Jeg har nettopp lest ferdig Richard Dawkins fantastiske bok "The Greatest Show on Earth". I denne boka forklarer han rett og slett hvorfor evolusjon er sant (i den grad vi kan vite at noe er "sant"), på en måte som gjør det helt åpenbart hvorfor alle avarter av kreasjonister er så håpløst tapt bak en vogn. Jeg elsker hans arrogante selvsikkerhet og vidunderlig pedagogiske framstilling av evolusjon.
Og jeg fant en parallell mellom evolusjon og slanking som jeg synes er nyttig og motiverende. Evolusjon er ikke noen god metafor for slanking generelt, men prosessene har ett viktig fellestrekk: Inkrementelle endringer fører til fantastiske resultater. Små, umerkelige forandringer fra dag til dag - generasjon til generasjon - fører til slutt til forandring. (Det samme finner vi i geologien - se på erosjon f.eks.)
Jeg tar én dag av gangen - foreløpig har denne helga gått bra. Og så satser jeg på at resultatet blir bra til slutt. Det er det jeg må fokusere på, fordi forandringen fra dag til dag er helt umerkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar