Inn i høstferien på rett kurs!

Da er det måledag igjen! Jeg skal innrømme at jeg ikke har telt veldig nøye hver dag i uka som har gått, men jeg er ganske sikker på at jeg har truffet stort sett hver dag. Resultatet er at jeg har gått ned ytterligere 0,4 kg, til 144,5 kg. Det betyr at jeg ligger akkurat på banen for å gå ned 5 kg på tre måneder.

I tillegg har jeg målt noen andre ting i dag:
Midje (2 cm over navlen): 152 cm - ned 2 cm fra sist.
Overarm: 39 cm - ned 2 cm fra sist.
Hofte: 128 cm - opp 4 cm fra sist (antakeligvis litt målefeil).
Lår: 73 cm - ned 1 cm fra sist.
Bryst: 126 cm - ned 7,5 cm fra sist.

Med unntak av midje målte jeg alt det andre 28.07. Midjen målte jeg 28.07 og 25.08, og jeg har nå totalt gått ned 5 cm rundt midjen. Det er storveis!

Jeg gikk også en lang tur rundt Nøklevann sammen med en god venn denne uka. Det var deilig å gå litt lengre og holde koken oppe et par timer - det er lenge siden sist. Jeg betalte for det ved å få blemmer og bli sår under føttene, så det tok et par dager før jeg klarte å gå til toget igjen. Likevel - det ga mersmak!

Jeg tror jeg får lagt inn litt fysisk aktivitet i høstferien også, selv om jeg trenger å ha det litt sløvere - litt lavere tempo denne uka.

Vi skal legge ut bilen jeg har hatt på Eidsvoll Verk til salgs i dag, og jeg håper jeg får solgt den relativt raskt, slik at jeg kan kjøpe ny (og billigere) bil til å ha der. Så lenge jeg ikke har bil der, må jeg kjøre tur-retur Drammen selv, og det blir det mindre fysisk fostring av.

Endelig under 145 igjen!

I dag viste vekta 144,9 kg. Jeg veide meg nok litt seint på dagen i forhold til tidligere, og det spiller nok inn på variasjonen. Men det er deilig med litt selvbedrag innimellom!

Jeg tror nok ikke dette er noen grunn til å hvile på mine laurbær. Dette er i beste fall ned 0,5 kg på to uker, og det er litt snauere enn jeg foretrekker. Jeg har skeia ut nok den uka som har gått - med god frokost og lunsj på konferanse på fredag og fest på lørdag med etterdønninger av sjokolade og chips på søndag. Denne uka her må jeg holde telling med kaloriene og være flink til å være fysisk aktiv. I morgen har Egil invitert meg på tur rundt Nøklevann, og det blir deilig (og slitsomt). Det er lenge siden jeg gikk over mila nå, men jeg håper og tror at de siste par månedenes turer har gjort meg bedre rustet til en lengre gåtur. Det blir bra!

Jeg har også fått tilbakemelding fra legen på batteriet mitt med blodprøver og lignende som jeg tok for å sjekke helsa. Tilbakemeldingen var at blodprøvene mine var "slett ikke verst", at jeg hadde normal EKG og at jeg hadde litt høyt blodtrykk. Jeg er fornøyd med at jeg med andre ord bare har én risikofaktor å forholde meg til og jobbe med å få ned!

Vektvariasjonens uutholdelige uforutsigbarhet

I dag gikk jeg på vekta med godt mot. Jeg følte at jeg hadde vært flink gjennom uka og i liten grad spist for mye. Jeg kan ikke garantere at jeg har klart å holde meg innenfor 2500 kcal hver dag, men jeg tror jeg har ligget ganske nær rent gjennomsnittlig, mosjon tatt i betraktning. Jeg håpet at i dag var dagen da jeg skulle bikke under 145 kg.

Jeg gikk på vekta med sitrende forventning, og så at den sto på... 146,8 kg! Jeg hadde gått opp 1,4 kg fra forrige uke.

