God framgang!

Da har jeg forsøkt å være flink i én uke, og så langt har jeg fått det til!

Jeg har gått en del til og fra toget, har stort sett klart å holde kaloritaket mitt, og har ikke spist snop (med unntak av 2 biter ostepop, av alle ting). Det har egentlig gått ganske bra. Det vanskeligste har vært at jeg fra torsdag til lørdag var borte hos venner og på fest, og måtte prøve å overleve på øyemål og tommerfingerregler. Til gjengjeld har det vært veldig deilig å få mosjonert litt igjen!

Statistikker per i dag:

Vekt: 150,2 kg (ned 2 kg fra forrige mandag) Forrige mandag var opp 10 kg fra måling i januar.
Midjemål: 155 cm (2 cm over navlen). Dette er første måling denne gangen, og opp 1 cm fra forrige måling i januar.
Overarmmål: 41 cm. Samme som i januar.
Hoftemål: 124 cm. Faktisk ned 2 cm fra januar - men det kan jo være målefeil en av gangene.
Lår: 74 cm. Opp 6 cm fra januar.
Brystmål: 133,5 cm. Opp 2,5 cm fra januar.

Starten nå er altså god! Jeg synes også det er interessant å se hvordan vektøkningen ser ut til å ha fordelt seg på kroppen:

Vektøkning januar-juli: 7%
Økning midje: 0,6%
Økning overarm: 0%
Reduksjon hofte: -1,6%
Økning lår: 8,8%
Økning bryst: 1,9%

Jeg synes det ser ut som det meste har kommet på lårene mine og brystet. Det er mulig det rett og slett er et resultat av at magen er "full" og ikke har så mye mer den vil ta til seg, men jeg er jo ingen lege. Kanskje dette også er en indikasjon på at magen vil være den som endrer seg sist?

Jeg har fått en ny utfordring denne uken som ikke er så veldig velkommen, men jeg er mer mentalt forberedt på det enn før. Da jeg våknet i går, var venstrefoten min vond, og i dag er den minst like ille. Jeg vet ikke helt hva det kan være, og foten er verken spesielt hoven eller varm. Hvis ikke det er bedre til i morgen tidlig, så går jeg til legen og ser om de kan hjelpe meg. Det er mulig det bare er en forsinket reaksjon på at jeg plutselig har begynt å gå mye mer, men jeg synes det er rart at det skal komme ett døgn etter sist jeg var i særlig aktivitet. Uansett: Hvis det betyr at jeg blir litt mindre mobil en stund, så medfører det bare at jeg må passe ekstra godt på hva jeg putter i meg - selv om fristelsen til trøst er større når du har vondt flere dager på rad. Det er lettere å unngå søppelmat og snop også fordi jeg har Ingrid, som synes det er gøy å finne mat som både er god og mager til middag. Uten henne ville dette vært mye, mye vanskeligere.

Så - jeg er ved godt mot, og ser fram til de kommende ukene!

På'an igjen!

I dag er sommerferien over, og de store prosjektene våre fra i vår har stort sett landet - jeg er en gift mann, og vi har flyttet inn i det nye, fine rekkehuset vårt. Vi har fortsatt igjen å selge leiligheten vår på Trosterud, men det er overkommelig. Jeg pendler nå mellom Drammen og Hurdal, men selv om det er lenger vei til jobb enn før, så er det en mer behagelig reise, stort sett. Jeg går eller sykler til Gulskogen stasjon, som er ca 3 km unna, tar toget til Eidsvoll verk, og kjører derfra. Med hjemmekontor én dag i uka, så går det an.

Siden det nå har roet seg litt, og jeg får litt naturlig trim på jobb-veien, så har jeg tenkt at det er fornuftig å ta grep. Da jeg gikk på vekta i dag, så fikk jeg bekreftet at det var på tide. Er du klar?

152,2 kg! Så mye har jeg nesten aldri veid. Jeg tror jeg har vært på 152 og 153,9 ved starten av tidligere prosjekter før, men dette er altså ikke bra. Jeg har tapt alt jeg gikk ned sist, og mer til. Det kjennes ikke noe greit.

For å hjelpe meg selv med motivasjonen, så har jeg tenkt litt på hva det er jeg nå opplever med kroppen min som jeg ikke opplevde for to år siden, da jeg var på det smaleste og mest veltrente:

• Jeg har dårligere lungekapasitet, fordi det er trangere i kroppen min. Jeg foretrekker å sove på magen, fordi jeg da føler jeg får nok luft. Jeg kjenner at jeg også blir kortpustet når jeg er veldig mett. 
• Jeg har problemer med å bøye meg ned for å plukke opp ting og med å legge beina i kors, fordi magen er i veien. 
• Jeg begynner å silsvette veldig lett. 
• Jeg er stiv i kroppen - det å endre stilling etter å ha vært i ro en stund kan være ubehagelig. Etter å ha vært i aktivitet en dag, som med flytting, vasking eller bassenglek med stedatteren min, så er jeg fryktelig stiv og støl. 
• Jeg har dårligere søvnkvalitet, antakeligvis fordi jeg snorker mer. 
• Jeg får vondt øverst i ryggen av å gå selv korte turer, fordi jeg har så mye å bære på. 
• Jeg opplever at beltet gnager på undersiden av magen, og kan derfor ikke ha t-skjorter eller skjorter utenfor buksa uten å ha noe annet under som beskytter. Og dessuten ser jeg ut som et telt når jeg gjør det. 
• Folk - særlig små barn - stirrer mer. 
• Det er vanskeligere enn før å finne OK klær, og det kostet en formue å gifte seg i dress. 
• Jeg får lettere hodepine av å gå sulten, fordi jeg trenger mye mer kalorier enn før (anslagsvis 3600-3700 kcal per døgn). 

Lista kan sikkert gjøres lengre, men dette er ting jeg kommer på nå. 

Så vet jeg etter hvert ganske mye om hvilke risikofaktorer som kan avspore meg, og som jeg bør tenke på hvordan jeg skal overvinne:

• Stress: Når jeg har mye å gjøre på jobb eller privat (eller begge deler), så bruker jeg energien min på å prestere på de arenaene, og selvkontrollen min forsvinner lett i sluket.
• Godt selskap og kos: "Du kan unne deg noe bare denne ene gangen"-fella er skummel, enten det kommer fra andre, eller fra meg selv. Fordi det er bare denne ene gangen nesten hver uke, og det kan ødelegge en ukes hardt arbeid.
• Når det står stille: Det vil være perioder hvor jeg opplever at det ikke skjer så mye, eller at jeg får utvikling feil vei, selv om jeg gjør det samme. Det er sånn kroppen virker. 
• Når det går (for) bra: Det vil også være perioder hvor jeg opplever at jeg har lyktes veldig godt, og da får en følelse av at jeg kan "belønne" meg selv med å skeie ut litt. Problemet er jo at når du er litt avhengig av fett og sukker og gode smaker, så havner du så lett ut på galeien igjen. Samtidig må man klare å finne en balanse hvor man også kan kose seg.
• Tacos, tapas og lunsjbuffeter: Når det ikke er en bestemt porsjon på tallerkenen, så kan man jo bare forsyne seg igjen, og igjen, og igjen og... Og så plutselig sitter jeg der og har overspist, og kanskje også fått noen blikk fra andre som faktisk får med seg hva jeg spiser - eller som opplever at jeg har spist så mye at de ikke får spist seg mette. 
• Å ikke kunne telle kalorier: Jeg er helt avhengig av å kunne telle kalorier for å kunne sikre at jeg ikke spiser for mye. Samtidig er det en del situasjoner hvor dette blir vanskelig - hovedsakelig når jeg ikke lager maten selv, for eksempel i vennemiddager, på fest, hotell, restaurant osv. Noen ting kan man gjøre på øyemål, men det er lett å spise mer fordi man mister oversikten. 
• Forandring og uforutsigbarhet: Det er lettest å holde kontrollen når ting er ved det vante og jeg bare har meg selv å tenke på. Men i hverdagen skjer det ting jeg ikke kan ha kontroll på, og som del av en familie er det mer krevende å få det til, fordi det er flere som må koordinere seg og tilpasse seg. 
• Sykdom og skader: Er du tung, så er også sannsynligheten for at du får slitasjesykdommer større, og for at du får verre skader enn andre når du faller eller tråkker over større. Skader og sykdom har satt meg ut før når jeg har vært på stø kurs, og jeg må ta med i beregningen at jeg kan komme i slike situasjoner igjen. 

