Full fart og sjøgang

3 uker er tilbakelagt, og det går for full fart nedover. Jeg veier nå 147,4 kg, og har da gått ned 4,8 kg siden starten. 1,4 kg den siste uka. Det er i meste laget, egentlig, men jeg føler ikke at jeg har sultet meg eller overdrevet. Når utgangspunktet er over 150 kg, så er det kanskje heller ikke så rart at det er mye i starten - sånn har det vært hver gang jeg har slanket meg, og så har tempoet gradvis avtatt.

Samtidig har jeg blitt litt eldre, og kroppen har det tungt med å være tung. I uke nr 2 sleit jeg med føttene mine, som ble bra på et blunk med litt medisin. Denne uka har jeg hatt noen svimmelhetsanfall - det har kjentes som skikkelig sjøgang. På fredag hadde jeg et som varte og rakk, så jeg dro på legevakta. De sjekket blodtrykket (fint, selv om det var litt høyt), blodsukker (normalt), og puls. De mistenkte altså ikke noe alvorlig, men hadde en rekke hypoteser om hva det kunne være. Øreinfeksjon, krystallsyke, lavt energinivå pga slanking, stress, m.m. Beskjeden jeg fikk var å ta det med ro, og gå til fastlegen - som jeg alt hadde bestilt time hos.

Etter et døgn mer eller mindre rett ut på sofaen, så var svimmelheten nesten borte. Vi gikk en rolig, fin tur her i går og så på kunstutstilling på hver side av elva. Kjente noe innimellom, men ellers var det helt fint.

Jeg er glad for at jeg tar det ganske med ro og trapper opp fysisk aktivitet litt gradvis. En halvtimes halvrask gange om dagen 3-4 dager i uka mener jeg bør gå helt fint, så det kommer jeg til å fortsette med, men jeg passer på å lytte til beina og føttene mine. Heldigvis blir det lettere for hver uke som går, siden musklene og leddene mine etter hvert venner seg til det og belastningen blir mindre og mindre. Sånn sett håper jeg at jeg kan fortsette å gå ned med litt tempo en måned eller to til - det er deilig å kaste av seg det som tilsvarer en tyngre og tyngre tursekk!