Ka e det som æ drømme om/Eg vil pule meir!

Eg vil pule meir! Det var fyndfrasen Kristian Fjellanger kom med da han kåserte for Oslo SVs årsmøte om slanking og forklarte hva motivasjonen hans var. Det var herlig ærlig, og jeg synes den ærligheten er et godt utgangspunkt for å snakke om slankemotivasjon.

For min del er en viktig begrunnelse for slanking de mange små og litt mindre små tingene som er utfordrende i hverdagen, og som andre slipper å ofre en tanke.

You might say I'm a dreamer

Jeg drømmer om å kunne svinse inn i en hvilken som helst klesbutikk uten tanke for om de har min størrelse. (Og ja, jeg har liksom følelsen av at det må svinses i klesbutikker - det er sånt tynne folk gjør.) Og dermed kan jeg lettere kle meg med stil og schwung, leke med ulike stiler og føle meg fresh og som en mann av tiden. (Ok, litt heftig påsmurning her nå, men jeg føler meg inspirert.)

Jeg drømmer om å kunne gå i dusjen på Tøyenbadet, uten å måtte høre småbarn utbryte "Oj! Han var tjukk!" og måtte forklare dem at neida, jeg er bare julenissen på ferie. (Og tåle sinte foreldreblikk etterpå.)

Jeg drømmer om å kunne bøye meg for å knytte skolisser uten å miste pusten.

Jeg drømmer om å slippe å høre "du er nok ikke min type" og måtte gjette på om det bare er fedmen som er årsaken, eller om det er andre ting.

Jeg drømmer om å slippe å få velmente råd om hvordan jeg kan bli tynnere.

Jeg drømmer om å slippe å ha dårlig samvittighet for å ta meg en øl eller spise lørdagsgodt.

Jeg drømmer om å kunne låne kostymer på laiv uten å måtte sy dem av gardiner først.

Jeg drømmer om å unngå å bli svett av bare en kort gåtur.

Jeg drømmer om å unngå å bli sett ned på som svak, dum, ufarlig, svært morsom, svært jovial, faderlig eller bestefaderlig på grunn av magen - og bli bedømt i større grad ut fra hvem jeg er og hva jeg gjør.

Jeg drømmer om å kunne gå på do på fly på lange reiser.

Jeg drømmer om å slippe å måtte bevise at jeg har et selvironisk og humørfylt forhold til egen fedme, og at jeg egentlig er et velbalansert og velfungerende samfunnsmedlem.

Jeg drømmer om å kunne se tærne mine (og annet) uten å måtte bøye meg fram.

Jeg drømmer selvfølgelig om å pule meir - men det gjør vel strengt tatt mesteparten av Norges befolkning til en hver tid.

Jeg er jo selvfølgelig litt skeptisk til det kontrollfreaksamfunnet vi utvikler, og som jeg nå kuer meg for ved å slanke meg. Men sosialt press er sterke greier, og jeg innser samtidig at jeg har det bedre, rent formmessig, når jeg er slankere. Så jeg slanker meg først og fremst for å kjenne meg mer energisk og for å ha en kropp det er lettere å få til å lystre det jeg vil, når jeg vil. (Prøv selv å dra på en 60-kgs sekk.) Men alle de tinga jeg har lista opp over er ting vanlige folk ikke må tenke så mye på, og som blir deilige ting ved å bli slankere.