mandag 28. mars 2011

To beinharde uker

140,1. 140,1! Ned 3,8 kg. Det er dommen fra badevekta i dag - to uker etter starten. Og det er ganske deilig å se at det har gått nedover - for det har vært slitsomt! Jeg er fortsatt litt bekymra for at det går så fort - både fordi det blir kjedelig når det stagnerer litt, og fordi jeg har gått ned sånn i to uker. Samtidig er det kanskje litt easy come - easy go - dette er kilo jeg har lagt på meg de siste 3-4 månedene.

Men som sagt, det har vært to tøffe uker, og det er fortsatt tøft. Jeg har ikke så mye rutiner inne ennå - det tar noen uker for ting å bli rutine.

Jeg driver fortsatt og utformer treningsopplegget mitt - i dag har jeg for eksempel time for treningsveiledning på Domus Athletica, og om litt under tre uker skal jeg tilbake til fysioterapeuten for kontroll med hvordan det går med opptrening av knær og ankler. Jeg blir ikke fullt så støl etter styrketrening, og jeg klarer fint å gå i en halvtime-times tid igjen uten at det verker for mye i ryggen.

Jeg går fortsatt og er sulten innimellom. Det er jo ikke så rart. Jeg har kunnet spise en hel, stor pizza fra Dolly eller Peppe's helt på egenhånd. Da tar det tid for magesekken å krympe seg ned til 2500 kcal per dag-kosthold. Men jeg vet at det kommer, og jeg kjenner allerede at jeg lettere blir mett. Likevel må jeg fortsatt ha stålkontroll på hver eneste kalori. Jeg kan ikke stole på at øye og mage vet når jeg har fått nok, eller at jeg på rutinen kjenner til hva et måltid består av.

Slankelivet har altså ikke blitt automatisert ennå. Alt krever bevisste handlinger, og det er mentalt slitsomt. Når jeg i tillegg vet at dette prosjektet egentlig aldri tar slutt, og at det uansett kan ta så mye som to til tre år å fullføre vektnedgangen, føles det litt som å stå på bunnen av et høyt fjell og se opp på toppen. Det er tøft å motivere seg. Men hvis du setter et bein foran det andre, så kommer du til slutt fram. Det er sånn jeg må tenke. Da er det veldig hyggelig å ha folk rundt deg som oppmuntrer deg og heier på deg. Så takk så langt til de som har vært med - we're only just getting started!

3 kommentarer:

  1. Hey, så flink! Det er jo veldig vanlig å rase ned i starten. Bare man klarer å ikke slakke av fordi "det uansett går så bra", er jo fortere nedgang bare kult.

    Hurra for deg.

    SvarSlett
  2. Du er kjempeflink Christer! Vanlig å gå veldig fort ned til å begynne med, så ikke bekymre deg. Det er ekstremt mye salt i feks en pizza, når du slutter å spise så mye salt slippes alt vannet som alt saltet holdt på :) -Torunn

    SvarSlett
  3. Du har vært kjempeflink. Jeg skjønner at det er vanskelig å se enden av prosjektet, men husk at allerede om noen måneder kommer du til å merke effekten godt i hverdagen. For hver kilo som forsvinner blir det letter å være aktiv i hverdagen.

    SvarSlett