mandag 14. mars 2011

Forfallets eksponentielle utvikling

Da nærmer dag 1 seg slutten, og jeg har overlevd. Faktisk har det egentlig gått ganske greit. Men takket være manglende planlegging fra min side, så har jeg vært unødvendig lenge sulten i dag, og får en for stor middag. Ikke smart å ligge unna mellommat mellom lunsj og middag - særlig ikke når du skal sitte i to timer på driftsstyremøte 30 cm unna fatene med Maryland Cookies (jeg er ikke så glad i dem, men sjokoladelukta hjalp ikke på sultfølelsen). Men det er viktig ikke å spise for lite heller.

Jeg har også vært flink og gått der hvor jeg kunne gjort noe annet en del i dag. Det er ikke mye, men jeg gikk i stedet for å ta trikken to holdeplasser, gikk fra Trosterud til Lutvann skole og tok trappene i stedet for heisen - ja, også opp til 11. etasje (egentlig 13.) i blokka mi. Og det ga meg viktig lærdom. Siden jeg fikk knetrøbbel i oktober (antakeligvis på grunn av feil- eller overtrening), så har jeg brukt unnskyldningen det ga meg til å bevege meg mindre. Og lenge gikk det ganske greit, men etter at jeg i tillegg tråkka over i Danmark for tre uker siden har det tydeligvis gått raskt nedover. I oktober svømte jeg 2100 meter på en time, og tok trappene i blokka uten store vansker. Nå i dag krangla muskulaturen mellom skulderbladene (på flatmark) og i korsryggen (i bakke) bare jeg gikk noen få hundre meter, og kneet krangla på vei opp trappene i blokka. Jeg er ikke fornøyd, for å si det mildt. Men jeg er klok av skade, så i stedet for å gå rett på ekstremtrening, så skal jeg bestille time hos fysioterapeut i morgen, og få noen gode råd om hvordan jeg skal trene for å få mest mulig nytte for minst mulig skade.

Ja, og så har jeg kjøpt batterier til badevekta i dag, så i morgen faller dommen: Hva er utgangspunktet jeg skal jobbe meg ned fra? Jeg venter i spenning!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar