Beklager at det ikke ble noe innlegg før nå i denne uka - men da er det jo mye kortere å vente til neste gang! Vekta mi var tom for batterier, så jeg måtte veie meg på tirsdag i stedet, og så har jeg prioritert mye annet enn å blogge de siste dagene. Jeg veide 143,9 kg på tirsdag, noe som er ned 0,2 kg fra uka før. Det er jeg fornøyd med; selv om det kanskje burde vært litt mer, gikk jeg ned såpass mye forrige uke at det er greit. Jeg er fortsatt 2,1 kg større enn jeg var i begynnelsen av desember, men jeg må bare holde fokus.
Det jeg derimot fikk gjort på mandag, var å trene. Forkjølelsen jeg har slitt med i hele desember er mer eller mindre borte, så jeg satt meg opp på spinningsykkelen på Drammensbadet igjen og kjørte en 4x4-økt. Jeg er fortsatt ikke helt komfortabel med alle innstillinger og sånn, og de første to intervallene var beinharde - men så løsna det litt. Jeg hostet rikelig, men kom meg levende gjennom! Det føltes velfortjent å gå i sauna og boblebadet etterpå!
Jeg vurderer å gå på sykkelen igjen i dag, men har en del jobb jeg må få gjort først. Så vi får se. Men jeg er i hvert fall i gang igjen, så smått!
Indre motivasjon har ikke gjort meg varig tynnere før. Ytre motivasjon trengs. Derfor Slankekorpset! Denne bloggen tvinger meg til å holde koken, og innrullerer deg i Slankekorpset, enten du leser, kommenterer eller kjenner meg og hjelper meg å mestre korstoget. Men: La velmente råd om slankekurer, quick fixes eller mentale teknikker være. Kom med oppmuntring til å holde det gående. Jeg vet hvordan jeg går ned i vekt. Jeg er ikke like flink til å komme i mål.
torsdag 22. januar 2015
mandag 5. januar 2015
O, jul, med ditt spekk!
Juleferien har jeg tatt helt ferie, tydeligvis. I dag veide jeg 145,9 kg, noe som er opp 4,1 kg fra 15.12. Kombinasjonen av en forkjølelse eller noe som har satt seg i lungene, hjemmekos og litt selvmedlidenhet over stress har ligget til grunn for at jeg har valgt å gå på godtegaleien. Og det uten treningskompensasjon.
Jeg hoster fortsatt over småting, selv om den verste forkjølelsen har gitt seg, så jeg tror kanskje jeg skal vurdere å bestille en legetime. Det har gått en måned, og det gjør at jeg vegrer meg for å trene. Det er også lite fristende å gå til toget - selv med brodder - når det er holke ute.
Nå har hverdagen begynt igjen, så det er vel litt enklere å få motivasjonen opp igjen - jeg begynner å bli veldig klar for å trene. Men kan jo være greit å sjekke om jeg har noe som det må antibiotika til for å knekke, så jeg slipper å hangle videre. Jeg skal i hvert fall tenke på det, om jeg ikke kommer meg opp på spinningsykkelen i morgen den dag!
Jeg hoster fortsatt over småting, selv om den verste forkjølelsen har gitt seg, så jeg tror kanskje jeg skal vurdere å bestille en legetime. Det har gått en måned, og det gjør at jeg vegrer meg for å trene. Det er også lite fristende å gå til toget - selv med brodder - når det er holke ute.
Nå har hverdagen begynt igjen, så det er vel litt enklere å få motivasjonen opp igjen - jeg begynner å bli veldig klar for å trene. Men kan jo være greit å sjekke om jeg har noe som det må antibiotika til for å knekke, så jeg slipper å hangle videre. Jeg skal i hvert fall tenke på det, om jeg ikke kommer meg opp på spinningsykkelen i morgen den dag!
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
ferie,
helse,
jojo-slanking,
motivasjon,
sykdom,
trening,
trøstespising,
vekt
mandag 22. desember 2014
Så er det jul igjen!
Nå er juletida her, og med den følger jo tradisjoner. Jeg er tradisjonsrikt forkjølet, jeg har drukket tradisjonsrik venneøl på Sara på lørdag, og jeg har tradisjonsrikt gått opp litt fra forrige uke. Vekta står nå på 142,8 - opp én kg. Mest sannsynlig pga kombinasjonen øl og lite trening, samt julesjokolade. Jeg tar det ikke så veldig tungt, fordi jeg vet at jeg klør etter å komme i gang med trening igjen. Det er bare fryktelig ubehagelig å trene til tørrhosten har gitt seg.
Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.
Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!
Jeg var hos legen på fredag, noe som var betryggende. Med unntak av at blodtrykket mitt fortsatt er for høyt (jeg skal ha en lengre måling av dette i februar), så er andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer fraværende hos meg. Kolesterolet er normalt, jeg har nok D-vitamin og jern og har også tatt et EKG som var fint. I Mad Men sesong 2 får Don Draper beskjed av legen sin om at han er en godt voksen mann når han er 35 eller 36 (tro det eller ei, men Jon Hamm har alltid sett ut som han er 45), og jeg tenker litt det samme. Det skader ikke å ta kroppen inn til en skikkelig EU-kontroll innimellom, når du har BMI på drøye 44 og har bikka 30 med svært god margin. Da er det også deilig at legen ikke har noe å mate min indre hypokonder med.
