Mageskam

Jeg tror jeg har funnet opp et nytt ord: Mageskam. Mageskam er følelsen du som tjukkas sitter med når magen din lever sitt eget liv og gjør deg forlegen. Ofte er mageskam noe som tar større plass i ditt hode enn i andres.

Mageskam er for eksempel det som skjer når genseren din glir opp og eksponerer det du har under. Forhåpentligvis en skjorte, men har du flaks så sklir den også opp og eksponerer den duvende deiligheten av en vom.

Mageskam kan også henge sammen med hvor grassalt ubehagelig det kan være at beltet ditt gnager seg inn mellom magen og resten av deg. På bildet kan du f.eks. se hvordan beltespenna mi ligger nesten horisontalt under magen min, som å be desperat om hjelp. Men jeg nekter å ha buksa over magen, og den faller av hvis jeg ikke har stramt belte. Så da får man heller ha litt vondt innimellom. Det meste blir en vane.

Mageskam er noe du som tjukkas lærer deg å leve med ganske tidlig. Jeg husker særlig to lege-episoder som vil være med meg for alltid. Det er mange leger som ser på deg med et foraktelig blikk når du kommer inn, og det tar tid å finne en fastlege man er komfortabel med. Men to leger peker seg ut. Jeg husker ikke hvem jeg var hos først, men jeg mistenker at det var den gretne legen på sesjon som kommer først i kronologien. Etter en ganske grei undersøkelse av syn og hørsel - litt defekt fargesyn, men ellers OK - skulle jeg inn til legen. Han kastet ett blikk på meg, og noterte bare nådeløst i sesjonskortet: "adipositas". Da jeg spurte hva det var, så sa han: "abnorme fettansamlinger i bukhulen". Takk for den. Allmenn helsetilstand 6 av 9, og god dag.

Den andre kjipe legeopplevelsen var da jeg var hos en eller annen lege jeg ikke husker hvem var, og klagde over at jeg hadde fått eksem på undersiden av magen. Dette må være 8-9 år siden, og jeg var ganske flau over hele greia. Hallo - eksem på undersiden av magen, hva er det for noe? Men jeg bega meg nå noe skamfullt til legen, og han fortalte meg at jeg hadde utviklet "dropmage". Eller altså "hengemage" på godt norsk. Det hadde jeg vel i og for seg konstatert ved selvsyn i speilet. Men det var et eller annet med å få det som en kjølig diagnose, uten noe mer dikkedarer, og uten at legen så behov for å høre åssen det sto til, som satte en støkk i meg jeg ennå ikke er helt komfortabel med.

Jeg har lært meg å mestre mageskammen min - stort sett. Men jeg er forfengelig, og jeg merker at jeg blir ekstra stressa hvis Kaptein Vom begynner å leve sitt eget liv og eksponere meg på en måte som virkelig understreker at jeg er tjukkas. Jeg foretrekker å ha kontroll over den eksponeringen sjøl.