Morgentreningens forbannelser

Dette smilet er ment å være anstrengt.

Du hører lett mange varme ord om det å trene på morgenen. Det setter i gang forbrenningen, det gir energi utover dagen, det er så deilig. Alle disse menneskene kan brenne i helvete.

Å trene om morgenen er noe jeg gjør veldig ugjerne; det at jeg faktisk likevel til tider er å finne på treningssenteret før jeg går på jobb sier noe om hvor iherdig jeg er, og hvor mye ros og panegyrisk tilbedelse jeg fortjener for likevel å trene, selv om ettermiddagen/kvelden min ikke tillater det. For det er fint lite deilig ved å trene om morgenen.

For det første - og dette gjelder særlig om vinteren - så er det kaldt om morgenen. Også om sommeren, men da er det sånn forfriskende kjølig, i det minste. Nå - not so much. Når gradestokken i løpet av dagen kun har tenkt å krype opp mot minus 5-6, så sier det seg selv at å gå ut om morgenen er å be om å fryse av seg enkelte edlere kroppsdeler som jeg for sarte lesere skal unngå å nevne ved navn. Dermed ender jeg opp med å ta bilen - det er ikke noe fristende ved å sitte 40 minutter på t-banen og så hutre seg fra t-banen til treningssenteret.

For det andre, så feilberegner jeg nesten alltid et eller annet. Jeg forsover meg, jeg bruker for lang tid på å spise frokost (det må man jo), og undervurderer hvor mye tid jeg sparer på at jeg ikke dusjer før etter treninga. Biltrafikken er komplett uforutsigbar, og plutselig er det noen som vil skravle med meg på treningsstudioet. Konsekvensen er at jeg så å si aldri har klart å trene på morgenen uten at det medfører at jeg kommer seinere på jobb enn jeg burde - noe som igjen medfører at jeg må ta igjen det tapte på et annet, minst like upassende tidspunkt.

For det tredje, så er jeg trøtt på morgenen. Jeg har aldri vært noen solstråle før lunsj (annet enn når jeg er på konferanser eller sånt og finner ut at jeg av pur faenskap må framstå som glitrende opplagt), og kroppen skriker av fornektelse når jeg ikke bare vekker den tidlig, men i tillegg pålegger den å bevege seg fort og/eller tungt. Det er feil, feil, feil, og virker ikke akkurat motiverende.

For det fjerde, så fører trening til ettersvetting. Samme hva jeg gjør, så kan du banne på at jeg føler meg klam en stund etterpå. Hadde jeg kunnet sitte stille og rolig og labbe av sted i et tempo som ville fått et dovendyr til å bli utålmodig, så hadde det kanskje vært mulig å unngå det. Men nei, jeg må jo på jobb, og dermed ender jeg opp med å måtte bevege meg litt småhurtig. Kanskje jeg tar heisen for å minimalisere utsondringene - men da ender jeg jo igjen (sammen med bilen) opp med å bevege meg mindre.

OK, treningssenteret er litt tommere og jeg kan smile stolt av at jeg har unnagjort dagens trening allerede før dagen har begynt skikkelig. Men det hjelper ikke. For det femte, så har jeg nemlig en måltidsrutine som innebærer at jeg bygger meg opp til treningsøkta med frokost, lunsj og mellommåltid(er), for deretter å spise en solid middag etterpå. I dag måtte jeg pakke en del av energien inn i frokosten, med den konsekvensen at jeg får en ettermiddag hvor det blir krevende å holde sulten unna mens jeg venter på middag - særlig fordi grunnen til at jeg har trent på morgenen i dag, er at jeg har et møte som varer fra 16 til 20 i bydelen i dag.

Det er altså rikelig med grunner til å være skeptisk til menneskene som med smilet plastret fra øre til øre gledesstrålende forteller deg at du må begynne å trene på morgenen, fordi det er bare sååååååååå deilig, altså! De er antakeligvis spioner fra en annen planet, her for å forberede menneskehetens kommende slavetilværelse.