder hvor jeg opplever at det ikke skjer så mye, eller at jeg får utvikling feil vei, selv om jeg gjør det samme. Det er sånn kroppen virker.
- Når det går (for) bra: Det vil også være perioder hvor jeg opplever at jeg har lyktes veldig godt, og da får en følelse av at jeg kan "belønne" meg selv med å skeie ut litt. Problemet er jo at når du er litt avhengig av fett og sukker og gode smaker, så havner du så lett ut på galeien igjen. Samtidig må man klare å finne en balanse hvor man også kan kose seg.
- Tacos, tapas og lunsjbuffeter: Når det ikke er en bestemt porsjon på tallerkenen, så kan man jo bare forsyne seg igjen, og igjen, og igjen og... Og så plutselig sitter jeg der og har overspist, og kanskje også fått noen blikk fra andre som faktisk får med seg hva jeg spiser - eller som opplever at jeg har spist så mye at de ikke får spist seg mette.
- Å ikke kunne telle kalorier: Jeg er helt avhengig av å kunne telle kalorier for å kunne sikre at jeg ikke spiser for mye. Samtidig er det en del situasjoner hvor dette blir vanskelig - hovedsakelig når jeg ikke lager maten selv, for eksempel i vennemiddager, på fest, hotell, restaurant osv. Noen ting kan man gjøre på øyemål, men det er lett å spise mer fordi man mister oversikten.
- Forandring og uforutsigbarhet: Det er lettest å holde kontrollen når ting er ved det vante og jeg bare har meg selv å tenke på. Men i hverdagen skjer det ting jeg ikke kan ha kontroll på, og som del av en familie er det mer krevende å få det til, fordi det er flere som må koordinere seg og tilpasse seg.
- Sykdom og skader: Er du tung, så er også sannsynligheten for at du får slitasjesykdommer større, og for at du får verre skader enn andre når du faller eller tråkker over større. Skader og sykdom har satt meg ut før når jeg har vært på stø kurs, og jeg må ta med i beregningen at jeg kan komme i slike situasjoner igjen.
Jeg tror jeg har skrevet om alle disse tingene og mestringsstrategier før, men i hovedsak handler det jo om å følge noen få, enkle regler:
- Hva vil jeg egentlig? Vil jeg egentlig spise denne ekstra porsjonen, for eksempel, eller vil jeg ha en lettere hverdag og leve lengre?
- Hvis jeg er i tvil, vær defensiv - ta mindre porsjoner og spise mer av det som metter med lav kaloritetthet.
- Be andre om hjelp og vær åpen og tydelig om hvorfor jeg må ha kontroll.
- Husk at det er en lang vei, og at ett feilskjær ikke betyr at jeg bare kan gi opp.
Det er lett å si det, men vanskelig å følge alt dette, fordi jeg må mobilisere vanvittig med selvkontroll når det står på som verst. Jeg slåss mot naturen, mot meg selv, mot min egen kropp, mot inngrodde vaner og oppvekst, mot et samfunn som vil at du skal bade i fett og sukker (og heller fylle på med grønnsaker på toppen) og mot en virkelighet som ikke er skjematisk og lett å kontrollere. Derfor tror jeg det er viktig at jeg fortsetter med små, realistiske mål, og så ser vi om jeg får det til.
Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å komme ned i 80 kg og ha en ideal-BMI. Det er ikke sikkert jeg egentlig da ville være sunn. Jeg tror det er realistisk å komme dit jeg var for to år siden - ned til 115 kg eller deromkring. Det håper jeg at jeg kan få til med tid og stunder. Nå er målet mitt å klare fem kg på 13 uker - eller tre måneder.
Jeg trenger din støtte i form av at du heier på meg og ser det jeg gjør, og hjelper meg med å gjøre det lettere når vi møtes. Som før: Fordi jeg vet det meste etter å ha gjort dette noen ganger før, så vil gode og velmente råd bare irritere og ikke hjelpe.
To infinity and beyond!
mandag 27. januar 2014
Hipp hurra!
Puh!
