Når gode råd er på billigsalg

Når du slanker deg oppdager du raskt at verden kryr av ernæringsfysiologer, personlige trenere, leger, fysioterapeuter og dess like. Ja, du innser at vi ikke trenger frykte noen helsepersonellkrise under eldrebølgen. Faktisk så har store deler av Norges befolkning den nødvendige kunnskapen for å opptre som helsepersonell o.l. I det minste tror mange det selv.

I "programerklæringen" for denne bloggen (les under bloggtittelen) har jeg skrevet at jeg vil at dere skal la velmente råd ligge. Og jeg mener det. Det er ikke fordi jeg ikke setter pris på den omsorgen dere utviser med rådene deres, den kunnskapen dere måtte sitte på eller de gode tipsene dere har plukka opp på veien gjennom egne liv. Men det er faktisk ganske irriterende likevel. Hvorfor?

Gjennom et langt liv som tjukkas (jeg fikk høre alt før skolealder at jeg var for tung, syns jeg å huske) har du hele tida måttet leve med en pekefinger opp i ansiktet. Etter hvert som jeg ble eldre og fikk bestemme sjøl hva jeg putta i meg og hvordan jeg levde, så gjorde tenåringen i meg mye dumt bare på trass. Den trassfølelsen ligger like under overflata og det skal lite til før den kommer opp igjen.

Opp gjennom åra har jeg sikkert fått tusenvis av gode råd. Jeg har hørt de aller fleste før, eller så har jeg kunnet resonnere meg fram til mange av dem. Noen ting som kommer er selvfølgelig ukjent, og det er positivt. Men det aller, aller, aller meste er ting jeg ikke trenger å høre.

Jeg sier dette fordi jeg alt har fått en del råd - noen på denne bloggen, men mest på facebook-kommentarer. Siden bloggen importeres til facebook, så er det ikke alle som leser som også har fått med seg programerklæringen. Til dere vil jeg si at dere er unnskyldt, men det holder nå.

Jeg er veldig glad for det engasjementet så mange av dere har vist i prosjektet mitt. Det er tøffe dager innimellom, og da varmer den omsorgen, omtanken og gleden fra dere som kommenterer og leser enormt. Så hvis du har våget deg frampå med råd, så håper jeg ikke du nå blir snurt over at jeg er litt skarp, og at du fortsatt engasjerer deg her. Jeg kommer til å be om råd og tips når jeg føler jeg trenger det. Men jeg må ha kontroll på denne prosessen selv. Ellers kommer jeg til å spise en stor sjokoladeplate bare på trass. Og det ønsker vi ikke, gjør vi vel?