Tidsklemma og ferietid

Jeg var håpefull før jeg gikk på vekta i dag. Jeg trodde nemlig jeg hadde hatt grei kontroll, selv om jeg ikke telte kalorier. Slik gikk det ikke. Vekta viste 135,6 kg i dag, som er opp ca 1 kg fra forrige uke. Det demonstrerer for meg at det bare er en systematisk tilnærming som funker - vi har lett for å lure oss selv. Men en slik systematisk tilnærming kan være krevende i en hektisk hverdag, særlig når det er krevende dager på jobben. Selvkontroll er etter alt å dømme en begrenset (men fornybar) ressurs, og når du skal løse litt større utfordringer på jobb enn du er vant med, samtidig som du har et hjem å holde i orden og må få hverdagen og 17. mai til å gå opp med samboer og barn, så er det ekstra utfordrende å disponere selvkontrollen rett. Jobben er gøy, og familielivet er et sant eventyr. Samtidig betyr det at andre mennesker er avhengig av deg, og for meg betyr det at jeg må legge om rutinene mine. Da må jeg finne opp nye måter å forenkle hverdagen på som gjør det lettere å holde et fornuftig vektregime.

Men dette er bare halve historien. Denne uka her har jo ikke bare vært hektisk, den har også vært veldig sløv. Med en gang pinsen kom så var det naturlig å gire om og la livet trille av gårde i fri. Og da er det i hvert fall ingenting som føles bedre enn å bare ta ting som det kommer og ikke planlegge. Men slanking krever planlegging - konstant, allestedsnærværende planlegging.

Dette er en ond planleggingssirkel, som bare fostrer evig dårlig samvittighet. Jeg tror løsningen ikke er å tvinge meg selv til å gjøre alt slik som jeg gjorde det før, men å utfordre meg selv til å finne nye løsninger, nye smarte triks og rutiner som forenkler hverdagen. Jeg har vært litt lat, og har trodd at alt kunne gjøres som før. Det kan det ikke. Jeg har ikke tenkt ferdig, men jeg tror forsommeren og sommeren skal brukes til å fostre et nytt dagliglivs slankerutiner, sammen med samboeren min. Det tror jeg blir en artig og koselig utfordring å ta!

Litt framgang igjen!

Forrige uke: 135,6. Denne uka: 134,5! Det er framgang. Nå er nok mesteparten av dette litt "kunstig", siden jeg hadde spist og drukket mer i dagene før forrige veiing, men det er likevel på rett kurs igjen. Nøkkelen er nok mest at jeg har vært i mer fysisk aktivitet. Det betaler seg, med andre ord, selv om jeg ikke har vært like nøye med å telle kalorier denne uka heller.

En uke på kanten av stupet

De siste 7 dagene har jeg levd på kanten av stupet i forhold til vekt og kaloritelling igjen. Sist fredag hadde vi venner på en 4-retters middag som var helt fabelaktig, og på lørdagen gikk vi ut. Da mandagen kom, viste vekta 135,6 kg, mens livvidden sto stabil på 143 cm. Mye kveldsjobbing har bidratt til at jeg ikke har trent noe siden onsdag i forrige uke. Det er med andre ord på tide å bli flink igjen, før de dårlige vanene får satt seg!

Nå teller jeg kaloriene i frokosten min, og etter jobb i dag skal jeg trene igjen. Jeg merker at jeg primært kjemper mot vektoppgang nå, og at jeg ikke ennå har kommet dit at jeg klarer å gå ned i vekt. Jeg håper jeg klarer å snu det etter hvert, men jeg vet av erfaring at sommeren kan bli krevende. På den annen side - sommeren gir også mer naturlig aktivitet, som i hvert fall kan bidra til å holde vekta i sjakk.

På det jevne igjen

Jeg har hatt en litt for god helg, og det merkes på vekta. 133,8, opp 0,3 kg. Jeg har svingt opp og ned rundt 133,5 kg nå den siste måneden. Jeg er i og for seg ikke så misfornøyd, fordi jeg har klart å komme inn i gode treningsrutiner. Samtidig bør jeg nå etter hvert klare å ta meg i nakkeskinnet og begynne nedgangen. Jeg vil tross alt ned tjue kilo på et eller annet tidspunkt, og da må jeg komme i gang.

Det er rett og slett litt latskap, må jeg innrømme. Det er et ork og litt i veien for mye god sosial samhandling å drive å taste inn kalorier hele tida. Samtidig vet jeg at det er den eneste veien til Rom for meg nå - å holde igjen når sultfølelsen tar overhånd.

Denne gangen har jeg i hvert fall ikke gitt opp, selv om det er fristende, og det er jeg fornøyd med!

Ørlite framgang!

133,5 viste vekta i dag. Det er 0,1 kg mindre enn forrige uke, og jeg klamrer meg til optimismen! Jeg burde gått ned mer, men jeg har i det minste klart å stanse vektoppgangen for denne gang. Jeg vet jo godt hvorfor det ikke har gått bedre; selv om jeg trener regelmessig nå, så har jeg ikke helt klart å stoppe med å kose meg i helgene. Men kosen er mer fornuftig, og det skjer i mye mindre grad at jeg spiser meg stappmett eller spiser snop. Jeg har altså fått et mer avslappa forhold til mat igjen, og det er bra.

Jeg holder vekta

133,6 er dagens vekt - 0,2 kg mer enn forrige uke. Det er helt greit, med tanke på at jeg har vært ganske sosial og har brukt mye tid på å ommøblere leiligheten for å gjøre plass til samboer og barn! Vi har fått til mye på kort tid, og har lagt grunnlaget for en del rutiner og planlegging som jeg tror vil gjøre det enda enklere å gå ned i vekt over tid. Med andre ord en god investering i vekt-framtida (for ikke å snakke om at det generelt er veldig hyggelig)!

Denne uka skal jeg gjøre en fornyet treningsinnsats - én trening forrige uke ble litt i minste laget - selv om det er ei krevende tid på jobb og i forhold til andre ting jeg gjør utenfor jobben. Men: Den som intet våger, intet vinner?

Framgang på noen fronter!

Siste uka har det stått ganske stille vektmessig - jeg er nå på 133,4 kg. Det er ikke så rart; det har vært en uke med hotellseminar og spesielle middagsaktiviteter. Jeg har likevel klart å komme i gang igjen med trening etter påskeferien, noe jeg er ganske fornøyd med. Ikke like fornøyd med at jeg har spist litt snop et par ganger, men jeg har i hvert fall klart å holde vekta sånn passe stabil siden sist uke. Da har jeg gått ned ca 1,5 kg siden jeg begynte på'n igjen.

Det som imidlertid er en veldig god nyhet, er at jeg har fått redusert midjemålet med 3 cm - fra 146 til 143 cm! Siden magefettet er det farligste, er jo dette veldig bra. Jeg bør klare å gå ned i vekt også, men i det minste har jeg nok fått en positiv helseeffekt siste måneden, og det er jo ikke så verst.

Jeg må altså stramme opp litt denne uka, men i det minste er det ikke vits i å bli nedfor over at det har gått litt treigt på vektfronten!