I dag viste vekta 141,4 kg. Det er 3 kg ned fra forrige uke, og 1,9 kg ned fra uka før det igjen (jeg gikk jo opp i forrige uke). Jeg trodde ikke jeg skulle gå ned så mye denne uka heller, fordi vi har kost oss skikkelig i helga. På lørdag hadde Ingrid booket meg til overraskelsestur. Vi utforsket Tjuvholmen og Aker Brygge - spiste lunsj på Meatmarket, middag på Onda, frokost på The Thief og is på Paradis - og i tillegg middag hos moren til Ingrid på søndag. Jeg har ikke spist overveldende porsjoner noen steder, men ingenting har jo vært direkte slankemat.
Ikke har jeg fått gått tur hver dag de siste to ukene heller. Jeg syns ikke akkurat jeg er et dårlig menneske av den grunn - jeg har vel gått 3 eller 4 ganger i uka - men det er så forbanna kjipt å gå tur nå, selv med gode klær. Det er kaldt som f, og jeg tror jeg har en eller annen slumrende halsbetennelse eller noe, som bestemmer seg for å melde sin ankomst etter to kveldsturer på rad i 7 minus. Et par dager innenfor husets fire vegger er alt som skal til for at jeg er bra igjen. Da blir jeg ikke akkurat topp motivert. I tillegg er det alltid noe som gjør at det er vanskelig å få tida hver dag, uten at det blir altfor seint - det er viktig å ha litt tid med sine nære og kjære også. Men: jeg har likevel et bedre treningsvolum enn før, og middels rask gange forbrenner sine kalorier det også.
Så alt i alt: Jeg er fornøyd, og ting går rette veien!
I dag viste vekta 141,4 kg. Det er 3 kg ned fra forrige uke, og 1,9 kg ned fra uka før det igjen (jeg gikk jo opp i forrige uke). Jeg trodde ikke jeg skulle gå ned så mye denne uka heller, fordi vi har kost oss skikkelig i helga. På lørdag hadde Ingrid booket meg til overraskelsestur. Vi utforsket Tjuvholmen og Aker Brygge - spiste lunsj på Meatmarket, middag på Onda, frokost på The Thief og is på Paradis - og i tillegg middag hos moren til Ingrid på søndag. Jeg har ikke spist overveldende porsjoner noen steder, men ingenting har jo vært direkte slankemat.
Ikke har jeg fått gått tur hver dag de siste to ukene heller. Jeg syns ikke akkurat jeg er et dårlig menneske av den grunn - jeg har vel gått 3 eller 4 ganger i uka - men det er så forbanna kjipt å gå tur nå, selv med gode klær. Det er kaldt som f, og jeg tror jeg har en eller annen slumrende halsbetennelse eller noe, som bestemmer seg for å melde sin ankomst etter to kveldsturer på rad i 7 minus. Et par dager innenfor husets fire vegger er alt som skal til for at jeg er bra igjen. Da blir jeg ikke akkurat topp motivert. I tillegg er det alltid noe som gjør at det er vanskelig å få tida hver dag, uten at det blir altfor seint - det er viktig å ha litt tid med sine nære og kjære også. Men: jeg har likevel et bedre treningsvolum enn før, og middels rask gange forbrenner sine kalorier det også.
Så alt i alt: Jeg er fornøyd, og ting går rette veien!
mandag 20. januar 2014
Vanskelig å lykkes, lett å feile!
I dag viste vekta 144,4 kg. Det er opp 1,1 kg siden forrige uke, men det er ikke vanskelig å forstå hva som har skjedd. Jeg har gått "bare" tre turer denne uka, dels på grunn av tid, og dels fordi jeg har hatt vondt i halsen som har blitt verre når jeg har gått ute. Etter noen dager med litt lavere tempo, så er jeg mye bedre i halsen, så i går gikk jeg en rolig timestur som en ny start. Likevel har jeg klart å være flink med mat på hverdagene, men fredag, lørdag og søndag tok det av litt. Kanskje aller mest på fredag, hvor jeg spiste litt mye pizza på en familiemiddag. Så var det et julebord på lørdag, og i går spiste vi middag ute. Da er det vanskelig å holde telling med kaloriene, og lett å la tvilen komme mine egne lyster til gode.
