10 kg-merket er passert!

Vekta i dag brakte en gladnyhet. Der forrige ukes måling var et "tilbakeslag", så er kursen gjenoppretta i dag. 133,4 kg veide jeg, noe som er 10,5 kg ned fra da jeg begynte med Slankekorpset. Det er 1,9 kg ned fra forrige uke, men 1 kg ned fra vekta for to uker siden - så i snitt har jeg gått ned 0,5 kg i uka. Det er helt perfekt!

Jeg har klart å prioritere trening i en ellers trang uke, og selv om jeg ikke rakk spinning, så har jeg altså likevel klart å holde meg såpass i skinnet ellers at det har ført fram. Denne uka blir også krevende i forhold til trening. I dag skal jeg for eksempel i generalforsamling i borettslaget kl 1800 - jeg får stålsette meg; de som kjenner meg vet at jeg har lite til overs for hvordan styret her driver sakene våre, men jeg skal nøye meg her med å si at jeg kommer til å trenge endorfinene etter trening for å komme meg gjennom møtet, så jeg får se å finne tid til trening. Fysioterapeuten har gitt meg streng beskjed om å kutte noe på lengden av styrketreninga, og heller prioritere noe mer stabilitetstrening én gang i uka og kun styrke den andre gangen.

Onsdag rekker jeg nok spinning, men hvordan jeg skal få tid til styrke på fredag er et åpent spørsmål. Jeg skal ned til Kristiansand for å hjelpe Vest-Agder SV med sitt valgkampseminar. Men det går vel på et vis - alt går bare man har vilje!

Sweet dreams

Deilige, yndige, herlige, vakre, smakfulle sukker! Gele rullet i sukker, sjokolade med krem! Jeg sprakk så inderlig, og det var herlig! Til å begynne med...

Sånn drømte jeg i natt. Det er lenge siden jeg har hatt sprekke-drømmer nå, men i natt veltet jeg meg i smågodt. Og det var helt fantastisk - omtrent det første sekundet. Så vellet skyldfølelsen inn over meg, og jeg sank ned i skammens hull fortere enn du kan si "Fedon", og en av mine første tanker var at jeg måtte blogge om det.

Heldigvis sprakk jeg i drømme, og heldigvis drømte jeg at jeg sprakk. Det er god medisin mot ekte sprekking å være gjennom den skyldfølelsen på ufarlig vis. Jeg føler meg godt forsikra nå.

Hvem er sunn?

VG melder i dag at det er bedre å være tykk og sunn enn tynn og utrent. Bakgrunnen er at det er usunt med det fettet som legger seg inne i blodårene, og som du forbrenner ved langvarige mosjonsaktiviteter. Tynne sofapoteter er derfor mindre sunne enn pæreformede mosjonister. Leser man artikkelen ser man at det er mer komplekst enn som så, men hovedbudskapet er at forskjellene er utapå. Og det er et viktig pedagogisk budskap: Du er ikke nødvendigvis usunn og lat fordi du er overvektig. Samtidig bør ikke vi som har noe ekstra å bære på av den grunn slå oss på brystet og tro vi automatisk er sunne fordi vi trener litt. Det kommer an på helheten i livsstilen din. Du kan jo også - som meg - ha levd et fryktelig usunt liv som du så jobber med å snu.

Men kanskje dette og lignende saker kan være en tankevekker for alle fedmistene der ute - de som nedvurderer deg på bakgrunn av hvordan du ser ut, ikke hvem du er. Det er lov å håpe.

Tilbakeslag?

135,3. Opp 0,9. I motsetning til på børsen, så er jeg lite fornøyd når kursen stiger. Etter forrige ukes suksess har jeg altså gått opp nesten en hel, fordømt kilo. Sånn er det lett å tenke, og jeg skal innrømme at en del av meg gjør det. Men samtidig er det viktig å holde hodet kaldt, lene seg tilbake og reflektere litt over hva det er som egentlig har skjedd?

Jo, først gikk jeg jo ned veldig mye på én uke - 1,9 kg gikk jeg ned fra 9. til 16. mai. Det er solid, og alt for mye. Da er det egentlig bare sunt at jeg går opp 1 av de kiloene igjen, sånn at snittet blir i underkant av 1 kg i uka. Fortsatt ligger jeg foran skjema.

Dernest er det jo også sånn at jeg har hatt en uvanlig uke, med mye eksamenslesing og mindre fysisk aktivitet. Selv om jeg har trent, har jeg ikke fått gått den halvtimen/timen jeg pleier å gå på tirsdag og torsdag. I tillegg har det blitt færre og mindre regelmessige måltider. Derfor blir det deilig å komme inn i den mer vante tralten nå, med litt fastere skjema. Selv om denne uka her byr på mye møteutfordringer, så har jeg nå lært meg å takle dem matmessig - utfordringa blir å få treningstidene til å gå opp, men jeg er optimist.

Det er altså ingen grunn til panikk, selv om vekta altså har økt mer på én uke enn noen gang tidligere i slankekorpsets to måneder lange historie...ikke sant?

Det gode liv på landet

I går og i dag er jeg på besøk hos et vennepar som disponerer sin families småbruk på landet. Det er utrolig deilig. Ikke noe kjas og mas, og masse grønt på alle kanter. Det er utrolig deilig å bare ta den mentale pausen.

Det utfordrende er selvfølgelig å holde kontrollen over matinntaket. Jeg får ikke veid maten ordentlig, og må basere meg på tommelfingeranslag over hva jeg får i meg. Jeg tror det har gått bra, men jeg er litt spent på hva som møter meg når jeg går på vekta i morra. Siden jeg gikk ned så mye til forrige uke, regner jeg med at jeg har gått opp litt. Jeg bare håper det ikke er for mye.

Men den tid, den sorg. Enn så lenge nyter jeg naturen og friheten her ute!

Eksamen

Som jeg kanskje har nevnt før, så er jeg gal nok til å prøve å ta jussen ved siden av doktorgraden - til min veileders store bekymring. Jeg kan imidlertid røpe at jeg gjennomfører jussen som skippertak par excellence. Denne uka har jeg to eksamensdager i JUR4000 - eller 4. avdeling på jussen. Dette er siste fellesdel, før siste året er to 15 studiepoengs kurs og en 30 studiepoengs masteroppgave. Jeg har stort sett lest litt på t-banen og som dolektyre, men jeg har også brukt 1. mai-helga (huff) og nå også 17. mai til å lese. I tillegg har jeg brukt to lesedager på jobben (som vi får lov til i staten når vi tar eksamener). Men til sammen blir ikke dette mange effektive lesedager.

Lesedager kan være en trussel mot det gode livet jeg har begynt å leve. Det er lett å overse kostholdsreglene og ikke minst opprettholde treningsregimet. Men med så minimalt med lesing som jeg har gjort, går det greit. Jeg har klart å trene, og ikke minst har jeg unngått alle høytidsdagsfristelsene som 17. mai og 1. mai innebærer. Men jeg gleder meg til dette er ferdig. Da kan jeg gå løs på andre ting som jeg nå har fått litt dårlig samvittighet for.

Utfor stupet!

Hei å hå! I dag ramla jeg nedover til 134,4 kg. Det betyr at jeg har nådd vektmålet mitt for inneværende kvartal (135,4) halvannen måned før tida. Det er gøy, men også litt skremmende. Ikke minst er det overraskende, siden jeg trodde laiven jeg var på ikke akkurat kom til å virke slankende. Men det gjorde den altså.

Nå kan jeg starte nytt vektprogram, sier vektklubb.no, men jeg er litt usikker. Skal jeg virkelig forrykke mitt fine skjema, med fire kvartaler i året? Alternativet er kanskje å hvile på mine laurbær, og det kan vi jo ikke gjøre. Så da blir det nytt mål: 5 kg 13 uker fram i tid.

Yeah!