Det var litt som et knyttneveslag i magen. Det er ganske interessant at en av mine første tanker var at jeg like godt kunne gi opp, hvis det var sånn det skulle være. Den ga seg heldigvis fort - rasjonelle meg overstyrte ungen i meg og sa at det er sånn det er. Og jeg vet det godt.

For hvis du tenker etter, så skal det godt gjøres å gå opp 1,4 kg på en uke i reell vektøkning. 1,4 kg tilsvarer 9800 kcal - eller 1400 kcal per dag. Hvis du i tillegg tar med at jeg på 2500 kcal spiser et sted mellom 500 og 700 kcal mindre enn det jeg trenger for å holde vekta, så måtte jeg altså i utgangspunktet spist ca 2000 kcal ekstra per dag for å gå opp så mye. Det er for eksempel 10 halvlitere øl eller 400 gram sjokolade eller en grandiosa, en quarter pounder fra mcdonalds og en cheeseburger. I tillegg til et normalt dagskosthold! Hver dag!

Så jeg tror dette - i hvert fall mesteparten - havner i kategorien for kroppens naturlige variasjoner. Jeg merker meg at jeg på mandager hvor jeg har stått opp tidligere enn de andre mandagene jeg har veid meg har veid mer. Det kan være noe med væskebalansen. Uansett er det ergelig, men jeg må bare bite tenna sammen og satse på at det går bedre neste uke!

Fremad!

Jeg forberedte meg på at denne uka måtte jeg skrive nok en trist post om at det ikke hadde gått bra. Jeg gikk ned så mye i forrige uke, at en brems ville være naturlig, og i tillegg har jeg vært litt uvøren med mat, drikke og telling i helga. Vi fikk masse gode epler av naboen, og da lagde Ingrid masse deilig apple crumble.

Stor var derfor overraskelsen da jeg gikk på vekta i dag, og den viste 145,4 kg. Det er nemlig ned 0,5 kg fra forrige uke!

Faksimile: vektklubb.no

Som du kan se av diagrammet over, så har det gått rette veien ganske raskt, og det kjennes deilig! Ingrid mener hun kan se det på meg, og jeg synes jeg ser det selv også. Det gir mer motivasjon til å følge opp tett også framover. Jeg vet at det vil bli tøffere, men samtidig er det ganske fint at det er en viss balanse i det hele: Lett når vekta er som verst, tøft når vekta begynner å bli bra.

Svisj! Nesten 2 kg ned.

Kroppen er en sånn passelig uforutsigbar ting. Etter at jeg i forrige uke gikk opp 0,4 kg, har jeg denne uka gått ned 1,9 kg. I snitt har jeg da gått ned 750 gram i uka de siste to ukene, og det er innafor, syns jeg - selv om det altså har blitt et kraftig rykk nedover denne uka.

Dermed veier jeg i dag 145,9 kg. Jeg har dermed allerede nådd målet jeg planla for månedsskiftet oktober/november - med veldig god margin. Det føles utrolig deilig og motiverende.

Jeg har stort sett vært flink til å passe på den siste uka. Når jeg ikke har kunnet/orket å måle/veie/telle, så har jeg heller prøvd å spise fornuftige mengder. Jeg har ikke klart det hele veien - taco på fredag var en prøvelse. Men stort sett har det gått greit, og nå har jeg fått uttellingen. Jeg hadde ikke klart det uten å ha en fantastisk partner, motivator og kjæreste i Ingrid.

Svimmelheten har også nesten gitt seg. Jeg kjenner bare en liten ørhet når jeg er veldig sliten og stressa, og ikke har spist noe særlig. Til gjengjeld fikk jeg skikkelig vondt i venstrefoten igjen i går etter å ha støvsugd og vaska noen timer på lørdag. Nå er det nesten over, takket være litt medisin, og jeg regner med å kunne gå til toget i morgen som vanlig.