Jeg tror jeg har skrevet om alle disse tingene og mestringsstrategier før, men i hovedsak handler det jo om å følge noen få, enkle regler:

1. Hva vil jeg egentlig? Vil jeg egentlig spise denne ekstra porsjonen, for eksempel, eller vil jeg ha en lettere hverdag og leve lengre?
2. Hvis jeg er i tvil, vær defensiv - ta mindre porsjoner og spise mer av det som metter med lav kaloritetthet. 
3. Be andre om hjelp og vær åpen og tydelig om hvorfor jeg må ha kontroll.
4. Husk at det er en lang vei, og at ett feilskjær ikke betyr at jeg bare kan gi opp. 

Det er lett å si det, men vanskelig å følge alt dette, fordi jeg må mobilisere vanvittig med selvkontroll når det står på som verst. Jeg slåss mot naturen, mot meg selv, mot min egen kropp, mot inngrodde vaner og oppvekst, mot et samfunn som vil at du skal bade i fett og sukker (og heller fylle på med grønnsaker på toppen) og mot en virkelighet som ikke er skjematisk og lett å kontrollere. Derfor tror jeg det er viktig at jeg fortsetter med små, realistiske mål, og så ser vi om jeg får det til. 

Jeg kommer mest sannsynlig aldri til å komme ned i 80 kg og ha en ideal-BMI. Det er ikke sikkert jeg egentlig da ville være sunn. Jeg tror det er realistisk å komme dit jeg var for to år siden - ned til 115 kg eller deromkring. Det håper jeg at jeg kan få til med tid og stunder. Nå er målet mitt å klare fem kg på 13 uker - eller tre måneder. 

Jeg trenger din støtte i form av at du heier på meg og ser det jeg gjør, og hjelper meg med å gjøre det lettere når vi møtes. Som før: Fordi jeg vet det meste etter å ha gjort dette noen ganger før, så vil gode og velmente råd bare irritere og ikke hjelpe. 

To infinity and beyond!

Hipp hurra!

Puh!

I dag viste vekta 141,4 kg. Det er 3 kg ned fra forrige uke, og 1,9 kg ned fra uka før det igjen (jeg gikk jo opp i forrige uke). Jeg trodde ikke jeg skulle gå ned så mye denne uka heller, fordi vi har kost oss skikkelig i helga. På lørdag hadde Ingrid booket meg til overraskelsestur. Vi utforsket Tjuvholmen og Aker Brygge - spiste lunsj på Meatmarket, middag på Onda, frokost på The Thief og is på Paradis - og i tillegg middag hos moren til Ingrid på søndag. Jeg har ikke spist overveldende porsjoner noen steder, men ingenting har jo vært direkte slankemat.

Ikke har jeg fått gått tur hver dag de siste to ukene heller. Jeg syns ikke akkurat jeg er et dårlig menneske av den grunn - jeg har vel gått 3 eller 4 ganger i uka - men det er så forbanna kjipt å gå tur nå, selv med gode klær. Det er kaldt som f, og jeg tror jeg har en eller annen slumrende halsbetennelse eller noe, som bestemmer seg for å melde sin ankomst etter to kveldsturer på rad i 7 minus. Et par dager innenfor husets fire vegger er alt som skal til for at jeg er bra igjen. Da blir jeg ikke akkurat topp motivert. I tillegg er det alltid noe som gjør at det er vanskelig å få tida hver dag, uten at det blir altfor seint - det er viktig å ha litt tid med sine nære og kjære også. Men: jeg har likevel et bedre treningsvolum enn før, og middels rask gange forbrenner sine kalorier det også.

Så alt i alt: Jeg er fornøyd, og ting går rette veien!

Vanskelig å lykkes, lett å feile!