Likevel - jeg er fortsatt optimist, og må bare stå på hardere denne uka her!
Likevel - jeg er fortsatt optimist, og må bare stå på hardere denne uka her!
mandag 11. november 2013
Statusoppdatering!
Ok, jeg innser at jeg ikke kommer til å komme opp på samme bloggefrekvens som jeg hadde før. Men jeg skal i hvert fall klare å komme med noen statusoppdateringer til venner og familie som lurer på hvordan det går med (u)jevne mellomrom!
Siden sist (det er nesten en måned), så har vekta gått litt opp. Jeg har veid meg to ganger, sist i dag, siden 19. oktober, og veide 144,2 kg begge gangene. Jeg er nå 0,3 kg over der jeg startet med Slankekorpset. Det er ikke så bra, men som jeg skrev sist, så er det nå fysisk form som har førsteprioriteten, ikke vekta. Og der har jeg gode nyheter!
Jeg har nå trent 7 ganger på Elixia siden 19. oktober. Bortsett fra den første gangen, som var en kort langkjøringsøkt, så har jeg trent 4x4 hver gang siden. Jeg ble litt inspirert av en venn som kom på facebook-chat og nevnte forskningen på 4x4-effektene, så jeg tenkte det var verdt et forsøk. Jeg kjører så hardt jeg makter, og siste uke klarte jeg 3 ganger på en uke. Jeg skal trene i dag igjen!
Det er en ren kortsiktig og billig motivasjon, men jeg registrerer treningene på Elixia sin Facebook-app - 20 ganger på 60 dager. Jeg har ikke helt skrudd den på riktig, så jeg plager noen av mine venner med lenker til Elixia i feeden, men har ikke helt funnet ut hvordan jeg skrur den av ennå. Så inntil videre må jeg bare beklage - forsøk å overse det der!
Så - det går rette veien! Jeg merker jeg er mykere og har bedre kondisjon, og ikke minst at nakke og skuldre oppfører seg mye hyggeligere mot meg. Det er noen gode første skritt på veien mot bedre helse igjen!
Siden sist (det er nesten en måned), så har vekta gått litt opp. Jeg har veid meg to ganger, sist i dag, siden 19. oktober, og veide 144,2 kg begge gangene. Jeg er nå 0,3 kg over der jeg startet med Slankekorpset. Det er ikke så bra, men som jeg skrev sist, så er det nå fysisk form som har førsteprioriteten, ikke vekta. Og der har jeg gode nyheter!
Jeg har nå trent 7 ganger på Elixia siden 19. oktober. Bortsett fra den første gangen, som var en kort langkjøringsøkt, så har jeg trent 4x4 hver gang siden. Jeg ble litt inspirert av en venn som kom på facebook-chat og nevnte forskningen på 4x4-effektene, så jeg tenkte det var verdt et forsøk. Jeg kjører så hardt jeg makter, og siste uke klarte jeg 3 ganger på en uke. Jeg skal trene i dag igjen!
Det er en ren kortsiktig og billig motivasjon, men jeg registrerer treningene på Elixia sin Facebook-app - 20 ganger på 60 dager. Jeg har ikke helt skrudd den på riktig, så jeg plager noen av mine venner med lenker til Elixia i feeden, men har ikke helt funnet ut hvordan jeg skrur den av ennå. Så inntil videre må jeg bare beklage - forsøk å overse det der!
Så - det går rette veien! Jeg merker jeg er mykere og har bedre kondisjon, og ikke minst at nakke og skuldre oppfører seg mye hyggeligere mot meg. Det er noen gode første skritt på veien mot bedre helse igjen!
lørdag 19. oktober 2013
5 måneder senere... Følelsen av nederlag
Siste innlegg publisert på denne bloggen var 21. mai. Siden har jeg bare gått opp mer, og nå turte jeg endelig å veie meg igjen. 142,4 kg viste vekta. Det var mindre enn jeg fryktet, men nesten alt jeg vant gjennom beinhard jobbing i halvannet år er tapt. Det er en kjip følelse, og det kjipeste er kanskje følelsen av avmakt.
Det er ikke som det ikke kunne vært unngått. Jeg kunne vært enda flinkere og enda bedre. I teorien er det enkelt å gå ned i vekt. Hvis Trening+Annen forbrenning > Det jeg putter i meg, så går jeg ned i vekt. Altså er det bare å passe på to ting: Daglig fysisk aktivitet og kaloristyring. Ganske greit, ikke sant?
Dette er også den holdningen jeg møter hos enkelte. For eksempel var jeg på en ellers ganske hyggelig reunion med ungdomsskoleklassen min i høst, men det var noen få av de som var der som var mer opptatt av min vekt enn jeg var. Når du har en egenopplevelse av at du egentlig har fått til mye bra og viktig i livet ditt, så er det lite trivelig med folk som først og fremst er opptatt av det ytre, og som i tillegg åpenbart har mestret dette med kropp og trening godt og mener det bør være lett for andre.
Det å gå ned i vekt er heller ikke umulig, og jeg har klart det før. Men det krever et ekstremt sterkt fokus, fordi både kropp og sinn er giret inn på en annen virkelighet, og vil trekke deg i feil retning hele tida. Det siste året har jeg hatt store endringer i livssituasjonen min. Fra å nesten bare kunne tenke på meg selv i hverdagen har jeg fått familie, og fra å nesten bare kunne tenke på meg selv på jobb, har jeg blitt leder med ansvar for tjenester til mange mennesker og for ledere med mange ansatte. Jeg kan ikke lenger sette meg selv først i ett og alt. I tillegg har jeg gått fra nesten normale arbeidsuker til 45-50 timers uker, med nesten ti timer reisevei til jobb i tillegg. Da må tidsbudsjettet styres på helt andre måter enn før.
En normal uke har 168 timer. Da har jeg omtrent følgende tidsbudsjett:
60 timer til jobb
56 timer til søvn
Det gir en rest på 52 timer, eller nesten 7,5 time per dag til andre gjøremål. Hadde disse vært spredd jevnt utover, hadde det ikke vært så vanskelig, men 32 av disse timene ligger på lørdag og søndag. De resterende 20 timene skal fordeles på 5 dager, så da er det 4 timer igjen til:
Mat
Butikk
Personlig stell
Trening
Familietid
Avslapning
Når vi samtidig vet at det å for eksempel holde høy konsentrasjon over tid gjør det vanskeligere å ha god selvkontroll, så sier det seg selv at det krever mye innsats å holde koken gjennom uka, og hverdagene er tross alt viktigst.
Min utfordring er at mine treningsvaner tidligere har vært veldig tidkrevende. Jeg trenger å vri fokus fra "skippertakstrening" tre ganger i uka, til hverdagsaktivitet. Men hverdagsaktiviteten er lett å glemme, fordi mange små vaner må endres på; og det er tross alt lettere å ha klare, skarpe brudd, i hvert fall hvis man i tillegg har tendenser til å være litt avhengighetsstyrt.
Avmaktsfølelsen kommer altså av at jeg opplever å ha mistet en del av den kontrollen over eget liv som jeg hadde vunnet tidligere. Jeg kjenner at jeg ofte ikke klarer å mobilisere viljestyrken til å ta det rette valget. Jeg lar lysten vinne over fornuften i forhold til både trening og kosthold, eller (u)vanen vinne over det som egentlig kjennes godt på lang sikt.
Dette var mer et hjertesukk, et forsvar og en forklaring på hvorfor det har gått som det har gått. Og som jeg alltid har gjort, så klarer jeg stå for nok av fordømmelsen og oppgittheten selv. Jeg trenger ikke de skjeve blikkene eller den velmenende strømmen av quick fixes som noen personer kan komme med. Jeg har ikke lyst til å oppleve at jeg igjen ikke får igjen klær jeg liker, at magen plutselig er i veien igjen for enkle hverdagsgjøremål, eller at jeg blir mer sliten enn før, så jeg trenger ikke bli fortalt at det er best å gå ned i vekt. Det er nok av mennesker som tror du er dum eller svak fordi du er feit, men jeg har liten respekt for den holdningen.