Mitt neste mål er å komme under 141 kg innen 01.12. Med dette utgangspunktet bør det absolutt være mulig! Jeg tror det er viktig å sette seg moderate mål, fordi risikoen for skuffelse da blir mindre. Jeg kan heller la meg positivt overraske!

Motivasjon og statistikk

Denne uka gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet - opp 0,4 kg til 147,8 kg fra forrige uke. Ja, jeg har skeia ut litt - jeg drakk totalt 4 øl og ett glass hvitvin i helga, og spiste kanskje litt mer kjøtt på lørdag enn jeg burde. Samtidig har jeg gått til toget flere dager i uka, og totalt hver dag vil jeg normalt få i meg mellom 700 og 1100 kcal mindre enn jeg trenger for å holde vekta stabil. Jeg burde altså bare ha gått ned mindre enn normalt hvis jeg hadde skeia ut litt, så lenge det ikke var mye.

Dette kan være utfordrende for motivasjonen, fordi du må se på hver enkelt dag som et eget prosjekt som må fullføres. Da er det viktig å kunne ha noen ting å se fram til hver uke. Samtidig vet jeg logisk at det kan være gode grunner til at jeg gikk litt opp akkurat denne uka, selv om jeg var flink. Noen mulige forklaringer:

• Det handler om statistikk. Vektmålinger hver uke vil også være utsatt for tilfeldige variasjoner. Det bør være den langsiktige trenden som går nedover. 
• Det handler om hva jeg spiste og drakk kvelden før. I går spiste jeg pizza, og det er ofte mer salt - og binder væske. 
• Det handler om at kroppen kanskje omstiller seg i rykk og napp. Jeg har gått ned nesten 5 kg på fire uker, og da har kroppen kanskje behov for å holde på det verdifulle fettet. 

Heldigvis målte jeg også livvidde denne uka, og den var ned 3 cm siden forrige måling for 4 uker siden!

Full fart og sjøgang

3 uker er tilbakelagt, og det går for full fart nedover. Jeg veier nå 147,4 kg, og har da gått ned 4,8 kg siden starten. 1,4 kg den siste uka. Det er i meste laget, egentlig, men jeg føler ikke at jeg har sultet meg eller overdrevet. Når utgangspunktet er over 150 kg, så er det kanskje heller ikke så rart at det er mye i starten - sånn har det vært hver gang jeg har slanket meg, og så har tempoet gradvis avtatt.

Samtidig har jeg blitt litt eldre, og kroppen har det tungt med å være tung. I uke nr 2 sleit jeg med føttene mine, som ble bra på et blunk med litt medisin. Denne uka har jeg hatt noen svimmelhetsanfall - det har kjentes som skikkelig sjøgang. På fredag hadde jeg et som varte og rakk, så jeg dro på legevakta. De sjekket blodtrykket (fint, selv om det var litt høyt), blodsukker (normalt), og puls. De mistenkte altså ikke noe alvorlig, men hadde en rekke hypoteser om hva det kunne være. Øreinfeksjon, krystallsyke, lavt energinivå pga slanking, stress, m.m. Beskjeden jeg fikk var å ta det med ro, og gå til fastlegen - som jeg alt hadde bestilt time hos.

Etter et døgn mer eller mindre rett ut på sofaen, så var svimmelheten nesten borte. Vi gikk en rolig, fin tur her i går og så på kunstutstilling på hver side av elva. Kjente noe innimellom, men ellers var det helt fint.

Jeg er glad for at jeg tar det ganske med ro og trapper opp fysisk aktivitet litt gradvis. En halvtimes halvrask gange om dagen 3-4 dager i uka mener jeg bør gå helt fint, så det kommer jeg til å fortsette med, men jeg passer på å lytte til beina og føttene mine. Heldigvis blir det lettere for hver uke som går, siden musklene og leddene mine etter hvert venner seg til det og belastningen blir mindre og mindre. Sånn sett håper jeg at jeg kan fortsette å gå ned med litt tempo en måned eller to til - det er deilig å kaste av seg det som tilsvarer en tyngre og tyngre tursekk!