I dag viste vekta 144,4 kg. Det er opp 1,1 kg siden forrige uke, men det er ikke vanskelig å forstå hva som har skjedd. Jeg har gått "bare" tre turer denne uka, dels på grunn av tid, og dels fordi jeg har hatt vondt i halsen som har blitt verre når jeg har gått ute. Etter noen dager med litt lavere tempo, så er jeg mye bedre i halsen, så i går gikk jeg en rolig timestur som en ny start. Likevel har jeg klart å være flink med mat på hverdagene, men fredag, lørdag og søndag tok det av litt. Kanskje aller mest på fredag, hvor jeg spiste litt mye pizza på en familiemiddag. Så var det et julebord på lørdag, og i går spiste vi middag ute. Da er det vanskelig å holde telling med kaloriene, og lett å la tvilen komme mine egne lyster til gode.

Likevel - jeg er fortsatt optimist, og må bare stå på hardere denne uka her!

Pangstart!

Da er den første (og letteste) uka over, og jeg har gått ned 1,9 kg til 143,3. Det er en pangstart! Jeg har gått minst 5 km tur 5 av 7 dager, og de to resterende dagene har jeg henholdsvis jobbet meg god og svett på jobben og svømt i 45 minutter. Jeg har spist normalt, men holdt meg til 2500 kcal. Jeg har ikke følt meg sulten eller tom for energi, men har tvert i mot klart å spise meg mett. Det mest utfordrende er søtsuget, og ennå er det litt utfordrende å presse seg selv ut på tur. Samtidig har jeg fått meg ny app - mapmywalk - som enkelt og greit sporer turen min og gir meg relevant statistikk tilbake. Det er litt motiverende når du ser hvor fort du går gjennom løypa, hvor du har gått, hvor mye stigning du har hatt til sammen og så videre.

I tillegg har jeg oppdaget at en ny blogg som viser hva du kan oppnå med god motivasjon: Carine, ei venninne av meg, brakk nakken i fjor sommer, og har nå begynt å blogge om sine erfaringer på plutseligrullestol.blogg.no. Anbefales virkelig!

Godt i gang!

Da har tre dager passert med strammere regime, og det går godt! Både mandag og tirsdag gikk jeg/vi tur én time. I går var det offisiell åpning av Hurdal skole og kultursenter, så da gikk jeg nok rundt der i forbindelse med rigging og lignende til at jeg kunne droppe turen. Jeg ble omtrent like svett!

Jeg har også klart å holde kaloritaket mitt med god margin. Jeg har ikke spist mer enn 2500 kcal noen av dagene, selv om jeg tok et lite stykke bløtkake i går. Jeg teller ikke kalorier for gåturene i forhold til kosthold, men vet at jeg forbrenner opp mot 800 kcal per tur. Likevel har jeg spist meg god og mett. En stor del av grunnen til det, er selvfølgelig at Ingrid har lagt seg i selen for å lage smarte middager som metter uten å være kaloririke. For første gang i livet har jeg også tatt med meg middagsrester til lunsj på jobb!

Jeg vet godt at den første uka ikke er den vanskeligste, men det er egentlig sånn at hver dag er vanskelig når du skal ha kontroll på kosten. Det er derfor jeg gikk opp igjen. Jeg er spent på hva vekta viser på mandag, men jeg er ganske sikker på at utviklingen har gått rett vei!

Godt nytt år!

Jeg har ikke noe nyttårsforsett, men rent praktisk er det fint å vente til etter jule- og nyttårstida med å gå ned i vekt.

Jeg har derfor bestemt at dagen i dag er starten på Den Nye Tida, hvor jeg igjen vil registrere kalorier og drive med regelmessig fysisk aktivitet.

Vitale data i dag:

Vekt: 145,2 kg
Midjemål: 154 cm (ca)
Overarmsmål: 41 cm
Lår: 68 cm

Til min store overraskelse har vekta faktisk vært stabil gjennom jula - jeg veide rundt 146 kg da den tok til, og har altså heller gått litt ned enn opp. Likevel: Jula har bestått i alt for mye fråtsing, og lite fysisk aktivitet.

For å få til nok fysisk aktivitet vil jeg heller prøve å gå raskt 30-60 minutter daglig, enn å prioritere hardtrening noen ganger i uka. Jeg tenker at hardtrening får være en bonusaktivitet, fordi det er gøy.

Jeg står ikke alene i dette - samboeren min og jeg er et lag. Dette skal vi klare!