Spinning wheel

What goes up / most come down / Spinning wheel / got to go round

Som jeg skrev i går, så var det spinningtid. Dessverre for meg, så oppdaga jeg at det bare var spinningtimer seint på kvelden tilgjengelig på Studentidretten. Jeg booka meg likevel ufortrødent inn kl 1930 på Domus Athletica. Det viste seg å ikke være så dumt likevel - jeg hadde glemt at jeg skulle på SVs kandidatsamling i dag, og fikk nok med å utnytte tida på jobb maksimalt fram til spinningtimen (og etter timen måtte jeg gjøre ferdig et foredrag jeg skal holde i dag om møteledelse for studentforeninger i Oslo og gå innom jobben igjen for å hente noe i skriverne). Så det ble en stressende dag: Gjøre ferdig en artikkel for publisering og et artikkelutkast som jeg sendte til informantene mine + lage foredrag og så løpe av gårde til spinningtime.  Jeg rakk fram i siste liten - god og varm, i det minste.

Selve spinningtimen var bra. Instruktøren var flink, og selv om mesteparten av musikken var autotune-pop av billigste skuffe, så gikk timen raskt unna. Kondisjonen min var ikke så gal - jeg var klar for å gi ganske hardt på i de 60 minuttene timen varte. Men jeg måtte halvveis i timen konstatere at leggmusklene mine ikke var helt enige. De presterte å krampe seg til, og jeg måtte tøye litt og sykle roligere resten av timen. Som bildet viser, så var jeg kanskje litt oppgitt over akkurat dét!

Men egentlig er ingen skade skjedd: Jeg har fått blod på tann, og må tilbake for mer - om ikke annet for å bevise at jeg kan fullføre spinningtimen uten at det skjærer seg!