Men hjertesukk holder ikke. Det hjelper lite på vekta å velte seg i selvmedlidenhet. Noe må gjøres, og jeg vil prøve med å bli litt fysisk aktiv igjen, fordi det hjelper sånn på så mye annet. Så i dag skal jeg en tur på Elixia og sette meg på sykkelen. Belønningen er badstu etterpå, og følelsen av å ha gjort noe godt i dag! Så får vi se om ikke jeg klarer å krabbe meg opp i knestående igjen snart!
Det er ikke som det ikke kunne vært unngått. Jeg kunne vært enda flinkere og enda bedre. I teorien er det enkelt å gå ned i vekt. Hvis Trening+Annen forbrenning > Det jeg putter i meg, så går jeg ned i vekt. Altså er det bare å passe på to ting: Daglig fysisk aktivitet og kaloristyring. Ganske greit, ikke sant?
Dette er også den holdningen jeg møter hos enkelte. For eksempel var jeg på en ellers ganske hyggelig reunion med ungdomsskoleklassen min i høst, men det var noen få av de som var der som var mer opptatt av min vekt enn jeg var. Når du har en egenopplevelse av at du egentlig har fått til mye bra og viktig i livet ditt, så er det lite trivelig med folk som først og fremst er opptatt av det ytre, og som i tillegg åpenbart har mestret dette med kropp og trening godt og mener det bør være lett for andre.
Det å gå ned i vekt er heller ikke umulig, og jeg har klart det før. Men det krever et ekstremt sterkt fokus, fordi både kropp og sinn er giret inn på en annen virkelighet, og vil trekke deg i feil retning hele tida. Det siste året har jeg hatt store endringer i livssituasjonen min. Fra å nesten bare kunne tenke på meg selv i hverdagen har jeg fått familie, og fra å nesten bare kunne tenke på meg selv på jobb, har jeg blitt leder med ansvar for tjenester til mange mennesker og for ledere med mange ansatte. Jeg kan ikke lenger sette meg selv først i ett og alt. I tillegg har jeg gått fra nesten normale arbeidsuker til 45-50 timers uker, med nesten ti timer reisevei til jobb i tillegg. Da må tidsbudsjettet styres på helt andre måter enn før.
En normal uke har 168 timer. Da har jeg omtrent følgende tidsbudsjett:
60 timer til jobb
56 timer til søvn
Det gir en rest på 52 timer, eller nesten 7,5 time per dag til andre gjøremål. Hadde disse vært spredd jevnt utover, hadde det ikke vært så vanskelig, men 32 av disse timene ligger på lørdag og søndag. De resterende 20 timene skal fordeles på 5 dager, så da er det 4 timer igjen til:
Mat
Butikk
Personlig stell
Trening
Familietid
Avslapning
Når vi samtidig vet at det å for eksempel holde høy konsentrasjon over tid gjør det vanskeligere å ha god selvkontroll, så sier det seg selv at det krever mye innsats å holde koken gjennom uka, og hverdagene er tross alt viktigst.
Min utfordring er at mine treningsvaner tidligere har vært veldig tidkrevende. Jeg trenger å vri fokus fra "skippertakstrening" tre ganger i uka, til hverdagsaktivitet. Men hverdagsaktiviteten er lett å glemme, fordi mange små vaner må endres på; og det er tross alt lettere å ha klare, skarpe brudd, i hvert fall hvis man i tillegg har tendenser til å være litt avhengighetsstyrt.
Avmaktsfølelsen kommer altså av at jeg opplever å ha mistet en del av den kontrollen over eget liv som jeg hadde vunnet tidligere. Jeg kjenner at jeg ofte ikke klarer å mobilisere viljestyrken til å ta det rette valget. Jeg lar lysten vinne over fornuften i forhold til både trening og kosthold, eller (u)vanen vinne over det som egentlig kjennes godt på lang sikt.
Dette var mer et hjertesukk, et forsvar og en forklaring på hvorfor det har gått som det har gått. Og som jeg alltid har gjort, så klarer jeg stå for nok av fordømmelsen og oppgittheten selv. Jeg trenger ikke de skjeve blikkene eller den velmenende strømmen av quick fixes som noen personer kan komme med. Jeg har ikke lyst til å oppleve at jeg igjen ikke får igjen klær jeg liker, at magen plutselig er i veien igjen for enkle hverdagsgjøremål, eller at jeg blir mer sliten enn før, så jeg trenger ikke bli fortalt at det er best å gå ned i vekt. Det er nok av mennesker som tror du er dum eller svak fordi du er feit, men jeg har liten respekt for den holdningen.
Men hjertesukk holder ikke. Det hjelper lite på vekta å velte seg i selvmedlidenhet. Noe må gjøres, og jeg vil prøve med å bli litt fysisk aktiv igjen, fordi det hjelper sånn på så mye annet. Så i dag skal jeg en tur på Elixia og sette meg på sykkelen. Belønningen er badstu etterpå, og følelsen av å ha gjort noe godt i dag! Så får vi se om ikke jeg klarer å krabbe meg opp i knestående igjen snart!
tirsdag 21. mai 2013
Tidsklemma og ferietid
Jeg var håpefull før jeg gikk på vekta i dag. Jeg trodde nemlig jeg hadde hatt grei kontroll, selv om jeg ikke telte kalorier. Slik gikk det ikke. Vekta viste 135,6 kg i dag, som er opp ca 1 kg fra forrige uke. Det demonstrerer for meg at det bare er en systematisk tilnærming som funker - vi har lett for å lure oss selv. Men en slik systematisk tilnærming kan være krevende i en hektisk hverdag, særlig når det er krevende dager på jobben. Selvkontroll er etter alt å dømme en begrenset (men fornybar) ressurs, og når du skal løse litt større utfordringer på jobb enn du er vant med, samtidig som du har et hjem å holde i orden og må få hverdagen og 17. mai til å gå opp med samboer og barn, så er det ekstra utfordrende å disponere selvkontrollen rett. Jobben er gøy, og familielivet er et sant eventyr. Samtidig betyr det at andre mennesker er avhengig av deg, og for meg betyr det at jeg må legge om rutinene mine. Da må jeg finne opp nye måter å forenkle hverdagen på som gjør det lettere å holde et fornuftig vektregime.
Men dette er bare halve historien. Denne uka her har jo ikke bare vært hektisk, den har også vært veldig sløv. Med en gang pinsen kom så var det naturlig å gire om og la livet trille av gårde i fri. Og da er det i hvert fall ingenting som føles bedre enn å bare ta ting som det kommer og ikke planlegge. Men slanking krever planlegging - konstant, allestedsnærværende planlegging.
Dette er en ond planleggingssirkel, som bare fostrer evig dårlig samvittighet. Jeg tror løsningen ikke er å tvinge meg selv til å gjøre alt slik som jeg gjorde det før, men å utfordre meg selv til å finne nye løsninger, nye smarte triks og rutiner som forenkler hverdagen. Jeg har vært litt lat, og har trodd at alt kunne gjøres som før. Det kan det ikke. Jeg har ikke tenkt ferdig, men jeg tror forsommeren og sommeren skal brukes til å fostre et nytt dagliglivs slankerutiner, sammen med samboeren min. Det tror jeg blir en artig og koselig utfordring å ta!
Men dette er bare halve historien. Denne uka her har jo ikke bare vært hektisk, den har også vært veldig sløv. Med en gang pinsen kom så var det naturlig å gire om og la livet trille av gårde i fri. Og da er det i hvert fall ingenting som føles bedre enn å bare ta ting som det kommer og ikke planlegge. Men slanking krever planlegging - konstant, allestedsnærværende planlegging.
Dette er en ond planleggingssirkel, som bare fostrer evig dårlig samvittighet. Jeg tror løsningen ikke er å tvinge meg selv til å gjøre alt slik som jeg gjorde det før, men å utfordre meg selv til å finne nye løsninger, nye smarte triks og rutiner som forenkler hverdagen. Jeg har vært litt lat, og har trodd at alt kunne gjøres som før. Det kan det ikke. Jeg har ikke tenkt ferdig, men jeg tror forsommeren og sommeren skal brukes til å fostre et nytt dagliglivs slankerutiner, sammen med samboeren min. Det tror jeg blir en artig og koselig utfordring å ta!
fredag 10. mai 2013
En uke på kanten av stupet
De siste 7 dagene har jeg levd på kanten av stupet i forhold til vekt og kaloritelling igjen. Sist fredag hadde vi venner på en 4-retters middag som var helt fabelaktig, og på lørdagen gikk vi ut. Da mandagen kom, viste vekta 135,6 kg, mens livvidden sto stabil på 143 cm. Mye kveldsjobbing har bidratt til at jeg ikke har trent noe siden onsdag i forrige uke. Det er med andre ord på tide å bli flink igjen, før de dårlige vanene får satt seg!
Nå teller jeg kaloriene i frokosten min, og etter jobb i dag skal jeg trene igjen. Jeg merker at jeg primært kjemper mot vektoppgang nå, og at jeg ikke ennå har kommet dit at jeg klarer å gå ned i vekt. Jeg håper jeg klarer å snu det etter hvert, men jeg vet av erfaring at sommeren kan bli krevende. På den annen side - sommeren gir også mer naturlig aktivitet, som i hvert fall kan bidra til å holde vekta i sjakk.
Nå teller jeg kaloriene i frokosten min, og etter jobb i dag skal jeg trene igjen. Jeg merker at jeg primært kjemper mot vektoppgang nå, og at jeg ikke ennå har kommet dit at jeg klarer å gå ned i vekt. Jeg håper jeg klarer å snu det etter hvert, men jeg vet av erfaring at sommeren kan bli krevende. På den annen side - sommeren gir også mer naturlig aktivitet, som i hvert fall kan bidra til å holde vekta i sjakk.
mandag 15. april 2013
Jeg holder vekta
133,6 er dagens vekt - 0,2 kg mer enn forrige uke. Det er helt greit, med tanke på at jeg har vært ganske sosial og har brukt mye tid på å ommøblere leiligheten for å gjøre plass til samboer og barn! Vi har fått til mye på kort tid, og har lagt grunnlaget for en del rutiner og planlegging som jeg tror vil gjøre det enda enklere å gå ned i vekt over tid. Med andre ord en god investering i vekt-framtida (for ikke å snakke om at det generelt er veldig hyggelig)!
Denne uka skal jeg gjøre en fornyet treningsinnsats - én trening forrige uke ble litt i minste laget - selv om det er ei krevende tid på jobb og i forhold til andre ting jeg gjør utenfor jobben. Men: Den som intet våger, intet vinner?
Denne uka skal jeg gjøre en fornyet treningsinnsats - én trening forrige uke ble litt i minste laget - selv om det er ei krevende tid på jobb og i forhold til andre ting jeg gjør utenfor jobben. Men: Den som intet våger, intet vinner?
mandag 18. mars 2013
Back on track?
Jeg veide 132,3 kg i dag - 2,7 kg ned fra forrige uke! Det er som alltid overgangen som gjør at det blir så mye denne uka, men jeg er i det minste godt i gang, og føler meg vel. Denne helga her jeg hatt overskudd til å gjøre masse jobb i den nye leiligheten, og er klar for trening i dag igjen!
Elixia imponerer meg ikke - jeg er registrert som ikke møtt på en gruppetime, selv etter at jeg maste på han i skranken som sa at det gikk bra, at jeg var registrert som møtt. Samtidig ser jeg at de har noen fine fasiliteter jeg liker, så jeg kommer til å fortsette å trene der.
Nå må jeg løpe på jobb - ha en god uke!
Elixia imponerer meg ikke - jeg er registrert som ikke møtt på en gruppetime, selv etter at jeg maste på han i skranken som sa at det gikk bra, at jeg var registrert som møtt. Samtidig ser jeg at de har noen fine fasiliteter jeg liker, så jeg kommer til å fortsette å trene der.
Nå må jeg løpe på jobb - ha en god uke!
Abonner på:
Innlegg (Atom)