Den største utfordringen min er nok egentlig stress - og det er sikkert det, sammen med vekt, som driver blodtrykket opp. I tillegg påfører det vondter i muskler og sener i skuldre og nakke. Jeg er veldig engasjert i jobben min, men det bidrar også til at det er mer krevende å legge den fra seg. I perioder hvor det da samtidig er mye å gjøre, så er det en viktig treningssak å klare å ta seg fri på fritida - både praktisk og mentalt. Det er ikke mye som skal til - en helg eller det å gå fra kontoret etter 8 timer litt oftere kjenner jeg kan være nok. Det får være noe jeg har enda mer oppmerksomhet mot i månedene som kommer!
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
helse,
mat,
motivasjon,
planlegging,
sykdom,
tid,
trening,
vekt,
venner
mandag 15. desember 2014
Endelig!
Hurra! I dag klarte jeg det endelig: Jeg har gått ned over 10 kg! Vekta viste 141,8 kg i dag, og det kom overraskende på meg. Jeg har ikke vært helt i form og har jobbet mye, så det har blitt en del usunn mat, lite trening og litt trøstespising av snop. Likevel har det gått bra - det hjelper visst å ikke være helt på topp.
Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.
Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.
Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!
Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!
Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.
Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.
Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!
Jeg har målt andre ting i dag også, og det ser ut som det meste av mål har gått i rett retning siste måneden. Kanskje treninga begynner å gi effekter den også? Jeg føler meg i hvert fall i bedre form, klærne sitter løsere og jeg har jevnt over mer energi.
Midjen er nå på 149 cm, noe som er ned 6 cm, og ned 1 cm siste måned. Dette betyr at jeg har gått løs på det vanskelige og farlige magefettet, noe som er betryggende.
Overarmen er på 37 cm, ned 4 cm. At overarmen har stått stille siste måneden kan jo tyde på at en del av fettet der nå er borte, og erstattet med muskler. Håper jeg!
Hoftemålet er på 123 cm, ned 5 cm. Jeg må snart kjøpe nye bukser!
Låret er kanskje der jeg merker mest endring - jeg målte det til 70 cm i dag - ned 5 cm på én måned! Jeg kjenner at bukser og sånt er mindre stramme rundt lårene, og det er veldig deilig.
Brystmålet har hatt en interessant utvikling. Jeg begynte på 133,5 cm, så ned til 126 og 124 cm, før det begynte å øke igjen - 126 og nå 131 cm. Enten er det fryktelig vanskelig å måle, eller så har jeg fått en effekt av svømmetreningen.
Uansett går det rette veien, og jeg syns det er deilig med denne oppmuntringen etter en litt tøff uke!
Etiketter:
dagbok,
Det gode liv,
helse,
motivasjon,
sykdom,
tid,
trening,
vekt
mandag 8. desember 2014
Jeg har fortsatt tro!
Siste uka har jeg holdt fortet - opp 0,1 kg til 146,5. Det er ikke så verst! Jeg har bare trent én gang forrige uke pga forkjølelse. Det er ikke så gøy å svømme med surklende bryst!
Så i dag skal jeg prøve å sykle litt, tenker jeg!
mandag 1. desember 2014
Å, kom igjen! Bare litt til!
Dagens innveiing ga gode nyheter! 142,5 kg - ned 1,8 kg fra forrige uke, og ned 0,4 kg fra uka før det igjen. Jeg nådde ikke målet jeg satte for 3-månedersperioden, men jeg er bare 0,3 kg unna målet jeg egentlig har hatt for perioden august-februar (ned 10 kg). Så jeg er egentlig veldig fornøyd! Nå må jeg bare klare å holde motivasjonen oppe denne uka (og evt også neste), så kan jeg feire at jeg har klart å nå 10-kilosmerket! Det føles så vanvittig deilig!
torsdag 27. november 2014
En viss framgang
Beklager at jeg ikke har blogget før nå, sent i uka! Det var et par hektiske dager i starten av uka, så det gikk litt i glemmeboka!
Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.
Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.
Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.
Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.
Jeg har gått ned til 143,5 kg denne uka - fortsatt litt mer enn for to uker siden, men det går rette veien.
Jeg har gode treningsopplevelser for tida. Jeg møtte en gammel bekjent i Drammensbadet sist fredag, og han mente visst at jeg så ut til å være en god svømmer. For en som lett er perfeksjonist og selvkritisk - og som vet at teknikken langt fra er optimal - så var det en veldig hyggelig tilbakemelding. Dessuten merker jeg at jeg nå klarer å ha god kontroll på meg selv under trening - jeg kjører 4x4-intervaller, og klarer nå stort sett å holde ut gjennom intervallene og samtidig bli sliten.
Det kan hende jeg kommer i en avis om noe treningsgreier (den som venter, får se, så jeg er ikke noe mer konkret ennå), og da jeg prata med journalisten, så kom jeg fram til at for meg så er vel treningsidealet ikke lenger så mye å gruse på og trene meg i senk, men å utøve god selvkontroll. Både i form av faktisk å trene, men også i å klare å porsjonere ut energien min så optimalt som mulig.
Kanskje jeg bør kjøpe meg en pulsklokke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)