På'n igjen - til våpen, kamerater!

Jeg har gjort det så mange ganger før. Slanka meg. Men jeg har alltid gjort det på egen hånd. Og det har gått ganske bra, ganske lenge. Jeg har gått ned opptil 25 kg i ett strekk. I snitt tror jeg at jeg har slanka meg omtrent en gang i året siden jeg var 13. Til sammen har jeg nok slanka bort et par mennesker. Men på et eller annet tidspunkt sier det stopp. Aller helst hvis jeg blir syk eller skada og synes synd på meg selv - eller det skjer noe annet som bryter rutinene mine over en lengre periode.

For det å gå ned i vekt handler om å ha stålkontroll. Hvor ofte veier du frokosten din, kanskje? Jeg antar det er rimelig sjelden - hvis du er normalvektig og veier frokosten din, bør du oppsøke hjelp. Men skal du ned i vekt er det tvingende nødvendig å ha kontroll på kaloriene. En vanlig brødfrokost med tre skiver kan fort inneholde både 600 og 700 kalorier hvis du ikke passer på. Og da er du allerede ute å sykle. Så hvis stålkontrollen glipper, så skal det ikke gå lenge før du har tapt alt du vant.

Derfor har jeg lagd denne bloggen. Det er jo egentlig NM i sjølutlevering, men jeg tar sjansen. Og for å tvinge meg ennå mer til å lykkes, så skriver jeg under fullt navn. Det er jo egentlig galskap - og det betyr nok at det er enkelte ting jeg kommer til å behandle mer nennsomt her enn andre ting - men like fullt blir det altså sjølutlevering og intimitetstyranni. Hurra!

Jeg håper jo at du som leser kan få noe ut av denne bloggen også - inspirasjon, ettertanke, underholdning, hva vet vel jeg?

Så - la oss skride til verket - bli med i Slankekorpset og la oss se hvor det fører oss!

Så mandag 14. mars 2011 - a date that will live in infamy - var satt som startdatoen for dette nye prosjektet mitt. Men så langt, bare noen få timer inn i dagen, har det blitt krøll. Jeg forsov meg selvfølgelig med brask og bram! Det er ikke så smart, fordi en ordentlig frokost er viktig. Da jeg kom ut av dusjen oppdaga jeg også at badevekta hadde konka ut. Ikke misforstå, den skrek ikke ut i skrekk, og prøvde heller ikke å rømme gjennom inngangsdøra. Men batteriene hadde gått. Så jeg vet ikke hva jeg veide i dag. Det er litt dumt, for da vet jeg ikke hvor jeg startet. Men jeg får heller ta det i morgen. I stedet målte jeg livvidden. Den skal måles to centimeter over navlen, og på Kaptein Vom, som jeg i dag har bestemt meg for å kalle magen, er det nok å ta av. Jeg ble litt forskrekka da jeg fant ut at målebåndet bare var akkurat langt nok: 151 cm var målet. 29 til, og jeg er like brei som jeg er høy. Antakeligvis veier jeg litt over 140, og i morgen får vi svaret på det.

Uansett forsovelse og badevektsvikt, jeg bestemte meg for å være flink gutt, og for å veie frokosten min og føre inn resultatene i dagboka mi på VGs vektklubb, som jeg bruker til å holde oversikten. Jeg vet at jeg skal holde 2500 kalorier per dag, så det er jo ingen hemmelighet hva som trengs.

Altså: Frokosten er unnagjort, og det er på tide å gå løs på dagens dont! Velkommen til Slankekorpset!